DAVID READMAN – David Readman

Til vanlig er Engelske David Readman mest kjent som vokalist og frontmann i det tyske hard rock bandet Pink Cream 69, men i denne anmeldelsen er det her snakk om hans første soloplate med samme navn.

Musikken på Redmans soloplate har naturlig nok en del likhetstrekk med hovedbandet, mens Pink Cream 69 har et noe hardere musikals utrykk. Redmans soloplate er en kombinasjon av melodiøs hard rock og aor blandet med såkalte fengende pop melodier. Vokalmessig høres han ut som en blandig av David Coverdale og Klaus Meine.

Det er mye bra melodier og riff på platen, sangene er velspilt og fint framført for eksempel.

Låta Take these Tears har et typisk 80 talls Whitesnake preg da spesielt på versene er noe som kler sangen, men dessverre når refrenget kommer så blir låta ødelagt av et dårlig grand prix lignende refreng som virker malplassert og intetsigende og som gjentas til det kjedsommelige. 

Don`t let it slip away (som også er en video som følger med plata) lider også av samme problemet som Tale These Tears. Sangen starter fint med en enkel melodi som går over til et lite parti med samspilte gitarer som igjen blir til et fengende første vers. Med harmonier på vokalen og fint gitarspill satt sammen med et godt komp på bass og trommer. Heller ikke her greier resten av sangen å veie opp for det elendige refrenget. Problemet er rett å slett det at tittelen på låta blir sagt om og om igjen. Noe som gir det hele en gneldrete og slitsom effekt.

Han presterer også å bruke de mest uoriginale melodi linjene som finnes på refrengene, og dette blir gjort i absolutt alle låtene. Man kan lure på hva David Readman har tenkt når han har komponert musikken sin. For det virker som han har fått det for seg at det er den eneste måten å lage sanger på.

Hadde det ikke vært for dette kunne plata vært en sterk 4 isteden for en svak 3. 

Så til neste gang hvis han gjør noe med nettopp refrengene så kan neste albumet bli veldig bra.