IN LINGUA MORTUA – Bellowing The Sea – Racked By Tempest

IN LINGUA MORTUA – Bellowing The Sea – Racked By Tempest

Denne kom som lyn fra klar himmel. Coveret gav meg overhodet ingen forventninger og bandnavnet var fullstendig ukjent, men musikken imponerte så absolutt. Symfonisk black metal med en del horror elementer og et sound som minner svært mye om det som kom ut i denne sjangeren rundt 1998-2000. At bandet også viste seg å være Norsk gjorde overraskelsen enda større. Bandet består av medlemmer fra blant annet Ásmegin, Ram-Zet, Urgehal, Vulture Lord og Kvist og skiva er spilt inn gjennom en periode på fem år fra 2000 og frem til 2005.

En del elementer, blant annet synthbruken minner ikke så rent lite om Dimmu Borgirs Spiritual Black Dimensions, men albumet inneholder også partier som trekker tankene mot band som Limbonic Art, Emperor, Tartaros og Obsidian Gate, men In Linguia Mortua låter en tanke mer progressivt og har inkludert en rekke alternative instrumenter som for eksempel fiolin, saksofon, mellotron og ulike fløyter i musikken. Soundet er også svært komplekst og mange partier har et veldig soundtrack-aktig preg. I utgangspunktet høres kanskje ikke dette så spesielt ut, men In Lingua Mortua har faktisk klart å komme opp med et album som til tider låter direkte originalt. Spesielt avslutningssporet, den over ni minutter lange ”The Melancholy Surge”, er noe helt spesielt og jeg kan ikke huske å ha hørt noe som minner engang, særlig saksofonbruken i denne låten er sær. Andre låter er mer typiske for sjangeren, men albumet som helhet har blitt noe helt eget jeg knapt nok har hørt maken til. Variasjonen i musikken er slående, og det er imponerende at bandet har klart å skape en såpass sterk helhetsfølelse med tanke på hvor variert musikken er. I den allerede nevnte ”The Melancholy Surge” er bandet innom brutal black metal, electronica, klassisk, folkemusikk, 70-talls prog, jazz(!) og en masse annet merkverdige greier og det funker som bare faen!

Bellowing The Sea har blitt et enormt variert album som jeg vil driste meg til å kalle et aldri så lite mesterverk. Årets norske overraskelse!