SHE SAID DESTROY – Oslo – Oslo, Elm Street

Når en kommer inn gratis på en konsert, har en strengt tatt ikke noe å klage på, men jeg må innrømme at jeg ikke var så veldig klar for å gå på konsert denne kvelden. Hadde kommet hjem fra en ganske "intens" utenlands-tur kvelden før, og kunne vel strengt tatt tenke meg å tilbringe kvelden i sofaen med kopekassa som underholdningsleverandør. Men "plikten" kalte, og jeg troppet opp for å få med meg denne oppvarmingskonserten til Inferno. Og ble møtt av en låst dør, selv om det skulle ha åpnet for 10 minutter siden… En halv time senere, og fortsatt ikke åpent. Må innrømme at humøret ikke var helt på topp da…

Men når vi endelig fikk komme inn (det hadde samlet seg en del utenfor etter hvert), gikk alt "så meget bedre"! En liten humøroppfrisker i halvlitersglass, og scenen var klar for kveldens første band:

Diskord har jeg sett et par ganger før, men det er flere år siden, og jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye av hva de dreiv med da. Det var vel ganske tekniske og brutale saker den gang også, men ikke noe jeg egentlig hadde bitt meg noe merke i. Men denne kvelden imponerte de meg! Det er fortsatt teknisk og brutalt, mange taktskifter og finurlige detaljer. Men det sneik seg inn mange kule melodilinjer også, og det fenget faktisk veldig bra. Gutta hadde bare en halvtime på seg, og gjorde det beste ut av den korte stunden. De fleste låtene var (så vidt jeg husker de ble annonsert) fra den ferske skiva deres – "Doomscapes", med et par gamle schlagere i miksen. Det var enkelte barka fans til stede, og bandet fikk generelt god respons. Tror nok mange av de som var der denne kvelden kunne tenke seg å sjekke ut mer Diskord! 

Manngard så jeg på Inferno i fjor, og syntes de gjorde en god figur der. Derfor var jeg spent på hvordan deres opptreden denne kvelden skulle bli. Litt grumsete lyd til å begynne med, men det ordnet seg fort. Og da satt ting som de skulle. Jeg har sansen for den litt "sære" thrashen de spiller, og vi fikk en god dose av det denne kvelden. Naturlig nok gikk det stort sett i materiale fra debuten, siden det er det eneste de har gitt ut, men de fikk også plass til to nye låter. Hørtes definitivt lovende ut for den kommende skiva! Publikum var litt tilbakeholdne til å begynne med, men lot seg rive mer og mer med etter hvert som Manngard dro igjennom settet sitt. De har en hardtarbeidende vokalist i Iver Sandøy (også i Sahg), og han fikk etterhvert publikum med på notene. Nok en bra opptredene denne kvelden, og tankene på rolig hjemmekveld var forlengst glemt.

Nå begynte det å bli virkelig fullt i lokalet på Elm, og det var ikke lett å få kjøpt seg en pils før kveldens siste band skulle på scenen. Var en del kjente ansikter som hadde møtt opp også, og i trengselen på vei vekk fra baren igjen, var det like før jeg helte hele halvlitern min over Danny Lilker. Hadde kanskje ikke vært noen god "velkommen til Norge"-hilsen for Brutal Truth-veteranen…

Så var det She Said Destroy sin tur, og det var tydelig at de hadde mange fans blant publikum. Jeg kjøpte skiva når den kom, og likte det jeg hørte, men må innrømme at den ikke har blitt spilt så alt for mange ganger. Men det er det på tide rette på etter kveldens opptreden – dette var tøft! Den varianten av death metal som SSD spiller gjør seg virkelig godt live, og det er ikke akkurat noe minus at gutta virkelig gir alt på scenen. Med såpass teknisk musikk kan en fort oppleve at et band har mer enn nok med å fremføre sangene sine mens de står helt statiske på scenen. Ikke så med SSD – her var det masse headbanging og så mye bevegelse den lille scenen på Elm tillot. De fikk også fart i publikum, som virkelig satte pris på det de så og hørte. Låtene satt som de skulle, og publikum ville ha mer, når bandet ga seg etter ca. 45 minutter. Etter en kort stund med "vi vil ha mer"-roping, fikk vi beskjed om at de kunne spille en låt til, "men den er ikke noe bra!". Mulig gutta ikke er så fornøyd med "Becoming The Morningstar" selv, men det var publikum! Så blei det altså en skikkelig fulltreffer av en oppvarmingskonsert dagen før Inferno, og jeg var virkelig glad jeg fikk karra meg ut av sofaen og til Elm denne kvelden.