The Sin:Decay er et rykende ferskt band fra Finland som debuterer med mini-albumet Rehabilitation i disse dager. Bandet har nok hentet en god del inspirasjon fra Gothminister, Deathstars og ikke minst The Kovenant, noe som kan høres spesielt godt i "Deathlike Addiction" som til tider låter litt vel likt Kovenants "Mannequin". Dette er med andre…
For å si det som det er så er jeg ikke verdens største Blaze Bayley fan. Mine bekjentskaper til mannen begrenser seg til de to Iron Maiden skivene han "sang" på. I mine ører kan ikke Baylay synge så jeg har aldri vært inne på tanken å sjekke ut soloskivene hans. Jeg må også innrømme…
Malefice er rykende ferskt britisk band som fremfører "kommersiell" thrash/death metall med klare amerikanske røtter. Jeg tror ikke jeg er helt på jordet om jeg trekker paralleller til band som Chimaira, Machine Head og Lamb Of God. Men her og der hører en at britene også har latt seg inspirere av den Gøteborgske varianten av…
Amoral ble startet opp i Finland i 1997 og har til nå gitt ut tre album. Finnene fremfører teknisk og småprogressiv melodiøs death metal med en del hardcore elementer. Ikke en sjanger jeg er spesielt glad i eller har spesielt stor erfaring med, jeg foretrekker nemmelig min døds metall langt skitnere og råere og finner…
Striborg ble startet opp i 1997 av Sin Nanna som eneste medlem og har tidligere gitt ut fem album pluss en haug demoer og samlinger. Musikken som fremføres, eller som Sin Nanna forsøker å fremføre er stemningsbasert black metal med en del innslag av ambient. Xasthur, Mütiilation og Ildjarn nevnes som referansepunkt, men et band…
Vision Divine debuterte i 1999 med et selvtitulert power metal album som var noe ujevnt, men viste et band med mye potensial og et knippe riktig gode låter i bagasjen. Jeg har ikke hørt et kvekk av det Italienerne har gjort siden, så det kom ikke som noen overraskelse at bandet låter ganske annerledes på…
Finske Turisas debuterte i 2004 med albumet Battle Metal som endte opp med å bli ett av årets aller beste album for min del. Bandet kombinerte symfonisk ekstrem metall ala Bal Sagoth med Nordisk folkemusikk på en aldeles glimrende måte. Nå er finnene tilbake med oppfølgeren, men dessverre innfrir de kun delvis denne gang. The…
Tro det eller ei, men jeg har aldri hørt et kvekk av Nocturnal Rites før nå. Svenskene har faktisk gitt ut hele åtte album, The 8th Sin inkludert og holdt det gående helt siden 1990. Bandet startet visstnok opp som et death metal band, men spiller i dag en miks av power metal og hard…
Becoming The Archetype er et nytt bekjentskap fra USA. Bandet spiller småprogressiv melodiøs death metal med en del tonevalg som trekker tankene mot Göteborg og et band som In Flames. Men Becoming The Archetype er hakket mer brutale og som nevnt en anelse mer progressive. Jeg blir på ingen måte slått i bakken av albumet,…
At All Cost kommer fra Texas og har klart å lage et album som bare er ufattelig irriterende. Musikken høres for meg ut som en blanding av nu-metal, metal core og thrash krydret med en enormt irriterende robot-lignende clean vokal som er så jævlig at den ødelegger alt som kunne vært bra her. Tro det…
Black Majesty er et nytt bekjentskap fra Australia som fra før har to skiver på samvittigheten. Bandet spiller power metal som med litt godvilje låter som en mellomting mellom tidlig Labyrinth, Gamma Ray og Freedom Call. Tomorrowland sparkes i gang med ”Forever Damned” som er en klassisk power metal låt med forholdsvis høyt tempo og…
Evidence One er et helt nytt bekjentskap for min del. Bandet er fra Tyskland og spiller forholdsvis streit metal som ligger akkurat i overgangen, mellom hard rock og metal. Dette er med andre ord forholdsvis mykt og lett å komme inn i, men bandet opererer med en gitarlyd og en del riffing som er mer…
Jeg har aldri klart å ta helt av på Svenske Månegarm tidligere, Havets Vargar fra 2000 var et habilt album, men noe særlig mer enn det har jeg ikke hørt fra Svenskene. Bandets femte skive Vargstenen er kanskje ikke noe mesterverk, men likevel vil jeg beskrive skiva som et bra, tidvis meget bra viking metal…
Denne kom som lyn fra klar himmel. Coveret gav meg overhodet ingen forventninger og bandnavnet var fullstendig ukjent, men musikken imponerte så absolutt. Symfonisk black metal med en del horror elementer og et sound som minner svært mye om det som kom ut i denne sjangeren rundt 1998-2000. At bandet også viste seg å være…
Kamelot har levert gromskiver på rekke og rad de siste årene, men på Ghost Opera ser det ut til at bandet har begynt å gå tomme for ideer. Albumet åpner imidlertid sprekt med kongelåten "Rule The World" som er skivas soleklare ener, men både "Blücher", den nydelige halvballaden "Love You to Death", "Up Through the…
Ravencult kommer fra Hellas, men fremfører black metal med tydelige norske røtter. Det er mye her som minner om band som for eksempel Darkthrone, Carpathian Forest eller eldre Satyricon. Dette er altså iskald, men også svært groovy og til tider direkte fengende black metal. Spesielt ”Onslaught Command” og ”Commence The Burning Of Heavens” er svært…
The Wanderer And His Shadow er nok ikke like glimrende som bandets debut, men til tider byr Pantheon I på mesterlig svart metall også denne gang. For å ta det negative først så syns jeg bandet har mistet noe av sitt særpreg ved å kutte ned på strykerpartiene. Disse til tider aldeles nydelige partiene som…
Return To Heaven Denied er en skive jeg fremdeles tar frem nå og da, men resten av det Labyrinth har gjort, i hvert fall de skivene jeg har fått med meg, har vært av laber kvalitet. Med 6 Days To Nowhere fortsetter bandet nedturen og albumet har med få unntak blitt en særdeles kjip affære.…
Framferd er ett forholdsvis nystartet norsk band med medlemmer fra blant annet Alvsvartr, Grand Alchemist, Morbid Symphony og Lucid Fear. Musikken som fremføres er melodiøs symfonisk black metal. ”Æva” var låten jeg først merket meg. Dette er veldig fengende og til tider svært stemningsfull låt med både clean og grim vokal. Spesielt ”refrenget” er utrulig…
Jeg har aldri tenkt over det før, men jeg tror sannelig ikke jeg hadde hørt om et eneste black metal band fra Irland før Slidhr demoen dukket opp i postkassa. Slidhr er et enmannsband som kommer fra nettopp Irland og fremfører forholdsvis kjapp oldschool black metal. Som med de to andre demoene jeg har omtalt…
Rebirth Of Nefast er et forholdsvis nystartet black metal band fra Tyskland som i disse dager er klar med sin første demo kalt Only Death. Førsteinntrykket jeg fikk av demoen var alt annet enn bra, musikken føltes monoton, forutsigbar og fryktelig uoriginal. Greit nok, ingen kan komme å si at dette er originalt, men etter…
Portugisiske Ars Diavoli byr på seig og atmosfærisk black metal i samme gate som Leviathan og Xasthur. Musikken er godt gjennomført, men uten å tilføre sjangeren noe som helst nytt. Dette er høyst uoriginalt og i grunnen forholdsvis kjedelig. Både Xasthur og Leviathan gjør denne type black metal langt bedre så hva skal man da…
Creep Colony består av tre ungspirer i alderen 15-17 år som kommer fra Alta. Dette er bandets andre demo og viser at guttene til tross for sin unge alder definitivt har noe å fare med. Musikken er en blanding av midtempo black metal og forholdsvis rølpete rock’n roll. Noen ganger tenker jeg i retning Darkthrone…
Fredag Throne Of Katarsis fikk æren av å åpne årets festival etter at 1349 måtte trekke seg på grunn av sykdom. Med en enkelt, men effektfull dekorering av scenen i form av oppnedkors og stearinlys klarte Throne Of Katarsis å skape en atmosfære som passet bandets stemningsfulle black metal ypperlig. Bandet slet visstnok med svært…
Ep’en Enter er første offisielle utgivelse fra Drammensbandet Forbidden Forest. Bandet spiller en form for thrash metal i noenlunde samme gate som Metallica, men til tider blander bandet inn både heavy, black og doom metal så thrash er på ingen måte et dekkende begrep på Forbidden Forests musikalske verden. Jeg må innrømme at jeg sliter…
Anima Damnata er fra Polen og spiller skitten, brutal og forholdsvis teknisk death metal. Det skjer en god del i bandets musikk, men på grunn av at tempo stort sett er høyt så må en følge godt med for å få med seg alle detaljer og tekniske krumspring. Imidlertid er ikke variasjonen på topp, og…
Autumn er fra Nederland og spiller melodiøs goth metal med kvinnevokal. Det er kanskje litt drøyt å dra inn et ord som metal i samme setning som Autumn, for bortsett fra litt heavy riffing her og der så er i grunnen musikken på My New Time nærmere pop enn metal. Musikken på My New Time…
Grimm er fra Nederland og spiller i følge dem selv pagan metal, et begrep som i grunnen ikke sier en dritt. Musikken høres for meg ut som en blanding av heavy metal, folkemusikk og black metal. Heksenkringen er bandets tredje album. Til tider er slettes ikke Heksenkringen så aller verst. Produksjonen er bra, det er…
Jeg har lenge regnet Sirenia for å være det siste skikkelige goth metal bandet i Norge, men nå kan det virke som også Sirenia har kommet til et stilskifte. Det er i grunnen ikke så mange forandringer å spore, men de få som er gjort har utvilsomt betydd mye for soundet. Siden An Elixir For…
Death Cult Armageddon (DCA) ble en stor suksess for Dimmu Borgir, men personlig syns jeg formkurven pekte nedover. Albumet inneholdt mye bra og ikke minst storslått musikk, men jeg syns ikke at de rent gitarbaserte låtene holdt mål. Flere av låtene ble veldig repeterende, og var bygd rundt få riff som ved flere anledninger ble…
Jeg har aldri klart å ta helt av på Nederlandske After Forever. Bandets to første skiver bød på bra goth metal, men sammenlignet med de virkelige sjangermesterne i Tristania og Theatre Of Tragedy hadde egentlig ikke After Forever noe særlig å stille opp med. På deres to siste skiver har de gått i en mer…
Norske Throne Of Katarsis ble startet 2003 og har tidligere gitt ut to demoer. Bandet spiller old-school black metal med røtter i det tidlige nittitall, og band som Darkthrone, Burzum og Xasthur blir de mest nærliggende å sammenligne med. Skivas andre spor, ”Under Guds Hud” blir tidlig en favoritt. Låten inneholder et jævlig fengende parti…
Joseph Poole, eller Wednesday 13 som han kaller seg er kanskje mest kjent som frontmann i Murderdolls, men han har også rukket å gi ut to album med sitt eget band Wednesday 13. Dette er ikke akkurat min sjanger så både Murderdolls skivene og den forrige til Wednesday 13 har gått meg hus forbi. Imidlertid…
Det er få skiver jeg har sett mer frem til enn Supervillain Outcast de siste årene. 666 International var en genial skive som selv i dag, nesten åtte år etter, står som en påle. En skive som med alt det måtte innebære fortjener klassikerstatus. Albumet var originalt, innovativt og totalt ulikt det aller meste som…
Jeg har egentlig ingen som helst forutsetning for å bedømme denne skiva, men dritt er i grunnen dritt uansett sjanger… Bandets musikk høres ut som en blanding av darkwave, goth, industrial rock og 90-talls eurodisco. Jeg forstår ikke helt hvorfor de har sendt denne skiva til oss, for dette er omtrent så langt bort fra…
Deathfall startet opp som ett rent hardcore band i 1994 under navnet Rimmshot og gav ut en demo og to fullengdere før de i 2005 var lei hardcorestempelet og skiftet navn til Deathfall. Musikken bandet fremfører på Reborn kan beskrives som en blanding av death, thrash og hardcore. Reborn er noe ujevn, det må jeg…
Det dukker stadig opp nye band som prøver seg på en miks av folkemusikk og black metal. Noen ganger fungerer denne kombinasjonen veldig bra noe Windir, Drudkh og Nokturnal Mortum er gode eksempler på, andre ganger fungerer det ikke i det hele tatt. Hellveto er nok et band som prøver seg på dette, men grunnstammen…
Remnants of a Diabolical History er en samling som består av elleve låter som aldri tidligere har vært gitt ut på cd. Skiva inneholder tre covere (Voivod, Whiplash og Repulsion), demomateriale, alternative versjoner av tidligere utgitte låter, et par nyinnspillinger og hele Blaspheming The Dead ep’en som tidligere kun var tilgjengelig på tape og vinyl.…
Suicidal Winds er et Svensk band som startet opp i 1992 og har gitt ut tre studioalbum pluss et par ep’er, splitter, livealbum og en samling. Total Death 'n Live inneholder 12 låter spilt inn i Tyskland 2006, en låt spilt inn i Rotterdam 2004 og en helt kurant cover i form av Kreators ”Total…
Finske Thunderstone er et av disse banda jeg har hørt mye om, men aldri hørt. Når jeg hører på denne skiva, så tenker jeg at det er like greit. Finnene imponerer med andre ord ikke. Thunderstone spiller småtung power metal som om ikke annet, iverfall høres noe annerledes ut en den typiske finske power metallen…
Sombres Forets er et enmannsband fra den fransktalende delen av Canada og musikken er oldschool og særdeles atmosfærisk black metal. Band som Burzum, Leviathan, Drudkh og kanskje spesielt Xasthur blir de mest åpenbare å sammenligne med. Lyden på skiva er ikke spesielt bra, men akkurat passe grim og jævlig til at den passer musikken som…
Dessverre ble dette intervjuet en anelse amputert. Jeg trodde jeg hadde mer enn nok ledig plass på opptakeren min, men ca midtveis i intervjuet måtte jeg innse at der tok jeg kraftig feil. Kombinasjonen alt for mange spørsmål og en svært snakkesalig Anders H. Hidle gjorde at opptaket stoppet da jeg hadde unnagjort ca 2/3 av spørsmålene. Imidlertid tok jeg pennen fatt mot slutten, men i forfjamselsen glemte jeg å stille flere av spørsmålene jeg hadde forberedt. Likevel tror jeg at jeg har fått med det viktigste når det gjelder bandets nye skive, Illumination, turneliv og litt attåt.
Øst-Europa har markert seg mer og mer på metallkartet de siste årene. Band som Drudkh, Hate Forest, Nokturnal Mortum, Skyforger, Mgla og Kataxu fra henholdsvis Ukraina, Latvia og Polen (i den grad Polen kan sies å ligge i Øst-Europa) har alle levert glimrende skiver, og nå er det Slovenias tur til å komme med et…
4 og 5 mai i år arrangeres Karmøygeddonfestivalen i Haugesund for fjerde året på rad. På plakaten står Kamelot, Doro, Ensiferum, Scar Symmetry, Leaves Eyes, Communic, 1349, Keep Of Kalessin, Breed og Pictures of Pain. Karmøygeddon byr med andre ord på en særdeles variert og ikke minst solid lineup i år. Jeg tok en prat med festivalgrunnlegger Johnny Angelund i forbindelse med årets festival, og her kan du lese hva han hadde å si.
Intense er fra England, og As Our Army Grows er bandets andre fullengder siden oppstarten i 1991. Den forrige skiva kom i 2004, så hva bandet har drevet med mellom 1991 og 2004 må gudene vite. Intense spiller småtung power metal som stort sett går i mid-tempo og er egentlig alt annet enn intens. Så…
De tyske heavy metal piratene i Running Wild er både elsket og hatet. Sistnevnte mest på grunn av bandets piratimage som for noen er vanskelig å svelge. Kult eller ei, bandet fikk i alle fall mye oppmerksomhet på grunn av imaget og solgte ditto mer skiver. Running Wild debuterte med Gates To Purgatory i 1984,…
Danny Vaughn er en mann jeg aldri har hørt om, ei heller bandet hans med samme navn. I følge Frontiers hjemmeside startet Vaughn karrieren i det herrens år 1986 i bandet Waysted som han gjorde to album med. Ellers har Vaughn vert innom band som Tyketto og Flesh And Blood, i tillegg til at han…
Oliver Hartmann er vel kanskje mest kjent som vokalist i powermetal bandet At Vance som han nå har forlatt til fordel for en, iverfall etter denne skiva å dømme, ikke så altfor lysende solokarriere. Home, som er Hartmanns andre soloskive, byr på erketypisk og høyst forutsigbar melodiøs rock helt etter Frontiers vante oppskrift. Hartmann er…
Jeg blir alltid skeptisk når jeg mottar en ny skive fra plateselskapet Frontiers. Det kan ofte virke som selskapet gir ut hva det måtte være så lenge bandet spiller klassisk og klisjéfull hard rock. Når en setter på en plate fra Frontiers så vet en som regel akkurat hva en har i vente, og slik…
Som sikkert veldig mange andre, så hørte jeg om Tarot for første gang da Marco Hietala gjorde sin entre som bassist og vokalist i Nightwish. Imidlertid har Tarot holdt det gående mye lengre enn Nightwish, bandet ble faktisk startet helt tilbake i 1985. Crows Fly Black er bandets syvende skive og mitt første møte med…
