GRAVEYARD – Oslo – Parkteatret

Det er første gang jeg er på Parkteatret i Oslo. Umiddelbart da jeg entrer lokalet får jeg et positivt inntrykk. Stedet er lite men ser fett ut og har ett rom som virker velegnet for konserter, med tanke på lyd. To barer sørger for at stemningen stiger fra dørene åpnes, og en drøy time etter ankomst stiger en enslig karakter ut på senen, stater å synge a cappella blues akkompagnert kun av sin egen klapping. Karakteren kaller seg Bror Gunnar og varmer en drøy halvtime publikum med sjarme og retro blues, spilt på en enslig elgitar, to mic’er med forskjellige effekter og en tom gitarkasse brukt som basstromme. Høres sært ut, vel… det fungerte riktig så bra denne kvelden, mye takket være en fet stemme og en sjarmerende karakteristisk, dog sær, svenske.

Klokka har dratt seg til 22:30 og kveldens headliner entrer scenen. Parkteatret er nå stapp fullt. Alt som kan krype og gå av partysvensker har tatt seg fri fra serveringsjobben og stiller opp mannsterke for å bivåne bandet som har sluppet et av 2011 udiskutabelt beste album; Graveyard. Stemningen er på topp fra første tone og bandet leverer som forventet. Personlig må jeg innrømme at jeg digger best sangene fra siste skiva. Når bandet drar låter fra første skiva synes jeg det skinner gjennom hvilken fremgang de har hatt frem til årets slipp. De eldre melodiene fenger rett og slett ikke like mye. Når det er sagt, så rocker gutta bra og virker stødige fra start til slutt. Vokalist og frontfigur Joakim Nilsson er jo ingen entertainer akkurat, men om det spiller noen rolle er da også usikkert. Kontakten med publikum er minimal, og kommer for det meste fra bassisten og trommisen, mens gitaristene er plassert som 70talls bautaer av stødig fremføring på sidene.

Under siste halvdel av konserten begynner virkelig publikum å ta av, og siste låt før ekstranummer; Hisingen Blues blir stående som en av kveldens høydepunkt. Det vil si, kveldens høydepunkt blir da bandet etter to ekstranummer/sanger drar i gang en 15 minutter lang jam utbrodering av siste låt. Uten å kjenne låten går jeg ut ifra at det var en låt fra første skiva som ble dratt ut i instrumentalt inferno der trommisen stjal showet med sin tilstedeværelse. Han tok helt av og sørget for at bandet avsluttet med et heidundrende fyrverkeri av 70talls progressiv hard rock. Jeg ble ikke skuffet denne kvelden, og det kan jeg skrive under på at ingen andre ble heller. Graveyard er årets retro konger. På skive, Musikkvideo, Live og Stilmessig er ingen mer gjennomførte akkurat nå.

http://www.myspace.com/graveyardsongs