Whenever some large metal band draws the hordes towards the outskirts of Oslo and Telenor Arena there is a murmur in the crowd on busses, along the sidewalks and on the venue floor. «Will the sound suck again?» «Or is this one of those times when the band and its crew magically turns the venue…
Som offisielt medlem av First Circle (Year of the Goat sin eksklusive fan club) skal undertegnede være den første til å innrømme at oppmøtet denne kvelden ikke var grunnet Black Magic. Med det sagt er det aldri feil å bli positivt overrasket av et band man ikke har noe særlig forhold til. Om man at…
Det er ikke hver dag man får være med på første norgeskonserten til et vaskeekte 80-tallsband, noe som ble reflektert både i publikum og stemning denne kvelden. Muligens har bandet svingt innom Norge som oppvarming tidligere, men dette var i hvert fall første konserten der Dare sto øverst på plakaten, og etter litt innledende vakling…
Undertegnede skal være den første til å innrømme og ikke ha det nærmeste forholdet til Dødheimsgard. Men da bandet ved gjentatte anledninger hadde blitt anbefalt å få med seg på en scene så var det bare å troppe opp på Revolver da de skulle spille «Monumental Possession» fra start til slutt. Det skulle vise seg…
Det var duket for nye opplevelser for undertegnedes del denne kvelden, da det både var første gangen jeg gjestet Krøsset, og første gangen jeg så Djevel live. Begge deler ga mersmak. For de uinnvidde er Krøsset gamle Crossroad, som ligger i krysset rett ovenfor nedre innfart til Vulkan. Puben er liten, akkurat passe brun, og…
Av ymse årsaker, hovedsakelig selvforskyldte, blir klokka seks før undertegnede får somlet seg til festivalområdet på lørdag. Dermed blir det Månegarm som får innlede kveldens festligheter. Og for en innledning det ble. Jeg har vært borti bandet en rekke ganger igjennom årenes løp, og har aldri falt helt for skivene – bortsett fra besteskiva «Vargstenen»…
På bare to år har Midgardsblot etablert seg som en særegen festival med en helt egen atmosfære. At det ikke har kommet til flere festivaler av denne sorten her på berget er rart, i og med at folk metalen alltid har stått sterkt her til lands. Vi var tross alt veldig tidlig ute med å…
Iron Maiden er alltid en begivenhet, og når de trådte opp på Telenor Arena en onsdag kveld i juni var det duket for en metalfest så monumental at ikke en sjel av de tilstedeværende vil glemme det noen gang. Her viste gamlekara at deres rykte er mer en fortjent, og leverte samtidig den beste konserten…
Da undertegnede aldri hadde sett Steve Vai på en scene før visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente av den aldrende gitarlegenden. Faktisk gikk jeg i lang tid og vurderte å heller dra på Muse som spilte på Telenor Arena samme kveld. Om det var noen andre som gjorde motsatt valg så kan de…
Arcturus er et band som undertegnede av ymse årsaker aldri har sett på en scene før kveldens opptreden. Å skulle se et band av dette kaliberet for første gang på en liten scene som John Dee var noe som kom med blandede følelser og en god dose skepsis. Jeg har sett langt flere konserter på…
Fredag 18. januar inviterte Illusion Suite presse og venner til forhåndslytt av deres kommende andreskive. Rundt regnet fikk 40 privilegerte sjeler bivåne den første offentliggjøringen av bandets seneste produkt. Skiven som har fått tittelen "Iron Cemetery" er mikset og mastret av Jens Bogren (The Devin Townsend Project, Daylight Dies, Symphony X, Opeth, Paradise Lost, Amon Amarth m.m.) og fikk virkelig flekset muskler på anlegget i Neby Hi-Fi sine lokaler. Illusion Suites debut "Final Hour" kom i 2008, og tiden har tydelig satt sine spor, da vi snakker om en oppfølger som tar bandets utrykk i nye retninger.
Tungrock-psykedelia slår mot meg da jeg entrer Rockefeller denne onsdags kveld. Lokalet er halvtomt (fullt) og folk står spredt omkring i sine egne samtaler og øltørsthet. Det stopper uansett ikke My Sleeping Karma fra å gi jernet. Gutta sparker bra ifra seg, lyden er grei og de suggerende riffene sitter bra, men instrumental musikk har…
Første skuffelse denne kvelden kom allerede da jeg entret lokalene og registrerte at Sylosis hadde kansellert. Nå var riktignok erstatningen Leprous. Som vanlig er disse karene en fryd å se på scenen, men har man gledet seg til å se ett band er det uansett skuffende å misse anledningen. Leprous gjør en god jobb, og…
Gamla (Gamle Christiania) er i og for seg et undervurdert konsertsted som jeg alltid har hatt et godt øye til. Stedet er en av Tigerstadens typiske brune buler, med den forskjell at de har en konsertscene for 250 personer. Stedet er nedslitt, men stemningen er alltid god. Om man ser på selve utforming av konsertlokalet…
Lillescenen på Betong er vel ikke akkurat min favoritt konsert-arena, men South Of Heaven skal allikevel ha kred for å dra en del band som virker oversett av andre arrangører. Lokalet er halvfullt når kveldens to band spiller, men stemning er det allikevel ikke noe å si på. Først ut er Oslo-bandet Pantheon I. Dette…
En fire timers tur fra Oslo gikk årets Metallsvenskan av staben den siste uka i mai. Været var sommervarmt (sett bort fra en liten skur), festivalen hadde fått brygget 500 liter hårdrocksale, og stemningen var på topp blant festivalens fire tusen besøkende. Festivalen er lagt til en fotballplass der en storscene, to småscener og et…
Metallsvenskan er noe originalt som en metal-festival og en fotballturnering i samme vending. Det høres kanskje merkelig ut, men for de som hater forball er dette likevel en event helt utenom det vanlige. Det er nemlig bandene på plakaten som stiller på fotballbanen til kamp. Tidligere har medlemmene i band som Hammerfall, Sabaton, In Flames, Twisted Sister, Gamma Ray, Entombed og Amon Amarth fart i tottene på hverandre med sine til tider manglende fotballegenskaper. I år arrangeres festivalen for fjerde gang, og den har i løpet av sin korte levetid opparbeidet seg et rykte som en av Sveriges koseligste tilstelninger innen metal. Årets lineup består blant annet av Europe, U.D.O., The Haunted, Amaranthe og Skitarg. Jeg for min del, tror det kan bli interessant å se Udo og Europe stille til kamp mot pervorockerne i Skitarg.
Etter å ha hørt og sett diverse live opptak av Deep Purple fra de siste ti årene, var det med skepsis jeg entret Oslo Spektrum. Det er tydelig at Gillans stemmeprakt ikke har overlevd tidens gang. Det var derfor ekstra moro å høre mannen trå til med en fremførelse som overgår alt av senere live…
Det finnes ingen norske rock eller metal puber med mer historie enn nettopp Elm Street Rock Café. Stedet ansees av black metal fans som legendarisk, da plassen var fast vannhull for medlemmer i Dimmu Borgir, Darkthrone og Satyricon den gang sjangeren oppstod på tidlig nittitall. Elm har også hust flere konserter med de norske glam-punkerne Trashcan Darlings og Backstreet Girls enn noe annet sted. For ikke å snakke om at stedet har holdt over 2000 konserter i løpet av sine 20 år. Alle innenfor rock og metal, så vel artister som fans, har alltid hatt et tilhørssted på Elm Street. Det er derfor vi alle i vemodig hyllest hever glasset i Elm Streets ære denne nyttårsaften, da dette er siste dag dørene er åpne i Dronningens gate 32.
To minutter etter ankomst på Sentrum Scene fyrer Jorn løs. Til oppvarming å være kan man neppe finne ett mer proft norsk band. Gutta gir jernet og klarer godt å få liv i kveldens publikum. Som eneste oppvarmings band kunne de godt fått litt lengre tid på scenen, men så var det jo Lemmy og…
Few bands have been more consistent in their album quality than The Black Dahlia Murder. Some might criticize the bands repetitiveness throughout their records, but this is also a band that you either love or hate. Personally I regard The Black Dahlia Murder to be a metal phenomenon. Their style is uniquely distinctive and they…
To clarify my black metal preferences, I am definitely not a purist of any kind. I prefer my black metal digital, perfectionized and with crystal clear production. Old school nostalgia does not excite me one bit. That being said, I also feel that a lot of the new school black metal in later years have…
Det er med litt blandede følelser jeg entrer Sentrum Scene denne kvelden. Av alle mine barndoms favorittband har jeg vel fått med meg det meg det meste i livesammenheng. Allikevel blir det første gang jeg får oppleve Whitesnake. I disse reunions-tider har mange av min barndoms/ungdoms illusjoner gått opp i røyk da jeg ser en…
Det er andre gang jeg er på Parkteateret i Oslo. Det er andre gang konserten er utsolgt, og det er andre gang jeg ser ett band der med sterke influenser fra 70-talls rock. Siden jeg ikke har stort annet å sammenligne med, må Rival Sons finne seg i å bli satt opp mot Graveyard konserten…
Beklageligvis for Rise To Remain får jeg bare med meg slutten av deres opptreden da jeg entrer Spektrum en time etter åpning av dørene. Det lille jeg ser vitner om en solid fremførelse der lyden er klar, bortsett fra litt grumsete rytmegitarer. Gutta gir jernet og stemningen virker bra i Spektrum denne mandagskvelden. Neste band…
Virtually unheard of outside of Japan, Galneryus has over the last decade grown to a progressive power metal tour de force of international proportions. If ever there was a Japanese metal band that could break through in Europe and America it must be these guys. Why? Well for starters, the singer doesn’t have the stereotypical…
Those of you who have read any of my prior reviews might have picked up upon that I have a sweet spot for progressive metal/pop hybrids. At the top of my list are Frost*, Tool and The Intersphere. The Danish ensemble named Siamese Fighting Fish have a lot in common with these bands. Particularly Frost*…
Thy Catafalque continues their journey, completing each new step with a solid installment of their Slavic-extreme-avantgarde-sometimes ambient-folk metal. There really is no good way of describing Thy Catafalque’s sonic endeavors. You have to hear it to understand. Key words would be prominent ambient backgrounds, weirdly captivating melodies, and consistently colored by unmistakable quality. The band…
Since I never considered myself to be a diehard fan of POS I suppose I took to the changes of the bands style on “Road Salt One” quite easily. I do, however, have a strong affinity for Karmakanic. This is perhaps why I found “Road Salt One” to actually exceed my expectations. With “Road Salt…
“The Need to Believe” is fairly straight forward melodic death metal that borderline with metal core. The strength of the band is definitely their melodic hooks, which without exception comes in the form of a chorus sung with boyband clean vocals. Herein also lies the bands biggest problem. In the current jungle of melodic death…
I am the first to admit that doom metal isn’t usually my cup of tequila. I do have some few doom metal outfits that I return to, but these tend to be bands leaning more towards mid tempo than actual funeral tempo. Of bands playing really slow the only albums that have had an impact…
I am sure there are hordes of Russian metal bands in existence. The only difference Russian metal seems to have from, say Asian, South American or metal hailing from other less orthodox metal countries, is that the few Russian bands that reach my ears all are above average quality. This is especially the case when…
Regardless Of Me definitely has their own thing going on. Their music is labeled as “melodic progressive trip hop death” on their myspace page. Basically this is melodeath with some tech aspects and female vocals. I hear influences from Dark Tranquility, Evanescence and Meshuggah on “Pleasures and Fear”, and it kind of works too. Evanescence…
Sphere is an unsigned Polish death metal band that deserves to get signed as soon as possible. This might not be the most original band of the Polish death metal pack, but as far as quality goes they don’t stand much back from the more famous Polish metal monsters. A bit straighter forward and old…
On first impression “Shades of Black” struck me as a potentially great technical melodeath album. The production is strong, the vocals are brutally executed, the instrumentation is flawless and the riffing is like tearing razors. Still, appearances can be deceiving. It goes to show that a stew with all the right elements doesn’t necessarily make…
(Warning: Highly subjective content. Approach with caution and feel free to take personal offense.) Gallhammer picked the wrong song when choosing a title track for their album. They should have gone with track number two “Rubbish CG 22”. If there ever was a categorization for garbage, this is the category “The End” would fall under.…
Given the fact that this is a self released demo the sound is forgivable. When it comes to old school black metal I am sure this could have been released as is, and no one would complain anyway. That aside, the songs on “Vinterblot” maintains an above average standard within their genre. Nothing new under…
I still remember the day my father brought home our first internet modem. Only hours later, I was downloading my first tracks from cyberspace. This was back before Napster or WinMX existed. The way we downloaded music back then was by going to private web pages and forums, reading reviews and downloading recommendations on said…
I owe Dream Theater enormous gratitude. Were it not for me discovering “Images and Words” in my early teens I might not have evolved the predilection I today have for originality and innovative thought in metal music. Before I heard “Images and Words” my listening charts consisted solely of Iron Maiden, AC/DC, Kiss, Guns n’…
(…this article is in English…)Som lyn fra klar himmel entret LEPROUS den norske progressive metal scenen for et par år siden. Albumet som da kom ut var allerede bandets andre, men for undertegnede var det "Tall Poppy Syndrome" som satte bandet på kartet. Nå, to år senere, kan det trygt sies at Leprous ikke bare er det mest spennende norske band i manns minne, men også et band det har vokst seg store forventninger til. Før release partyet på Blå forteller de to gitaristene, Tor Oddmund Suhrke og Øystein Landsverk, om bandets utvikling frem mot siste plate "Bilateral".
Comparing oneself to Otyg might be disastrous. Especially when the reviewer, as I do, holds Otyg to be the pinnacle of their own genre. Skald is definitely of the same mold, but is lacking in most aspects when compared to Otyg. The biggest difference is the merging between metal and folk music which somehow doesn’t…
This death metal ensemble hailing from Dubai/United Arab Emirates are back with their sophomore album, and it rocks like a charm. This is well executed, nicely produced and nifty put together material that keeps my interest up almost throughout the album. The instrumental performance is pristine and the variation makes for an entertaining album with…
Firstly, I appreciate music that challenges me as a listener. Secondly, I believe the world would be a better place if Evanescence and Within Temptation had never existed. Rawkfist has the uninventive, plagiarizing, melodic touch of Evanescence, and the overtly pompous, unintelligent, randomly fitted orchestration of Within Temptation. This whole band smells like a record…
I don’t know why this band passed me by last year, but in these “Opeth-going-completely-retro” times, Pressure Points might just be the perfect remedy for those who miss the “Blackwater Park” era. It would be wrong to compare Pressure Points too much to Opeth though, they do have an identity and sound that is completely…
Det er første gang jeg er på Parkteatret i Oslo. Umiddelbart da jeg entrer lokalet får jeg et positivt inntrykk. Stedet er lite men ser fett ut og har ett rom som virker velegnet for konserter, med tanke på lyd. To barer sørger for at stemningen stiger fra dørene åpnes, og en drøy time etter…
Promoting Nattsmyg as folk metal is misleading and a poor strategic choice from the record company. Granted, the music has folk elements to it, but the female vocal is too chanting and the music is too ambient for me to get excited. Fans of ambient black metal who also have an inclination for folk elements…
Innovation has always been a turn on for me, musically. There are hordes upon hordes of bands out there that never even are close to have an ounce of original riffing, melody lines or instrumental interactions. In fact, most bands appear to be satisfied with composing well within given genres, trends or other fashionable movements.…
Industrial, yes, metal, perhaps, but I can’t help getting shivers when Hate Inc. turns to second rate Marilyn Manson plagiarism. The melodies are hummable, but extremely predictable. If you dig The Kovenant’s “Seti” or Theater of Tragedy’s “Musique” this might be to your liking. Personally the obvious drum machine is what really turned me off…
Dark Reflexions are a decent modern/melodic death metal band. But decentness just isn’t enough these days. Song structures, melody lines and instrumentation that you have heard a dozen times before might be okay if the overall impression exudes confidence and is at the peak of what has been done previously. Sadly for Dark Reflexions they…
The door to black n’ roll was opened to me, as to so many others, through the fandom of Norwegian folk metal band Windir. Following Windir’s dissolving the remaining members formed Vreid, which since day one was thought by yours truly to be the best black n’ roll act in existence. That is until I…
