ALBUM REVIEWS

RECENT ALBUM REVIEWS

  • DISSECTION – Storm Of The Light’s Bane

    Denne legendariske skiva fra Dissection burde ha vært anmeldt for lenge siden på våre nettsider. Men nå i disse tørketider kan man vel finne fram gode gamle godbiter og kose seg med dem. Demme skiva skal ha en sekser, så er det sagt. Den er rett igjennom glimrende og var et noe jeg vil kalle…

  • MARCO MENDOZA – Live For Tomorrow

    Marco har en lang og imponerende karriere bak seg som leiesoldat på skive og scenen. Han har bidratt i over et dusin band med bassen sin de siste fjorten årene, jeg ramser opp Thin Lizzy, Tin Drum Blue Murder, Whitesnake og Ted Nugent for å nevne noen. Dette er første gangen han fremfører sitt eget…

  • DISSECTION – Where Dead Angels Lie

    Så var det endelig tid for å anmelde denne miniskiva fra et av Sveriges og verdens beste band. Dissection har en musikkstil ulikt alle andre band, og hvorfor ingen har prøvd å kopiere stilen, er vel en liten gåte. Kanskje det ikke finnes hjerner der ute som kan likestilles med Jon Nødtveidt’s. Ikke vet jeg,…

  • JOOP WOLTERS – Out Of Order

    Noen der ute kjenner muligens til denne gitarrunkende nederlenderen fra tiden hans i bandene Elysian og Arabesque, jeg gjør det ikke. Dette er første gang som jeg er klar over at jeg blir utsatt for Joops verk og her er det mye rart. Dette er herrens tredje soloalbum, alle er utgitt på Lion Music, og…

  • CHTHONIC – Relentless Recurrence

    Black metal fra Taiwan er ikke dagligdags å omtale her i Eternal Terror, men her om dagen dukket det opp 2 limiterte utgivelser fra Chthonic, som er akkurat et black metal band fra Taiwan. 10 år har de holdt på og denne studioskiva er i utgangspunktet bandets femte og ble første gang utgitt i 2002.…

  • DISSECTION – The Somberlain

    Dissection er kanskje av de mer omtalte death black metal bandene i verden. Årsakene er vel flere, men vi kan vel ikke se bort ifra det faktum at bandets vokalist/gitarist/frontmann Jon Nødtveidt i skrivende stund sitter godt forvart et sted i Sverige, og er vel det man kan kalle indisponert. Dette gjør vel at Dissection…

  • SLAGMAUR – Skrekk Lich Kunstler

    Angst. Hat. Fortvilelse. Oppgitthet. Latterliggjørelse. Mystikk. Raseri. Nysgjerrighet. Fordervelse. Egenart. Perfeksjon. Genialitet. Orden. Ærlighet. Dette er ord jeg forbinder med Slagmaur hvis oppstandelse var i 2006. Dette er Slagmaur`s andre offisielle manifest. En orkestral, svart oppvisning i mørk mørk kunst i form av lyd. Vellyd. En salig blanding av Blackmetal, Doom og et hint av…

  • SARPANITUM – Despoilment of Origin

    Her har vi et nytt britisk extreme metal band som er blitt hypet opp som de nye kongene av den britiske undergrunnen. Det er en veldig drøy påstand, spør du meg. Om Sarpanitum lever opp til forventningene med sin debutfullengder, vil jeg ikke si sånn på stående fot. Vel er det bra og gutta gjør…

  • BAD RELIGION – New Maps Of Hell

    Så var Bad Religion ute med sin fjortende fullengder og det var tid for å sette seg godt til rette med en engelskordbok for viderekomne for å finne ut hva de synger om denne gangen. Det inntrykket jeg står igjen med etter et par gjennomlyttinger av denne er et spørsmål som går som følger: Hvor…

  • SLAGMAUR – Skrekk Lich Kunstler

    På tampen av et særdeles innholdsrikt år sett med metal-øyne, maner de produktive kreftene i Slagmaur nok en gang til strid med det som kanskje er deres mest gjennomførte skive hittil. Bandet har som kjent tidligere gitt ut tre demoer, en tape og debutskiva.  "Skrekk Lich Kunstler" er bandets andre fullengder, etter debuten "Svin". Og…

  • BOYS NIGHT OUT – Boys Night Out

    Det er ikke ulovig å være homoseksuell, men enten man er det eller ikke, er det absolutt ingen grunn til å produsere noe i nærheten av hva jeg sitter med her. Dette er gjennombruddsplata til Boys Night Out, og jeg ville ikke bli forundra om det er albumet som bryter gjennom jorda og rett ned…

  • NOCTURNAL RITES – The 8th Sin

    Tro det eller ei, men jeg har aldri hørt et kvekk av Nocturnal Rites før nå. Svenskene har faktisk gitt ut hele åtte album, The 8th Sin inkludert og holdt det gående helt siden 1990. Bandet startet visstnok opp som et death metal band, men spiller i dag en miks av power metal og hard…

  • MAGNACULT – Synoré

    Når jeg hørte de 30 første sekundene av åpningslåta på denne plata, så ble jeg faktisk positivt overraska. Ganske kjapp riffring, litt moderne thrash-tilsnitt og faktisk fengende. "Ikke dumt, tenkte jeg, men så falt det sammen… For så satt vokalen inn, og sangen endret seg til en slags midtempo tung sak. Kjedelig midtempo tung sak…

  • BECOMING THE ARCHETYPE – The Physics Of Fire

    Becoming The Archetype er et nytt bekjentskap fra USA. Bandet spiller småprogressiv melodiøs death metal med en del tonevalg som trekker tankene mot Göteborg og et band som In Flames. Men Becoming The Archetype er hakket mer brutale og som nevnt en anelse mer progressive. Jeg blir på ingen måte slått i bakken av albumet,…

  • THE SEVENTH – Cursed Earth Wasteland

    Coveret til denne skiva gir absolutt ikke noe inntrykk av hva man har i vente, og musikken sier akkurat det samme. Det belgiske bandet kan spille, og de kan spille bra, men det er synd de ikke bruker ferdighetene til noe som er spennende å høre på. Med unntak av en trang amerikansk pandavokal og…

  • DEICIDE – The Stench of Redemption

    Det har vært store utskiftninger i Deicide siden forrige skive; brødrene Hoffmann er ute og inn er Jack Owen (ex-Cannibal Corpse) og Ralph Santolla (ex-Eyewitness, ex-Millennium) på gitar. Og det har slettes ikke vært så dumt bytte. Ikke det at Hoffmann brødrene var dårlige på noe vis, men det virker som om Deicide har hatt…

  • OBSIDIAN – Emerging

    På sin egen hjemmeside beskriver nederlandske Obsidian seg som "polyrytmisk melodisk progressiv death metal". Tygg på den! Eller tenk på en blanding av Meshuggah, Scarve, Textures, litt Cynic og kanskje en dæsj av Opeth. Alt sammen presentert over 8 låter på rundt 5-6 minutter hver. Når jeg satte på denne plata, hadde jeg ikke noe…

  • DEICIDE – Scars Of The Crucifix

    Glen Benton og resten av gutta i Deicide har skiftet beite og har nå signert på Earache. Scars Of The Crucifix er tittelen på bandets siste utgivelse, og med denne skiva er bandet tilbake der de hører hjemme. Nemlig i den satanistiske death metal toppen. The Blasphemy Is Back!! Etter Glen Benton’s lille gjestevisitt hos…

  • QUEENS OF THE STONE AGE – Era Vulgaris

    Dette oppskrytte bandet har aldri imponert meg nevneverdig. Jeg kan vel heller trygt si at de har irritert meg. Etablert i 1996 av medlemmer fra etablerte og anerkjente band fra Californiaområdet. Det er vel denne bakgrunnen som har banet veien til suksess som så kjent for mange av oss avhenger av publisitet og distribusjon. For…

  • DEICIDE – When Satan Lives

    Dette må være en av de aller beste live death metal skivene som er kommet på markedet. Og da snakker jeg ikke om alskens bootlegs som finnes der ute. Her er det snakk om skikkelige originale live skiver. Og i denne omgangen Deicide’s fantastiske When Satan Lives. Konserten er innspilt i Chicago og lyden er…

  • KAIPA – Angling Feelings

    Svenske Kaipa debuterte opprinnelig i 1975 og ga ut fem album mellom 1975 og 1982. Så trakk bandet inn årene. Til mange progressiv rock fans store glede ble bandet gjenforent i 2002. Her kommer album nummer fire siden nystarten. Dette bandet som nok kan betegnes som Hans Lundins hjertebarn, har funnet sin særegenhet ved å…

  • DEICIDE – Legion

    Oppfølgere er som regel veldig vanskelige, og i alle fall når debuten var såpass bra som tilfellet var med Deicide. Legion er ei bra skive og den er tett opptil, men ikke like bra som den selvtitulerte debuten. Plata kom i 92 og inneholdt 8 onde låter med trøkk og tempo. Mange kjappe riff og…

  • KILL CHEERLEADER – All Hail

    Dette er den minst misvisende tittelen på en skive noensinne. "KILL CHEERLEADER is the greatest rock 'n' roll band since Guns n' Roses" Lemmy, Motörhead. Nuff said??? La deg ikke skremme av det überstygge coveret med den triste enhjørningen. Dette er dusjen etter en festival, søvnen etter en grøftefyll og den første slurken av en…

  • DEICIDE – Deicide

    Debutskiva til det amerikanske death metal bandet Deicide blir sett på som den mestselgende death metal skiva noensinne. Og grunnen er soleklar og veldig enkel: Den er veldig bra og i 1990 da den kom var den bortimot unik. Deicide var kanskje ikke det første death metal bandet da de startet opp, men var helt…

  • AC/DC – Ballbreaker

    Denne skiva så dagens lys i 1995 for første gangen og anledningen for at den blir anmeldt her og nå, er at den ble reutgitt i 2004. Vi mottok den dog ikke før nå i 2007 og spør ikke meg hvorfor. Hva skal man egentlig si om et album som Ballbreaker? Ikke er skiva bra…

  • SUHRIM – Happy Hour

    Belgia er ikke akkurat kjent for sine death metal band, men det har Suhrim lyst til å forandre på. Ut i fra hva jeg kan se ga disse karene ut sin første demo allerede i 1991, så det er ikke jyplinger vi har med å gjøre her. Man skulle kanskje tro at et band med…

  • NILE – Legacy of the Catabombs

    Relapse har bestemt seg for å melke de siste kronene de kan ut av Nile fansen og dermed så en litt unødvendig best of skive dagens lys. Legacy of the Catabombs er titelen på saken som i tillegg til CD inneholder en DVD med alle videoene til Nile. Det høres stort ut, men bandet har…

  • HELLVETO – 966

    L.O.N. må være en av metallverdenens mest energiske sjeler. Han er mannen bak enmannsprosjektene Hellveto, Winds Of Garden og Blakagir samt at han har med seg en gitarist i bandet Sarkel. Nå tviler jeg på om bandene Winds Of Garden og Sarkel er aktive lenger, men Blakagir kom nylig med ny skive og dette er…

  • CEPHALIC CARNAGE – Xenosapien

    Cephalic Carnage har i flere år vært et av de mest extreme og tekniske death metal bandene i stallen til Relapse Records. Derfor har de fått en spesiell plass her i hjemmet og nå er de ute med et nytt album kalt Xenosapien. Forventningene var store etter det glimrende albumet Anomalies, som kom i 2005,…

  • ANGANTYR – Hævn

    Angantyr består av herren Ynleborgaz og mannen står for alt (bortsett fra cello) selv i dette enmannsforetaket fra Danmark. Bak seg har han ett par demoen og dette er hans tredje fullengder. Selv ble jeg anbefalt dette av min tyske venn Torsten og når jeg da fikk muligheten til å anmelde denne promoen var det…