FRAMFERD – Djevelskap

Framferd er ett forholdsvis nystartet norsk band med medlemmer fra blant annet Alvsvartr, Grand Alchemist, Morbid Symphony og Lucid Fear. Musikken som fremføres er melodiøs symfonisk black metal.

”Æva” var låten jeg først merket meg. Dette er veldig fengende og til tider svært stemningsfull låt med både clean og grim vokal. Spesielt ”refrenget” er utrulig flott og mektig. Denne låten har også en veldig bra oppbygging og er satt sammen på en måte som gjør at den fester seg med en gang og spesielt refrenget sitter som støpt. Til tider kan denne låten minne noe om Dimmu Borgirs Stormblåst. Resten av låtene kommer ikke helt opp på samme nivå, men ”Ulvetid” er et annet spor som utmerker seg, dog ikke i like stor grad som ”Æva”. Synthen er mer fremtredene her, men uten at den dominerer lydbildet på noen som helst måte. Til tider minner ”Ulvetid” om Arcturus og spesielt ”Aspera Hiems Symfonia” albumet, og det er intet annet enn et stort komplement. ”Dødsønske” blir derimot stående som demoens minst interessante spor og viser at bandet enda har litt å gå på. Låten blir for lang, treg og kjedelig og det er få partier som utmerker seg i noen som helst grad. ”Erotic Murder” som avslutter demoen er imidlertid langt bedre. Dette er en atmosfærisk låt rik på gode partier og fungerer ypperlig som sistespor. Da er det vel kun ”Veil Of Misfortune” jeg ikke har nevnt, men også dette er et bra spor, men uten å være noe ekstraordinært.

Av en eller annen grunn har bandet valgt å legge til to bonusspor, ”Vinterriket” og ”D.D.D”, som både er svake og har ræva lyd. Dersom bandet har som mål å ro i land en platekontrakt basert på Djevelskap så er det absolutt ikke noe sjakktrekk å legge til to underproduserte låter som ikke har noen som helst sammenheng med resten av materialet. Dessuten er fem låter og en spilletid på snaue halvtimen allerede mer enn nok for en demo.

Grand Alchemist leverte en rimelig god skive for et par-tre år siden hvor det største ankepunktet fra min side var synthen som ble alt for dominerende. Det finnes uttallige band i denne sjangeren som har gått i samme fella, men Framferd klarer heldigvis å legge synthen i bakgrunnen og lar heller gitarene styre melodiene. Det finnes selvfølgelig partier her og der hvor det er synthen som står i høysetet, men stort sett er den så glimrende fremført at det fungerer likevel. Dersom jeg har forstått det riktig så er det samme mann som trakterer synthen i begge disse banda, men jeg foretrekker helt klart måten instrumentet brukes på i Framferd sammenheng. Bandet klarer også å skape god variasjon i låtene sine ved å bruke ulike typer vokal, variere tempo og rett og slett komponere gode og dynamiske låter.

Til tider er Djevelskap aldeles glimrende, men her og der fremstår bandet som noe uferdige og viser at de fremdeles har litt å gå på når det kommer til låtskriving. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at Framferd har noe stort på gang, og dersom de klarer å komme opp med et helt album som ligger på samme nivå som det beste på Djevelskap kan de nå langt.