RECENT ALBUM REVIEWS
-
TRW – Rivers of Paradise
Den svært så aktive sessionmusikeren Michael Thompson (gitar) har her fått med seg to andre drevne musikere: Mark Williamson (bass og vokal) og John Robinson (trommer). Sammen har de laget et stekt album med melodiøs rock/hardrock. Det er tydelige forankringer til bluesen og tidlig Deep Purple, Whitesnake og Led Zeppelin å spore her, men også…
-
SOUL TAKERS – Flies In A Jar
Hvorfor gis musikk ut når den er så begredelig som dette? Noen i rekrutteringsstaben til Dragonheart burde seriøst fått seg et tupp i ræva! Greit nok, jeg er ikke den første til å sette meg ned med verken prog eller power når jeg skal nyte lyder ut av høytalerne, men denne blandingen av progressiv power…
-
DAVID READMAN – David Readman
Til vanlig er Engelske David Readman mest kjent som vokalist og frontmann i det tyske hard rock bandet Pink Cream 69, men i denne anmeldelsen er det her snakk om hans første soloplate med samme navn. Musikken på Redmans soloplate har naturlig nok en del likhetstrekk med hovedbandet, mens Pink Cream 69 har et noe…
-
SKITLIV – Demo 2007
SKITLIV er det "nye" bandet til tidligere MAYHEM vokalist Maniac, formet etter hans avgang i sistnevnte i 2005. Musikalsk kan dette enkelt og greit beskrives som en blanding av Doom og Black Metal, selvom det er mer særegent enn hva beskrivelsen tilsier. Det er uansett jævlig dystert det vi får servert, og blir neppe årets…
-
STRIBORG – Ghostwoodlands
Striborg ble startet opp i 1997 av Sin Nanna som eneste medlem og har tidligere gitt ut fem album pluss en haug demoer og samlinger. Musikken som fremføres, eller som Sin Nanna forsøker å fremføre er stemningsbasert black metal med en del innslag av ambient. Xasthur, Mütiilation og Ildjarn nevnes som referansepunkt, men et band…
-
HEL – Tristheim
Hel er et av de første tyske hedenske metall banda. Egentlig er dette en duo. De debuterte i 1999 med "Orleoeg". Denne ble fulgt opp 5 år senere med "Pagan Midgard Art". Etter dette har gruppa sluppet en årlig skive. "Tristheim" er den femte utgivelsen. Denne gangen har gutta laget en akustisk plate. Det er…
-
BLOOD STAIN CHILD – Mozaiq
Trance er etter min mening den verste formen for musikk som eksisterer, selv dansebandmusikk blir rene fornøyelsen i forhold. Jeg liker heller ikke Children Of Bodom, deres ekle tyskermetal, med skrikende vokal, og synth onani gir meg absolutt ingen ting. I Japan derimot, er Children Of Bodom svært så populære, og at det dukker opp…
-
ONSLAUGHT – Live Polish Assault 2007
Britiske Onslaught fikk vel egentlig aldri det store gjennombruddet de håpet på og på begynnelsen av nittitallet var det slutt. Men, i 2006 skjedde noe, medlemmene bestemte seg for at den ultimate Onslaught skiva ikke var spilt inn enda og de begynte å spille sammen igjen. En god del konserter ble gjort her og der…
-
HARVEY MILK – My Love
Dette albumet kom først ut for 10 år siden, men har nå blitt sluppet på nytt for at det skal være mulig å fa tak I det. Ikke skjønner jeg helt hvorfor. Det jeg sitter med her er et bedrøvelig makkverk som overgår utgått melk. Mange har kanskje en eksperimentell låt innimellom, men å basere…
-
GREAT WHITE – Back to the Rhythm
Great White er et band som sikkert ikke er ukjent or de fleste. Bakmennene startet i 1984, og hadde en storslått karriere rundt 80-/90-tallsskiftet, men har ligget mer eller mindre i dvale de siste 8 årene. Men etter en reunionkonsert i januar i år fant gutta tilbake til hverandre, og de satt seg ned og…
-
SALTATIO MORTIS – Aus Der Asche
"Middelalderrock" og på tysk atpåtil – noe særlig lenger fra det jeg vanligvis hører på kommer du vel nesten ikke innfor rock/metal. Så denne er jeg rett og slett helt feil mann til å anmelde… Men nå fikk altså jeg denne skiva i posten, og den må nesten få en sjanse. Denne type musikk er…
-
RAINTIME – Flies And Lies
Skiva med kanskje årets dårligste navn er ute. Bandet bak skiva, Raintime, kommer fra Italia og dette er bandets andre skive. Jeg kan ikke huske å ha hørt om de fra før så jeg visste ikke hva jeg hadde i vente. Etter å ha lest litt fant jeg ut at bandet ble startet som et…
-
KVELERTAK – Westcoast Holocaust
Ferske stavangergutter står bak Kvelertak, og har ikke gjort stort annet enn litt livespilling før de traska seg inn i sitt eget studio og spilte inn. Bandet selv kaller det Necro'n Roll. Jeg vet ikke helt hvor jeg kan plassere det, og noe av det nærmeste vil vel bli en form for progressiv hardcoreblackmetalpunk. Makkverket…
-
SIMONE FORLETTA – My Secret Diary
Italienske Simone Forletta er ute med sin andre soloplate, My secret diary, som består av kun instrumentallåter. I den anledning har han fått med seg gjestemusikere i form av Andrea De Paoli (Labyrinth) på synth, Pasko (Cans) på Bass og Tony Liotta (Sting, Tina Turner med flere) på Trommer og perc. Selv spiller Forletta gitar.…
-
MICHAEL THOMPSON BAND – How long
Dette er en utgivelse som burde være kjent for de fleste tilhengere av teknisk AOR. "How Long" er en reutgivelse av det etter hvert så ettertraktede albumet fra 1988. Dette er velspilt og polert AOR av høy klasse. Michael Thompson er en ettertraktet studiogitarist. Han har spilt på album for artister som Cher, Shania Twain,…
-
VISION DIVINE – The 25th Hour
Vision Divine debuterte i 1999 med et selvtitulert power metal album som var noe ujevnt, men viste et band med mye potensial og et knippe riktig gode låter i bagasjen. Jeg har ikke hørt et kvekk av det Italienerne har gjort siden, så det kom ikke som noen overraskelse at bandet låter ganske annerledes på…
-
SOLITUDE AETERNUS – Hour of Despair
Det amerikanske doom metal bandet Solitude Aeturnus (heretter SA) ga ut sitt første album så langt tilbake som i 1990, og diskografien deres består i dag av seks fullengdere. Før jeg fikk denne DVD-en i hende, hadde jeg kun kjennskap til bandet to første album, som for øvrig er flotte plater begge to. Derfor ble…
-
INSANIA – Agony Gift of Life
Det fjerde albumet fra svenske Insania er en herlig påminner om at den tyskinpirerte power metallen lever i beste velgående. Her er det full fart, vokal i høye oktaver og en underliggende rastløshet som river deg med inn i musikken. Svenskene klarer det som så mange innen denne genren har feilet i gjentatte ganger. De…
-
EMPYREAL DESTROYER – Chaos Torrent
Britene er tilbake med en ny EP det lukter svidd av og denne gangen har de klart å skaffe seg et lydbilde som passer litt bedre til musikken. Lyden er skitten, infernalsk og mørkt men bærer fortsatt preg av manglende erfaring/økonomi for det er klart rom for forbedring fortsatt. Denne gangen kutter de ned til…
-
MASTABAH – Purity
Polsk death metal har vi vært innom mange ganger her i terrorland, og denne gangen er det et ferskt band som kaller seg Mastabah. Mastabah ble startet opp i 2004 av tidligere Azarath og Damnation gitarist Thorn og Jack, også aktiv som trommis i Dark Legion. De fikk raskt med seg Martin (Dark Legion) på…
-
NETTLECARRIER – Promo 2007
Nettlecarrier er den nye lekegrinda til Ciekals (Ljå) og Mannevond (Koldbrann/Urgehal) og med seg på trommer har de en mann ved navn Voldswagen. De startet opp i 2004 og i mars i år kom de seg endelig i studio og fikk spilt inn ett par spor som du finner på Promo 2007. Esuriem og Cup…
-
DEATHBOUND – We Deserve Much Worse
Du veit stort sett hva du får, når du setter på ei skive med grindcore. Noen band overrasker med variasjon og krumspring du kanskje ikke venter deg, men finske Deathbound er ikke et av dem. Her er det 18 låter med gjennomsnittlig spilletid på halvannet minutt, grumsete produsert, og stort sett bånn pinne hele veien.…
-
DAWN OF RETALIATION – A Plague Called Religion
Death metal er i skuddet som aldri før her hjemme og siste tilskudd her i gården er en demo fra et band som kaller seg Dawn of Retaliation. Gutta kommer fra Sandnes og musikalsk ligger de godt plantet i kjapp, rett-fram death metal. Det er noe svensk over det hele, men også mange influenser fra…
-
CLAWFINGER – Life Will Kill You
Svenske Clawfinger startet sin karriere med en meget suksessfull debut skive og ikke minst singelen "Nigger". Siden den gang har gutta fortsatt i samme spor med hardtslående hip hop inspirert metal med drivende riff, enkel oppbygging og samfunnskritiske tekster. Som sagt har ikke mye forandret seg siden debuten i 1993 og bandets syvende album følger…
-
UNEARTHLY TRANCE – The trident
Hva får du dersom du blander en dæsj Eyehategod med en real dose Neurosis, og tilsetter en knivsodd black metal? Svaret er Unearthly Trance, et band som med sitt tredje album er farlig nære en innertier. "The trident" er på ingen måte en fersk utgivelse, faktisk ble den sluppet så langt tilbake som i første…
-
AT VANCE – VII
For de som ikke kjenner tyske At Vance fra før, så vil jeg beskrive musikken deres som en noe mykere form for Tysk melodiøs power metal med mye blues og klassiske hardrock trekk. Kanskje litt Helloween møter Whitesnake og Deep Purple? I alle tilfeller er dette svært dyktige og rutinerte musikere som nå gir ut…
-
MALEVOLENT CREATION – Doomsday X
Nytt album fra amerikanske Malevolent Creation, et band som har holdt det gående i 20 år. Det er i seg selv ganske imponerende, men det har vært en del utskiftninger i line upen opp gjennom årene og det er ytterst få av bandets 12 studioalbum som har samme besetningen. Overraskende nok er besetningen i dagen…
-
THE FUNERAL PYRE – The Nature of Betrayal
Amerikanske The Funeral Pyre oppgir sine inspirasjoner fra nordisk metall og da særlig norsk black metal og svensk death. Jeg har hørt få amerikanske sort metall band som har imponert nevneverdig og heller ikke The Funeral Pyre når særlig langt. Det positive er at bandet har svært mange viktige elementer på plass. Det låter faktisk…
-
UDO – Mastercutor
Udo Dirkschneider var frem til 1987 best kjent som grunnlegger og vokalist i bandet Accept. Sammen med Michael Wagner skulle han sette dype spor i tysk metallhistorie. I 1988 slapp Herr Dirkschneider og hans nye band UDO sitt debutalbum "Animal House". Siden da har gruppen hatt flere hits som nok kan regnes som hard rock…
-
MDC – Millions of Dead Cops / More Dead Cops
En gang på tidlig 80 tallet ble jeg tipset om et amerikansk anarkistisk punkband som visstnok skulle være raskere og tøffere enn Dead Kennedys, et band som hadde høy status i undertegnedes leir på den tiden. Jeg fikk fatt i et opptak og husker jeg ble en smule imponert der og da. Av en eller…