RECENT ALBUM REVIEWS
-
SIMONE FORLETTA – My Secret Diary

Italienske Simone Forletta er ute med sin andre soloplate, My secret diary, som består av kun instrumentallåter. I den anledning har han fått med seg gjestemusikere i form av Andrea De Paoli (Labyrinth) på synth, Pasko (Cans) på Bass og Tony Liotta (Sting, Tina Turner med flere) på Trommer og perc. Selv spiller Forletta gitar.…
-
MICHAEL THOMPSON BAND – How long

Dette er en utgivelse som burde være kjent for de fleste tilhengere av teknisk AOR. "How Long" er en reutgivelse av det etter hvert så ettertraktede albumet fra 1988. Dette er velspilt og polert AOR av høy klasse. Michael Thompson er en ettertraktet studiogitarist. Han har spilt på album for artister som Cher, Shania Twain,…
-
VISION DIVINE – The 25th Hour

Vision Divine debuterte i 1999 med et selvtitulert power metal album som var noe ujevnt, men viste et band med mye potensial og et knippe riktig gode låter i bagasjen. Jeg har ikke hørt et kvekk av det Italienerne har gjort siden, så det kom ikke som noen overraskelse at bandet låter ganske annerledes på…
-
SOLITUDE AETERNUS – Hour of Despair

Det amerikanske doom metal bandet Solitude Aeturnus (heretter SA) ga ut sitt første album så langt tilbake som i 1990, og diskografien deres består i dag av seks fullengdere. Før jeg fikk denne DVD-en i hende, hadde jeg kun kjennskap til bandet to første album, som for øvrig er flotte plater begge to. Derfor ble…
-
INSANIA – Agony Gift of Life

Det fjerde albumet fra svenske Insania er en herlig påminner om at den tyskinpirerte power metallen lever i beste velgående. Her er det full fart, vokal i høye oktaver og en underliggende rastløshet som river deg med inn i musikken. Svenskene klarer det som så mange innen denne genren har feilet i gjentatte ganger. De…
-
EMPYREAL DESTROYER – Chaos Torrent

Britene er tilbake med en ny EP det lukter svidd av og denne gangen har de klart å skaffe seg et lydbilde som passer litt bedre til musikken. Lyden er skitten, infernalsk og mørkt men bærer fortsatt preg av manglende erfaring/økonomi for det er klart rom for forbedring fortsatt. Denne gangen kutter de ned til…
-
MASTABAH – Purity

Polsk death metal har vi vært innom mange ganger her i terrorland, og denne gangen er det et ferskt band som kaller seg Mastabah. Mastabah ble startet opp i 2004 av tidligere Azarath og Damnation gitarist Thorn og Jack, også aktiv som trommis i Dark Legion. De fikk raskt med seg Martin (Dark Legion) på…
-
NETTLECARRIER – Promo 2007

Nettlecarrier er den nye lekegrinda til Ciekals (Ljå) og Mannevond (Koldbrann/Urgehal) og med seg på trommer har de en mann ved navn Voldswagen. De startet opp i 2004 og i mars i år kom de seg endelig i studio og fikk spilt inn ett par spor som du finner på Promo 2007. Esuriem og Cup…
-
DEATHBOUND – We Deserve Much Worse

Du veit stort sett hva du får, når du setter på ei skive med grindcore. Noen band overrasker med variasjon og krumspring du kanskje ikke venter deg, men finske Deathbound er ikke et av dem. Her er det 18 låter med gjennomsnittlig spilletid på halvannet minutt, grumsete produsert, og stort sett bånn pinne hele veien.…
-
DAWN OF RETALIATION – A Plague Called Religion

Death metal er i skuddet som aldri før her hjemme og siste tilskudd her i gården er en demo fra et band som kaller seg Dawn of Retaliation. Gutta kommer fra Sandnes og musikalsk ligger de godt plantet i kjapp, rett-fram death metal. Det er noe svensk over det hele, men også mange influenser fra…
-
CLAWFINGER – Life Will Kill You

Svenske Clawfinger startet sin karriere med en meget suksessfull debut skive og ikke minst singelen "Nigger". Siden den gang har gutta fortsatt i samme spor med hardtslående hip hop inspirert metal med drivende riff, enkel oppbygging og samfunnskritiske tekster. Som sagt har ikke mye forandret seg siden debuten i 1993 og bandets syvende album følger…
-
UNEARTHLY TRANCE – The trident

Hva får du dersom du blander en dæsj Eyehategod med en real dose Neurosis, og tilsetter en knivsodd black metal? Svaret er Unearthly Trance, et band som med sitt tredje album er farlig nære en innertier. "The trident" er på ingen måte en fersk utgivelse, faktisk ble den sluppet så langt tilbake som i første…
-
AT VANCE – VII

For de som ikke kjenner tyske At Vance fra før, så vil jeg beskrive musikken deres som en noe mykere form for Tysk melodiøs power metal med mye blues og klassiske hardrock trekk. Kanskje litt Helloween møter Whitesnake og Deep Purple? I alle tilfeller er dette svært dyktige og rutinerte musikere som nå gir ut…
-
MALEVOLENT CREATION – Doomsday X

Nytt album fra amerikanske Malevolent Creation, et band som har holdt det gående i 20 år. Det er i seg selv ganske imponerende, men det har vært en del utskiftninger i line upen opp gjennom årene og det er ytterst få av bandets 12 studioalbum som har samme besetningen. Overraskende nok er besetningen i dagen…
-
THE FUNERAL PYRE – The Nature of Betrayal

Amerikanske The Funeral Pyre oppgir sine inspirasjoner fra nordisk metall og da særlig norsk black metal og svensk death. Jeg har hørt få amerikanske sort metall band som har imponert nevneverdig og heller ikke The Funeral Pyre når særlig langt. Det positive er at bandet har svært mange viktige elementer på plass. Det låter faktisk…
-
UDO – Mastercutor

Udo Dirkschneider var frem til 1987 best kjent som grunnlegger og vokalist i bandet Accept. Sammen med Michael Wagner skulle han sette dype spor i tysk metallhistorie. I 1988 slapp Herr Dirkschneider og hans nye band UDO sitt debutalbum "Animal House". Siden da har gruppen hatt flere hits som nok kan regnes som hard rock…
-
MDC – Millions of Dead Cops / More Dead Cops

En gang på tidlig 80 tallet ble jeg tipset om et amerikansk anarkistisk punkband som visstnok skulle være raskere og tøffere enn Dead Kennedys, et band som hadde høy status i undertegnedes leir på den tiden. Jeg fikk fatt i et opptak og husker jeg ble en smule imponert der og da. Av en eller…
-
BLACK FUNERAL – Waters of Weeping

Amerikanske Black Funeral består av Baron Drakkonian Abaddon eller Michael Ford Nachttoter som han egentlig heter. Bandet har gitt ut plater siden 1996 og er nå aktuelle med sitt 7. album Waters of Wepping. I følge presseskrivet er tekstene basert på et 3-delt rituale som kaller på den Caballistice demonen Chioa. Så det er lite…
-
TURISAS – The Varangian Way

Finske Turisas debuterte i 2004 med albumet Battle Metal som endte opp med å bli ett av årets aller beste album for min del. Bandet kombinerte symfonisk ekstrem metall ala Bal Sagoth med Nordisk folkemusikk på en aldeles glimrende måte. Nå er finnene tilbake med oppfølgeren, men dessverre innfrir de kun delvis denne gang. The…
-
AZARATH – Diabolic Impious Evil

Diabolic Impious Evil er tittelen på den tredje skiva til det polske death metal bandet Azarath. Azarath er for uinnvidde, det andre bandet til Behemoth trommis Inferno hvor han tidligere har fått slått skikkelig i fra seg. Denne gangen derimot er det ikke så mye blasting som tidligere. Det er merkverdig lite faktisk og jeg…
-
SHORT SHARP SHOCK (SSS) – Short Sharp Shock

Blander du thrash med punk får du en sjanger som nok er glemt av mange i dag, Crossover. Sjangeren hadde sitt høydepunkt på 80-tallet med blant annet SOD, DRI, Cryptic Slaughter og Nuclear Assault, band jeg personlig setter veldig høyt. Kort fortalt handler det om punk med store doser thrash og fart. Short Sharp Shock…
-
THE AGONIST – Once Only Imagined

The Agonist kommer fra Canada og het en gang i sin tid The Tempest. Tre karer og en kvinne utgjør bandet som i disse dager er aktuelle med debuten Once Only Imagined. Presseskrivet roser selvfølgelig bandet opp i skyene og skryter av at vokalist Alissa White-Gluz har veganske røtter og at de skriver om å…
-
ALAN MORSE – 4 O’clock & Hysteria

Alan Morse er en fyr de fleste allerede kjenner godt i fra Spock's Beard, og her presenterer han sin aller første solo skive. Noe som i grunn er litt overraskende, det at han ikke har kommet med noen solo skive før nå, for er det noe prog-musikerne er "flinke" til så er det jo å…
-
STEVE THORNE – Part Two: Emotional Creatures

Steve Thorne er en ukjent herremann for meg, men etter litt graving etter info viser det seg at dette er hans andre utgivelse. Og siden dette er Part Two er det vel ikke bare jeg som konkluderer med at hans første skive var del en… I følge presseskrivet så er dette faktisk del to av…
-
MOTÖRHEAD – Ace of Spades
Dette er Motörheads gjennombruddsskive fra 1980. Gjennombruddet bestod egentlig bare av selve låta ”Ace of Spades”, og med den inntok Lemmy & Co alle hard rock fans hjerter. Låta var friskere, tøffere, høyere og hardere enn de andre bandene på denne tiden. Med 3 tøffe karer med fullt gunfighteroutfit stående i en tilsynelatende ørken på…
-
MORSE, PORTNOY, GEORGE – Cover to Cover

Neal Morse, Mike Portnoy og Randy George er alle kjente i fra progens verden, og denne skiva er rett og slett bare hva gjengen har drevet med på tiden de hadde tilovers i studio under innspillingen av Neal Morse's tre siste skiver («?», «One» and «Testimony»). Og som tittelen på skiva indikerer, dette er bare…
-
DISSECTION – Maha Kali

Mange har ventet på ny lyd fra John Nödtveidt alias Dissection, og i påvente av den nye skiva, slapp de en single på eget selskap kalt Escapi Music. Singelen inneholder ei ny låt i form av Maha Kali og en rebirth version av Unhallowed. For å ta den nye låta først, den trenger litt tid…
-
MALSTRØM – Disobedience

Disobedience er Auduns, Steins og Lars` tredje demo på like mange år. Jeg har tidligere aldri hørt noe fra dette bandet og det er jo alltid spennende med demoer fra nye norske band. Det er ikke all verden av materiale de har sendt oss denne gangen, en intro og to låter har de festet til…
-
DISSECTION – The Past Is Alive

The Past Is Alive er en samling med sjeldne Dissection låter fra tiden før The Somberlain. Låtene er hentet fra The Somberlain promoen (4), Into Infinite Obscurity 7’ (3) The Grief Prophecy demo (1) og en rehearsallåt fra 1990. I tillegg er det 2 rehearsal låter med bandet Satanized, som var et annet band Jon…
-
EMPYREAL DESTROYER – The Destroyer
Hva skal man kalle denne miksen av iskald black metal og Iron Maiden power-soloer? Kreativ? Spennende? Patetisk? Crappy? Jeg lander på kreativ, men er ikke helt overbevist av det britene presterer i denne omgang. Lyden er begredelig, vokalen trenger mer enn en liten oppussing og låtene trenger generelt sterkere substans. Vi får fire låter på…
