Dagen før de opptrådte på Hole In The Sky, gjestet Exodus og 3 Inches Of Blood Oslo og Garage. Garage er et konsertlokale jeg har et litt ambivalent forhold til – det er intimt, men scenen blir nesten for liten for band med flere enn tre-fire medlemmer, og lyden kan være noe laber. Allikevel har…
Master Piece Of Cake fra Holmestrand åpnet ballet denne kvelden. Bortsett fra det noe tullete navnet, var det helt greit det de serverte – punk/rock med masse inspirasjon fra 60-tallet og vindskeiv vokal som til tider skar noe i øra. Ikke uten sjarm, men de fikk ikke akkurat Rockefeller til å koke. Den jobben var…
Sist jeg så Down, gjorde de en helvetes bra konsert. En stupfull/stein Phil Anselmo var i toppform vokalmessig – om enn ikke like tilstedeværende mellom låtene – og bandet spilte sin blytunge sørstats heavyrock så det suste. Siden har de gitt ut en ny plate, som faller i "helt OK" kategorien for min del, og…
Intet mindre enn tre band på en søndagskveld kan bli en liten prøvelse, så jeg var spent på hva vi skulle få servert denne kvelden. Først ut var Stolen Babies, et for meg totalt ukjent band. Med tanke på hovedbandets kaotiske ekstrem-metal, var det ikke akkurat det oppvarmerne serverte jeg forventet meg. For selv om…
Queens of the Stone Age kvalifiserer vel i grunn til den klisjéfylte betegnelsen "norgesvenner" med alle de konsertene de har gjort her de siste åra, og denne kvelden var altså den første av tre bookede opptredener dette året. Men først ut var skotske Biff Clyro, som hadde fått som oppgave å varme opp Spektrum. Responsen…
Først ut denne kvelden var svenske Engel. Men da det tydeligvis var et veldig tettpakket skjema, måtte jeg nøye meg med å høre mesteparten av deres opptreden over høytalerene i inngangspartiet, siden de gikk på scenen omtrent når dørene åpnet. Litt uheldig når de fleste naturligvis fortsatt sto i kø for å komme inn… Men…
Først må jeg unnskylde meg overfor Whip, som dessverre allerede hadde gått av scenen når jeg ruslet inn på John Dee denne kvelden. Så da kan jeg ikke si så mye om det de presterte som første band ut… Men Madder Mortem fikk jeg med meg, og det var godt! For dette tror jeg er…
Dette var nok julekvelden for de aller fleste som befant seg i Oslo Spektrum denne fredagen. For første gang på 28 år, skulle Rush spille i Norge. Forrige konsert ble holdt i Chateu Neuf i 1979 ("a small club" som Geddy Lee kalte det), og etter det har norske fans måtte dra utenlands for å…
Det var en fet pakke Boots & Sneakers og Club Maiden hadde satt sammen denne lørdagskvelden. Jeg skal innrømme at jeg ofte synes konserter med tre band kan bli "langdryge" hvis ikke alle leverer, men det sto ikke på innsats og fremføring denne gangen. Først ut var She Said Destroy, et band jeg har sett…
Thrash metal er virkelig på vei tilbake for tida, og fra Østerrike får vi Wolfpack Unleashed sitt bidrag til den voksende skaren av nye band i sjangeren. Og det er ikke så dumt det de leverer faktisk. Det oser Bay Area lang vei av det her, og vil nok gå rett hjem hos de som…
Når jeg så coveret på denne plata, tenkte jeg goth/symfonisk metal med en gang, og de to første låtene gjør ingenting for å avkrefte den mistanken. Men det låter ikke så verst faktisk – franske Eilera (både navnet på sangerinne og band) har skjønt at det ikke gjelder å lesse ned låtene med pompøse arrangementer,…
Jeg hadde ikke noe særlig forhold til Every Time I Die før de ga ut "Gutter Phenomenon". Den plata ble kritikerrost av mange, men jeg fikk ikke helt taket på den. Tror jeg må gi den en ny sjanse, for den nye skiva med den ganske treffende tittelen "The Big Dirty" er pokker så bra!…
OK – her beveger vi oss over i "ikke helt min greie"-territorium igjen, men det får bare være. Det hender av og til at det også dukker opp et gullkorn for en som ikke liker sjangeren, men dette er definitivt ikke et av dem. Allerede etter andre låta gjesper jeg og sliter med konsentrasjonen, og…
Når folk hører Baroness, kommer nok mange til å tenke på Mastodon. Og det er ment som en kompliment, for dette er en plate som tar masse av det som er bra med Mastodon og mikser det sammen med Baroness sin egen touch. Det er rett og slett jævlig fett! Dette er Baroness sin første…
Black metal av den gamle skolen, både produksjons- og låtmessig, er hva svenske Spetälsk leverer. Jeg må innrømme at jeg har mer sansen for den nyere skolen med litt mer variasjon i låtmaterialet, og en produksjon hvor du hører alle instrumentene klart og tydelig. Det skal vel sies at det ikke er helt "kassettspiller-produksjon" her…
Tribuzy hadde jeg aldri hørt om før, så det var litt pussig å få en liveplate av dem i posten. Men så ser du på coveret, hvor de ramser opp alle gjesteartistene på denne plata – med navn som Bruce Dickinson, Ralf Scheepers, Roland Grapow, Roy Z pluss mange andre, så er det nok ikke…
"Historical themes, dark secrets form medieval times and romantic dreams of mistreated lovers". Det er promoskrivets beskrivelse av tekstene på denne plata. Så da skjønner vel de fleste hva slags metal vi snakker om her… Olympos Mons er finske, og kjører på med alle power metal-klisjeene du kan tenke deg. Med titler som "Kingdom of…
Aggresjon, mer aggresjon og litt ekstra aggresjon for å toppe det hele. Sånn føles den andre skiva til Chicago-baserte Hurtlocker. Jeg har ikke hørt amerikanernes første skive, men her snakker vi i hvert fall om noen skikkelig sinna karer. Ingen pustepauser fra første til siste strofe på denne plata – lytteren skal rett og slett…
Etter å ha sett Machine Head tilintetgjøre Glasgow dagen før, var jeg ganske forventningsfull til denne gigen. Men det skulle vise seg å bli en litt annen opplevelse enn den velsmurte maskinen jeg hadde sett i Skottlands største by. Jeg ankom Belfast akkurat i tide til å kaste sekken inn på hotellet jeg hadde booket,…
"Middelalderrock" og på tysk atpåtil – noe særlig lenger fra det jeg vanligvis hører på kommer du vel nesten ikke innfor rock/metal. Så denne er jeg rett og slett helt feil mann til å anmelde… Men nå fikk altså jeg denne skiva i posten, og den må nesten få en sjanse. Denne type musikk er…
Du veit stort sett hva du får, når du setter på ei skive med grindcore. Noen band overrasker med variasjon og krumspring du kanskje ikke venter deg, men finske Deathbound er ikke et av dem. Her er det 18 låter med gjennomsnittlig spilletid på halvannet minutt, grumsete produsert, og stort sett bånn pinne hele veien.…
Denne dagen har jeg i grunn ikke så mye å skrive om. Hadde egentlig tenkt å dra hjem, siden det ikke var noen band som interesserte meg denne dagen. Men dessverre skar det seg med transportmulighetene, så da måtte jeg tilbringe lørdagen også på Hove. For et luksusproblem – enda en dag på festival… Uansett…
Dessverre var det ikke like oppløftende å stikke hodet ut av teltet denne morgenen, som dagen før – skyene var tilbake med full styrke. Hadde vi ærligtalt ikke fått nok regn på tirsdag? Vel vel – siden jeg hadde dårlig tid – første konsert 14:00 er jo nesten "midt på natta" når man er på…
Når jeg hørte de 30 første sekundene av åpningslåta på denne plata, så ble jeg faktisk positivt overraska. Ganske kjapp riffring, litt moderne thrash-tilsnitt og faktisk fengende. "Ikke dumt, tenkte jeg, men så falt det sammen… For så satt vokalen inn, og sangen endret seg til en slags midtempo tung sak. Kjedelig midtempo tung sak…
Heisann – endelig kom sola igjen! Faktisk blei jeg sittende oppe og feste med naboer i campen til soloppgang, og det at en i det hele tatt fikk se en soloppgang, var selvfølgelig en skikkelig opptur etter to dager med først styrtregn og så grått vær. Dermed måtte soloppgangen også feires… Følgelig var det en…
På sin egen hjemmeside beskriver nederlandske Obsidian seg som "polyrytmisk melodisk progressiv death metal". Tygg på den! Eller tenk på en blanding av Meshuggah, Scarve, Textures, litt Cynic og kanskje en dæsj av Opeth. Alt sammen presentert over 8 låter på rundt 5-6 minutter hver. Når jeg satte på denne plata, hadde jeg ikke noe…
Etter 24 timer med regn, lukket endelig slusene seg utpå morgenen en gang. Godt å våkne opp uten å høre den konstante tromminga på teltduken, men det var ikke akkurat noe vakkert syn som møtte meg utenfor teltet – naboens partytelt hadde rett og slett kollapset under vekten av alt vannet, og det rant en…
Etter å ha ankommet Hove-området i strålende sol dagen før, var det ganske trist å våkne opp til regnvær på campen. Kanskje ikke helt uventet for den som hadde lest langtidsvarselet, men åkke som… Jeg skjønte fort at dette kunne bli en sølete affære, men det var ikke så mye å gjøre med det for…
Presseskrivet for denne skiva gjør et ganske stort nummer av at tidligere frontmann i metalcorebandet Shai Hulud fronter dette nederlandske bandet (som tidligere gikk under navnet The Architect). Men ikke forvent metalcore (hverken av eldere eller nyere dato) av den grunn – her er det definitivt The Haunted som er det store forbildet. Og det…
Det er vel og bra å se konserter i Oslo eller Norge generelt, men av og til er det morsomt med litt variasjon, så hvorfor ikke Glasgow? Så lenge man ikke rynker på nesa av RyanAirs noe "spartanske" flyreiser, er det faktisk ganske billig å komme seg til Skottlands største by. Og det er plenty…
Wow! Dette var litt av en konsert! I utgangspunktet befant jeg meg i Skottland for å få med meg Machine Heads gig i Glasgow dagen etter, men oppdaget ved en tilfeldighet at Lamb of God skulle spille i Edinburgh denne kvelden. Når det også viste seg at de skulle ha gig'n i et lite lokale…
Her har vi en split-cd med intet mindre en fire band. Med låttitler som "Sadistic Necrophile Bed-Pleasures" og "Poetry of the Flesh", er det vel ikke så vanskelig å gjette seg til hva en får høre. Nå er det for så vidt for meg ukjente band som deler plass på denne utgivelsen, så overraskelser kan…
Her er noe du ikke hører hver dag – instrumental thrash metal. Når jeg fikk denne skiva i posten, fulgte det ikke med noe presseskriv eller info i det hele tatt. Ut i fra coveret å dømme (spesielt logoen), kunne det se ut som om det var en power metal variant vi hadde å gjøre…
Med et navn som Man Must Die, venter man seg ikke akkurat snill listeorientert rock – og neida – Relapse sitt nyeste band skuffer ikke i så måte. Første spor på denne plata er en intro (som alle synes å gjøre i disse dager) ikke helt ulikt det Metallica kunne ha funnet på på 80-tallet.…
Å lese presseskriv kan være en morsom/frustrerende affære noen ganger. Det er vel ikke så rart at plateselskapet prøver å skryte bandet de promoterer opp i skyene, men noen ganger tar det helt av med svulstige setninger så nedlesset av adjektiver, at det egentlige "poenget" drukner. Etter å ha slitt meg gjennom presseskrivet for tyske…
Svensk band. Turnert med In Flames. Kan det hende vi snakker om melodiøs death metal? Jepp! Svenskene må ha en skole hvor de utdanner alle disse banda, for det er jo ikke måte på hvor mange av dem som har dukket opp de siste åra. Ikke at det nødvendigvis er negativt, for en del av…
Black prog? Kanskje ikke så langt unna sannheten når det gjelder belgiske Oceans Of Sandness. Det definitivt mye prog i dette, og de har også partier som kunne vært hentet rett ut av Dimmu Borgir-sanger av nyere dato. Så hvordan funker det da? Ganske bra, men det kunne vært enda bedre. Det er en god…
Ofte når en går på konsert og ikke har hørt en strofe av oppvarmingsbandet, kan det bli en noe intetsigende opplevelse. Kanskje er ikke lyden all verdens, du kjenner ikke en eneste sang, og egentlig venter du bare på at hovedbandet skal begynne. Jeg hadde aldri hørt navnet Tephra før, og så for meg at…
Dette var en konsert jeg hadde en del forventninger til. Svenskene er storleverandør av den type thrash The Haunted driver med, men her i Norge er det ikke så mange som holder på med det samme (meg bekjent i hvert fall). Jeg så Battered på Inferno i fjor, og det var en av de store…
Fredag den 13. Det må jo være å utfordre skjebnen å legge en konsert til denne dagen – noe må jo bare gå galt? Men nei da, denne konserten ble faktisk en suksess musikalsk sett. Mulig metallpublikumet ikke tør bevege seg ut på denne dagen, for det var dessverre ikke så mange tilhørere på Amatøren…
Må innrømme at jeg ikke hadde hørt om "Night of the Sick", men jeg hadde aldri vært i Nederland før, så jeg meldte meg som videofotograf for mine kompiser i Imbalance. Et bra utgangspunkt for en tur med kultur og underholdning (øl og metal) i et ukjent land! Festivalen er en endags-foreteelse, som blir…
Når en kommer inn gratis på en konsert, har en strengt tatt ikke noe å klage på, men jeg må innrømme at jeg ikke var så veldig klar for å gå på konsert denne kvelden. Hadde kommet hjem fra en ganske "intens" utenlands-tur kvelden før, og kunne vel strengt tatt tenke meg å tilbringe kvelden…
Først ut denne kvelden, var Forbidden Forest fra Drammen – et nytt bekjentskap for min del (bandet, ikke byen…). Hadde lest infoen på Myspace-sida deres, hvor de lister opp så vidt forskjellige inspirasjonskilder som Morbid Angel, Sepultura, Saga og Rainbow. Og det høres i musikken! Her er det virkelig variasjon i ordets rette forstand, muligens…
Red Harvest begynner virkelig å bli veteraner i det norske metal-miljøet, med 10 utgivelser i løpet av 15 år. Så når de skulle ha release-konsert for sitt siste album, "A Greater Darkness", bestemte de seg for å gjøre en litt spesiell konsert – de skulle likegodt spille alle sangene fra den ferske utgivelsen fra start…
Burst var et forholdsvis nytt bekjentskap for meg i 2006. Jeg hadde så vidt hørt andreskiva deres Prey On Life fra 2003, men hadde vel egentlig ikke festet meg noe særlig ved det de holdt på med musikalsk. Så derfor var det en aldri så liten overraskelse når jeg hørte Origo i fjor – dette…
