Dagen før de opptrådte på Hole In The Sky, gjestet Exodus og 3 Inches Of Blood Oslo og Garage. Garage er et konsertlokale jeg har et litt ambivalent forhold til – det er intimt, men scenen blir nesten for liten for band med flere enn tre-fire medlemmer, og lyden kan være noe laber. Allikevel har…
Master Piece Of Cake fra Holmestrand åpnet ballet denne kvelden. Bortsett fra det noe tullete navnet, var det helt greit det de serverte – punk/rock med masse inspirasjon fra 60-tallet og vindskeiv vokal som til tider skar noe i øra. Ikke uten sjarm, men de fikk ikke akkurat Rockefeller til å koke. Den jobben var…
Sist jeg så Down, gjorde de en helvetes bra konsert. En stupfull/stein Phil Anselmo var i toppform vokalmessig – om enn ikke like tilstedeværende mellom låtene – og bandet spilte sin blytunge sørstats heavyrock så det suste. Siden har de gitt ut en ny plate, som faller i "helt OK" kategorien for min del, og…
Intet mindre enn tre band på en søndagskveld kan bli en liten prøvelse, så jeg var spent på hva vi skulle få servert denne kvelden. Først ut var Stolen Babies, et for meg totalt ukjent band. Med tanke på hovedbandets kaotiske ekstrem-metal, var det ikke akkurat det oppvarmerne serverte jeg forventet meg. For selv om…
Queens of the Stone Age kvalifiserer vel i grunn til den klisjéfylte betegnelsen "norgesvenner" med alle de konsertene de har gjort her de siste åra, og denne kvelden var altså den første av tre bookede opptredener dette året. Men først ut var skotske Biff Clyro, som hadde fått som oppgave å varme opp Spektrum. Responsen…
Først ut denne kvelden var svenske Engel. Men da det tydeligvis var et veldig tettpakket skjema, måtte jeg nøye meg med å høre mesteparten av deres opptreden over høytalerene i inngangspartiet, siden de gikk på scenen omtrent når dørene åpnet. Litt uheldig når de fleste naturligvis fortsatt sto i kø for å komme inn… Men…
Først må jeg unnskylde meg overfor Whip, som dessverre allerede hadde gått av scenen når jeg ruslet inn på John Dee denne kvelden. Så da kan jeg ikke si så mye om det de presterte som første band ut… Men Madder Mortem fikk jeg med meg, og det var godt! For dette tror jeg er…
Dette var nok julekvelden for de aller fleste som befant seg i Oslo Spektrum denne fredagen. For første gang på 28 år, skulle Rush spille i Norge. Forrige konsert ble holdt i Chateu Neuf i 1979 ("a small club" som Geddy Lee kalte det), og etter det har norske fans måtte dra utenlands for å…
Det var en fet pakke Boots & Sneakers og Club Maiden hadde satt sammen denne lørdagskvelden. Jeg skal innrømme at jeg ofte synes konserter med tre band kan bli "langdryge" hvis ikke alle leverer, men det sto ikke på innsats og fremføring denne gangen. Først ut var She Said Destroy, et band jeg har sett…
Thrash metal er virkelig på vei tilbake for tida, og fra Østerrike får vi Wolfpack Unleashed sitt bidrag til den voksende skaren av nye band i sjangeren. Og det er ikke så dumt det de leverer faktisk. Det oser Bay Area lang vei av det her, og vil nok gå rett hjem hos de som…
Når jeg så coveret på denne plata, tenkte jeg goth/symfonisk metal med en gang, og de to første låtene gjør ingenting for å avkrefte den mistanken. Men det låter ikke så verst faktisk – franske Eilera (både navnet på sangerinne og band) har skjønt at det ikke gjelder å lesse ned låtene med pompøse arrangementer,…
Jeg hadde ikke noe særlig forhold til Every Time I Die før de ga ut "Gutter Phenomenon". Den plata ble kritikerrost av mange, men jeg fikk ikke helt taket på den. Tror jeg må gi den en ny sjanse, for den nye skiva med den ganske treffende tittelen "The Big Dirty" er pokker så bra!…
OK – her beveger vi oss over i "ikke helt min greie"-territorium igjen, men det får bare være. Det hender av og til at det også dukker opp et gullkorn for en som ikke liker sjangeren, men dette er definitivt ikke et av dem. Allerede etter andre låta gjesper jeg og sliter med konsentrasjonen, og…
Når folk hører Baroness, kommer nok mange til å tenke på Mastodon. Og det er ment som en kompliment, for dette er en plate som tar masse av det som er bra med Mastodon og mikser det sammen med Baroness sin egen touch. Det er rett og slett jævlig fett! Dette er Baroness sin første…
Black metal av den gamle skolen, både produksjons- og låtmessig, er hva svenske Spetälsk leverer. Jeg må innrømme at jeg har mer sansen for den nyere skolen med litt mer variasjon i låtmaterialet, og en produksjon hvor du hører alle instrumentene klart og tydelig. Det skal vel sies at det ikke er helt "kassettspiller-produksjon" her…
Tribuzy hadde jeg aldri hørt om før, så det var litt pussig å få en liveplate av dem i posten. Men så ser du på coveret, hvor de ramser opp alle gjesteartistene på denne plata – med navn som Bruce Dickinson, Ralf Scheepers, Roland Grapow, Roy Z pluss mange andre, så er det nok ikke…
"Historical themes, dark secrets form medieval times and romantic dreams of mistreated lovers". Det er promoskrivets beskrivelse av tekstene på denne plata. Så da skjønner vel de fleste hva slags metal vi snakker om her… Olympos Mons er finske, og kjører på med alle power metal-klisjeene du kan tenke deg. Med titler som "Kingdom of…
Aggresjon, mer aggresjon og litt ekstra aggresjon for å toppe det hele. Sånn føles den andre skiva til Chicago-baserte Hurtlocker. Jeg har ikke hørt amerikanernes første skive, men her snakker vi i hvert fall om noen skikkelig sinna karer. Ingen pustepauser fra første til siste strofe på denne plata – lytteren skal rett og slett…
Etter å ha sett Machine Head tilintetgjøre Glasgow dagen før, var jeg ganske forventningsfull til denne gigen. Men det skulle vise seg å bli en litt annen opplevelse enn den velsmurte maskinen jeg hadde sett i Skottlands største by. Jeg ankom Belfast akkurat i tide til å kaste sekken inn på hotellet jeg hadde booket,…
"Middelalderrock" og på tysk atpåtil – noe særlig lenger fra det jeg vanligvis hører på kommer du vel nesten ikke innfor rock/metal. Så denne er jeg rett og slett helt feil mann til å anmelde… Men nå fikk altså jeg denne skiva i posten, og den må nesten få en sjanse. Denne type musikk er…
