OBSIDIAN – Emerging

OBSIDIAN – Emerging

På sin egen hjemmeside beskriver nederlandske Obsidian seg som "polyrytmisk melodisk progressiv death metal". Tygg på den! Eller tenk på en blanding av Meshuggah, Scarve, Textures, litt Cynic og kanskje en dæsj av Opeth. Alt sammen presentert over 8 låter på rundt 5-6 minutter hver.

Når jeg satte på denne plata, hadde jeg ikke noe presseskriv å forholde meg til, og visste ingenting om dem på forhånd. Derfor var det en glede å høre åpningslåta "Foorprints" som setter standarden fra starten av. Det er knallhardt, veldig teknisk og krystallklart produsert. Når det gjelder så kompleks musikk som dette, så er det ikke sånn at låtene sitter med en gang, men det var definitivt nok allerede i åpningslåta som fenget meg og vekket nysjerrigheten etter mer. Det er knallhardt, ekstrem death vokal av den litt mer "skrikete" sorten (som passer bra i dette tilfellet), det varieres med litt roligere partier (ikke ulikt det Meshuggah gjør) og det er tøffe riff som faktisk fenger.

På neste låt, "Kobalt", drar det det enda litt lenger med rein vokal også (uten at det overdrives eller bryter med musikken ellers) og det er faktisk også noen riff som er ganske thrasha her og der. Og sånn fortsetter det utover i plata, og jeg lar meg virkelig imponere av det Obsidian driver med. Når siste låt "Tsujigiri" er over, føler du deg temmelig overkjørt, men på en god måte.

Det er ikke en lett plate å sette seg inn i, men det føles ikke slitsomt å "jobbe" seg inn i denne – det er definitivt verdt det. Dersom du liker bandene jeg nevnte øverst (ikke minst landsmennene i Textures), er dette definitivt en plate du skal sjekke ut!