RECENT ALBUM REVIEWS
-
NIGHT RANGER – Hole in the Sun

Amerikanske Night Ranger er kanskje ikke et navn folk husker her til lands, men bandet har siden oppstarten på 80-tallet solgt over 16 millioner plater og satt dype spor i den melodiske hard rocken. Bandet ble gjenforent i 1996 etter syv års stillhet. Gjenforeningen resulterte i albumene "Neverland" fra 1997 og "Seven" som ble sluppet…
-
FORMLOFF – Adjø Silo

Jeg har sett navnet Formoff vært nevnt her og der, tenkt at det var et dårlig navn og derfor aldri giddet sjekke de ut. Navnet skjemmer ingen sies det. Nei, det gjør ikke det, men med et sånn bandnavn kan man ikke vente å bli tatt seriøst. Ikke sikkert duoen bak bande er interessert i…
-
STAN BUSH – In This Life

"In This Life" er det tiende studioalbumet til den melodiske hard rockeren Stan Bush. Denne mannen har bygd seg opp et godt rykte og fanbase innen USAs mykere del av den melodiske hardrocken. Mange av låtene hans har dukket opp i soundtracks. Stan Bush spiller en typisk musikkstil som til tider stimulerer nostalgi og patriotnerven…
-
SONIC SYNDICATE – Only Inhuman

Disse svenskene, disse svenskene… Uansett hvilken sjanger det er snakk om, om det så er pop, rock, visesang, deathmetal eller blackmetal, så klarer søta bror å produsere det ene gnistrende bandet etter det andre. Sonic Syndicate og deres moderne metalcore er intet unntak. Dette er nemlig ei gnistrende plate med utrolig velspilt og velprodusert moderne…
-
DEBAUCHERY – Back In Blood

Huff. Denne tyske partymusikken er vanskelig å ta seriøst. Bare det å ha med en bonus-cd fylt med sju covere er litt i overkant av hva man kan lytte til. Coverene er av band som Beatles, Manowar, Genesis, Rammstein, Judas Priest med flere og man kan ikke annet enn å le av disse versonene. Desverre…
-
PROJECT: FAILING FLESH – The Conjoined
Det andre albumet fra ekstremmetallbandet Project: Failing Flesh er herved servert. Med en solid base i hard core, sort metall, thrash og jazz viser disse gutta gjennom ”The Conjoined” at de ikke er redde for å eksperimentere. Dessverre er Eric Forrests vokal litt for ensformig. Jeg føler ikke at vokalen formidler det den burde av…
-
PLANET RAIN – Departure

Planet Rain ble startet i 1997 av en Pär Sving (gitar, vokal, synth) som etter hvert tok til seg en man ved navn Tommy Holer (trommer og noe vokal). Først i 2002 kom de med sin første demo under navnet Zweihander og med seg hadde de en Mordh på bass. I fjor tok de til…
-
MONSTROSITY – Spiritual Apocalypse

Mitt forrige møte med Monstrosity var ved re-utgivelsen av deres album Millennium i 2004. Den gang var det George ”Corpsegrinder” Fisher som sang, men dette var jo altså i 1996 opprinnelig. Gammalt band dette altså. Faktisk har de holdt på i 17 år med sin melodiøse og tekniske deathmetal, uten å helt klare å spise…
-
INFERNAL WAR – Redesekration

Endelig ny skive fra Eternal Terrors eget husband, eller vi liker å tro at Infernal War er det. Det er ikke mange andre enn oss raringene i Eternal Terror som tør stå fram å si at vi liker Infernal War, så da så. Ny skive er i alle fall ute fra dette polske jødehatende black…
-
SIRENIA – Nine Destinies And A Downfall

Jeg har lenge regnet Sirenia for å være det siste skikkelige goth metal bandet i Norge, men nå kan det virke som også Sirenia har kommet til et stilskifte. Det er i grunnen ikke så mange forandringer å spore, men de få som er gjort har utvilsomt betydd mye for soundet. Siden An Elixir For…
-
VITAL REMAINS – Icons of Evil

Med ett album som Dechristianize på samvittigheten, må et band bare finne seg i at forventningene er enorme til deres neste skive. Så var tilfellet for Vital Remains foran slipp at Icons of Evil, og det store spørsmålet er om Dave Suzuki, Tony Lazaro og Glen Benton har innfridd. Det er gått nesten 4 år…
-
DIMMU BORGIR – In Sorte Diaboli

Death Cult Armageddon (DCA) ble en stor suksess for Dimmu Borgir, men personlig syns jeg formkurven pekte nedover. Albumet inneholdt mye bra og ikke minst storslått musikk, men jeg syns ikke at de rent gitarbaserte låtene holdt mål. Flere av låtene ble veldig repeterende, og var bygd rundt få riff som ved flere anledninger ble…
-
AFTER FOREVER – After forever

Jeg har aldri klart å ta helt av på Nederlandske After Forever. Bandets to første skiver bød på bra goth metal, men sammenlignet med de virkelige sjangermesterne i Tristania og Theatre Of Tragedy hadde egentlig ikke After Forever noe særlig å stille opp med. På deres to siste skiver har de gått i en mer…
-
SHINING – V – Halmstad (Niklas Angående Niklas)

Begynner å bli noen år siden jeg lånte mitt øre til svenske Shining, faktisk har jeg ikke hørt noe siden bandets debut, Within Deep Dark Chambers, som kom i 2000. Noen år har altså gått og som tittelen indikerer er dette bandets femte slipp og virker mer som en selvransakelse av bandets frontmann Niklas Kvarforth.…
-
THRONE OF KATARSIS – An Eternal Dark Horizon

Norske Throne Of Katarsis ble startet 2003 og har tidligere gitt ut to demoer. Bandet spiller old-school black metal med røtter i det tidlige nittitall, og band som Darkthrone, Burzum og Xasthur blir de mest nærliggende å sammenligne med. Skivas andre spor, ”Under Guds Hud” blir tidlig en favoritt. Låten inneholder et jævlig fengende parti…
-
ONSLAUGHT – Killing Peace

Britiske ONSLAUGHT er neppe et ukjent navn for de som kan sin Metal, og hvertfall for Thrash-fans er dette pensum. Med klassiske skiver som Power From Hell og The Force skreiv ONSLAUGHT seg raskt inn i Metal-historien, men i 1991 takket de for seg, etter tre studioskiver. Men i 2005 var de på banen igjen,…
-
ROOT – Casilda

Tsjekkiske Root har holdt på siden 1987, har gitt ut både skiver og DVD`er, har kultstatus og skryter over å ha vært venner med det nå oppløste blackmetalbandet Master`s Hammer. Personlig har jeg ikke hørt noe av det bandet har gjort før, og etter å ha lest presseskrivet virker det som om de har gjort…
-
MOKER – Translating The Pain

Shiver Records er et Belgisk selskap og satser hardt på å gi sine egne landsmenn innen den mer ekstreme formen for metal en sjanse, vi snakker i hovedsak om dø og sort -metal pluss litt -core. I stallen har de band som Axamenta, Iconoclasm, Suhrim og Ordeal. Moker passer bra inn på labelen med sin…
-
BLOOD TSUNAMI – Thrash Metal

Bare det å kalle albumet sitt for Thrash Metal mener jeg viser forakt ovenfor historien. Totalt fravær av oppfinnsomhet, (Noe som gir meg bange anelser angående hvordan musikken vil høres ut når den tid kommer) og/eller et så feilslått forsøk på humor som det går ann å koke sammen på en dårlig dag. Dette måtte…
-
WEDNESDAY 13 – Fang Bang

Joseph Poole, eller Wednesday 13 som han kaller seg er kanskje mest kjent som frontmann i Murderdolls, men han har også rukket å gi ut to album med sitt eget band Wednesday 13. Dette er ikke akkurat min sjanger så både Murderdolls skivene og den forrige til Wednesday 13 har gått meg hus forbi. Imidlertid…
-
PARLAMENTARISK SODOMI – Demo 2006

Et bandnavn som Parlamentarisk Sodomi og bilde av Stortinget på coveret, det gjorde sitt til at jeg var en smule skeptisk til denne demoen som dukket opp her om dagen. Jeg var fortsatt skeptisk da skiva ble ført inn i det aller helligste rommet på PC-en men jaggu fikk jeg ikke bakoversveis. For etter en…
-
DYING FETUS – War of Attrition

Dying Fetus er et band som dessverre ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener verken i Eternal Terror eller hos undertegnede tidligere. Men nå er bandet ute med nytt album kalt War of Attrition. Dette er bandets sjette album siden starten i 1991 og deres tredje på Relapse. Det er også det andre albumet etter…
-
DESSPO – Neon

Desspo har jeg vært innom ett par ganger tidligere og sist gang var i 2004 da de ga ut demoen Obscured By Metal. Tre år er gått og nå er de altså klare med en ny demo bestånde av fire låter hvorav en er en Jimi Hendrix cover. Det handler fortsatt om metall med baller…
-
ZUUL FX – Live Free Or Die

Mitt forrige møte med Zuul FX ble ikke det helt store for min egen del. Debuten var et eneste langt oppkok av diverse industrielle riff og metalcore, og det tok ikke lang tid før jeg kvittet meg med skiva. Denne gang er det gledelig nok langt friskere takter å finne. Basisen er fortsatt lettere industriell…
-
REDEMPTION – The Origins of Ruin

Dette er det tredje albumet fra Los Angeles baserte Redemption. Bandet ble grunnlagt av gitarist og tangentinstrument spesialist Nicolas Van Dyk i 2000. Bandet kan skilte med musikere som Bernie Versailles (Agent Steel), Sean Andrews og Chris Quirarte. Vokalen håndteres av Ray Alder fra Fates Warning. Redemption spiller melodisk progressiv metall og gjør det med…
-
ISKALD – Shades of Misery
Personlig har jeg lenge følt at den originale sortmetallen har kunnet føde flere store musikalske verk, men årene har gått, musikken endret seg og de etterlengtede utgivelsene har uteblitt. Helt til nå! Her kommer skaperverket til to unge herrer fra det kaldeste og mørkeste nord; Sortland. Iskald har kommet med en skive som ikke bare…
-
GRIFFIN – The Ultimate Demise

Med The Ultimate Demise har norske Griffin tatt et viktig steg videre. Bandet låter mye friskere enn før og låtene er mer thrasha. Det er enkelte riff på denne skiva som faktisk fører deg som lytter tilbake til Alice in Hell (1989), den klassiske debutskiva til det kanadiske thrash metal bandet Annihilator. Mye av grunnen…
-
DOMINE – Ancient Spirit Rising

Ancient Spirit Rising er en musikalsk og en spirituell gjenoppstandelse av denne kvintetten; en plate du bare må ha som fan av tradisjonell Heavy Metal og Power Metal, og med 4 tidligere utgivelser, Domine er hilset som et av de beste bandene innen sjangeren med episke elementer. De har utviklet sin musikk på hver plate,…
-
HATERUSH – Baptised In Fire

Mer melodiøs Power Metal fra Sverige, denne gang representert av Haterush, bejublet av den svenske metall-pressen for dets dynamiske musikk med sterke refreng som ikke vil skuffe deg om du har hørt band som Edguy og Gamma Ray, for å nevne noen. Det som først og fremst fanget oppmerksomheten, var den postmoderne lay out-en på…
-
DØDHEIMSGARD – Supervillain Outcast

Det er få skiver jeg har sett mer frem til enn Supervillain Outcast de siste årene. 666 International var en genial skive som selv i dag, nesten åtte år etter, står som en påle. En skive som med alt det måtte innebære fortjener klassikerstatus. Albumet var originalt, innovativt og totalt ulikt det aller meste som…
