ALBUM REVIEWS

RECENT ALBUM REVIEWS

  • RAMESSES – Misanthropic Alchemy

    Dette bandet har jeg vært borti før, da ved en split med ett eller annet band jeg ikke kommer på i øyeblikket. I og med at jeg husker navnet og erindrer at det var fett klødde det litt i fingrene etter å sette på denne. Når det ble gjort kom jeg på hvorfor jeg husker…

  • DARKWATER – Calling The Earth To Witness

    Svenske Darkwater legger seg med debutskiva "Calling The Earth To Witness" (teit tittel for øvrig) fint på en linje mellom eminente Dream Theater og Evergrey. Altså snakker vi om en lett blanding av melodiøs metal og progmetal. Det høres jo spennende ut, men har du hørt din del av nevnte band, er det ikke mye…

  • ENTHRONED – Tetra Karcist

    Belgiske Enthroned's sjuende album er også mitt første møte med bandet. Jeg har kjent til bandets eksistens relativt lenge, men aldri brydd meg med å sjekke ut musikken deres nærmere. Jeg har nemlig levd i troen at bandets diskografi er en eneste lang oppvisning av middelmådighet. "Tetra karcist" er i motsetning til hva jeg trodde…

  • VULTURE INDUSTRIES – The Dystopia Journals

    Dette er vel den skiva jeg, sammen med Manes sin siste og nye Limbonic Art samt Ulver har gledd meg mest til i år. Helt siden bandets The Enemy Within demo (2004) har de vært blandt mine favorittband og ventetiden har vært lang (egentlig ikke, men når man gleder seg veldig har tiden det med…

  • AUDREY HORNE – Le Fol

    Audrey Horne har vel de fleste som følger med norsk metall eller metall generelt fått med seg? Om ikke musikken så i allefall navnet. Sistnevnte gjelder for min del da bandets debut «No Hay Banda» skle sakte og sikkert forbi meg uten at jeg hørte den. Det har blitt sagt mangt og mye om bandet,…

  • WOLFPACK UNLEASHED – Anthems Of Resistance

    Thrash metal er virkelig på vei tilbake for tida, og fra Østerrike får vi Wolfpack Unleashed sitt bidrag til den voksende skaren av nye band i sjangeren. Og det er ikke så dumt det de leverer faktisk. Det oser Bay Area lang vei av det her, og vil nok gå rett hjem hos de som…

  • THE SIN:DECAY – Rehabilitation

    The Sin:Decay er et rykende ferskt band fra Finland som debuterer med mini-albumet Rehabilitation i disse dager. Bandet har nok hentet en god del inspirasjon fra Gothminister, Deathstars og ikke minst The Kovenant, noe som kan høres spesielt godt i "Deathlike Addiction" som til tider låter litt vel likt Kovenants "Mannequin". Dette er med andre…

  • JAPANISCHE KAMPFHÖRSPIELE – Rauchen Und Yoga

    Jeg har hørt om JK mange ganger, men aldri hørt musikken. Kanskje like greit, for dette var skrale saker må jeg si. Grindpunk er visstnok basisen for JK, men skrivet på promoen påstår at dette er "popgrind". Det kan egentlig være det samme, for det er ikke mye bra å spore her uansett. Egentlig synes…

  • VIOLENCE UNLEASHED – Spawned to kill

    Stønn!! Maken til sovemedisin som Violence Unleashed's første album skal man lete lenge etter. Bandet består av en gjeng tyskere som for enhver pris vil bli det nye Cannibal Corpse, og måten de har tenkt å bli det på, er å etterligne sine helter så mye som overhodet mulig. Det vil si, det er selvsagt…

  • MEHIDA – Blood & Water

    Finske Mehida har så godt som ingenting å tilføre den musikalske verden, de spiller kvasi power metal, som de til og med prøver å rettferdiggjøre som prog metal, melodiøs sådan. Men det er nok bare den melodiøse delen de treffer med, for dette er så melodiøst at man blir kvalm! Grunnen til at man blir…

  • EILERA – Fusion

    Når jeg så coveret på denne plata, tenkte jeg goth/symfonisk metal med en gang, og de to første låtene gjør ingenting for å avkrefte den mistanken. Men det låter ikke så verst faktisk – franske Eilera (både navnet på sangerinne og band) har skjønt at det ikke gjelder å lesse ned låtene med pompøse arrangementer,…

  • JOHN MACALUSO’S UNION RADIO – The Radio Waves Goodbye

    The Radio Waves Goodbye er en plate signert slagverkeren John Macaluso og hans nye forum Union Radio. Her finner vi James LaBrie (Dream Theater), Adrian Holz (Ark), Don Chaffin (VOX) og til og med Mike Dimeo (Riot) ved mikrofonen samt musikere som Alex Masi, Vitalij Kuprij og Randy Coven (Yngwie J. Malmsteen's Rising Force) –…

  • BLAZE BAYLEY – Alive In Poland

    For å si det som det er så er jeg ikke verdens største Blaze Bayley fan. Mine bekjentskaper til mannen begrenser seg til de to Iron Maiden skivene han "sang" på. I mine ører kan ikke Baylay synge så jeg har aldri vært inne på tanken å sjekke ut soloskivene hans. Jeg må også innrømme…

  • SHAKRA – Infected

    Vi har alle virkelig ventet på den nye platen fra sveitsiske Hard Rock powerhouse Shakra. Bare 19 måneder etter deres offisielt anerkjente plate Fall, returnerer nå bandet med Infected og så er vi i gang igjen. Etter deres ræv-sparkende opptreden på den utvidete Hammerfall/Stratovarius turneen, er det nå seriøse saker på gang, én lytting så…

  • CHRIS POLAND – Return To Metalopolis/Live

    Return To Metalopolis innebar begynnelsen på Chris Polands solokarriere etter at han forlot platinaselgende bandet Megadeth, platen har vært en kultklassiker i mange år og finnes gjenutgitt adskillige ganger i løpet av årene! Denne liveplaten spiltes inn i 1991 av besetningen som kom til å bli thrash bandet Damn The Machine – det er bedre…

  • ICED EARTH – Overture Of The Wicked EP

    Iced Earth trenger ingen nærmere presentasjon her. Personlig har jeg aldri vært fan av Iced Earth, likevel har de klart å skape det inntrykk å være et svært produktivt band som utgir plater både støtt og stadig. Sist gang vi hørte fra Iced Earth var i forbindelse med DVD- en, Alive in Athen. Da er…

  • THYRUZ – Northern Blasphemy

    Thyruz spiller rett og slett norsk Black Metal på en måte som kombinerer tempo og melodiøse partier for å få både aggresjon og følelse inkorporert i deres musikk. Det er deres måte å putte inn i musikk og ord inspirasjonen de får fra norsk natur og mørke vintre her oppe i det kalde, høye nord,…

  • BELOVED ENEMY – Enemy Mine

    Beloved Enemy kommer fra Tyskland og derfor trykker de promoskrivet likeså godt i tysk. For meg som er tyskspråklig dyslektisk (les: jeg har aldri lært tysk) er dette en hån mot det frie kunstuttrykket. Likevel, jeg avslører at bandet med sangskriver og gitarist Peter «Kafka» (eks-Fiddlers Green, Sonicslave) og sanger Ski «Dead L-vis» (eks-Prime Sinister,…

  • VISIONS OF ATLANTIS – Trinity

    Medlemmene i Vision Of Atlantis er så ubendig konsentrert om musikken og overbevist om at de gjør eneste rette at jeg må ta de på alvor. Konstellasjonen ligner på mange vis Theatre Of Tragedy i det pompøse, oppfordrende dramatiske uttrykket. Selv om der Theatre Of Tragedy´s tonesatte drama er av en merkverdig originalere natur, tar…

  • DIABLO SWING ORCHESTRA – The Butchers Ballroom

    Her har vi en svensk sekstett som ikke er som alle andre gitt. De har en musikalsk spann som beveger seg over flere territorier og som så absolutt ikke kommer til å fenge alle der ute, noen vil nok ganske så fort avskrive denne gjengen…Svenskene virker å trives i lekegrinda og musikken er nok et…

  • BESTIAL MOCKERY – Slaying the life

    Svenskene i Bestial Mockery er svært så opptatte av verdens undergang, antikrist og motorsager. Dessverre er den møllspiste og klisjebefengte tematikken bare enda et sikkert tegn på at vi her har med mennesker å gjøre, som ikke har andre ambisjoner enn å drikke hjemmebrent og spille middelmådig metal. Skjønt musikalsk er vel bandet nesten like…

  • EVERY TIME I DIE – The Big Dirty

    Jeg hadde ikke noe særlig forhold til Every Time I Die før de ga ut "Gutter Phenomenon". Den plata ble kritikerrost av mange, men jeg fikk ikke helt taket på den. Tror jeg må gi den en ny sjanse, for den nye skiva med den ganske treffende tittelen "The Big Dirty" er pokker så bra!…

  • DIRGE – Wings Of Lead Over Dormant Seas

    Franske Dirge er et nytt bekjentskap for undertegnede. Heldigvis er det et bekjentskap som har gitt mersmak, som du kanskje skjønner ut fra karakteren jeg har gitt. Atmosfærisk sludge metal er vel den sjangeren som best beskriver bandet, og man kan sammenligne dem med band som Isis og Neurosis. Mao er det tunge saker dette…

  • IVORY MOON – Human Nature

    OK – her beveger vi oss over i "ikke helt min greie"-territorium igjen, men det får bare være. Det hender av og til at det også dukker opp et gullkorn for en som ikke liker sjangeren, men dette er definitivt ikke et av dem. Allerede etter andre låta gjesper jeg og sliter med konsentrasjonen, og…

  • MUST MISSA – Martyr of Wrath

    Estlandsk metal har vi begynt å se på her i Eternal Terror den siste tiden, og det er stort sett middelmådige greier de leverer. Men med bandet Must Missa (betyr Black Mass) finner man et band som har mer å fare med. Dessverre er det veldig vanskelig å plassere Must Missa i en bås sjangermessig…

  • THE BLACKOUT ARGUMENT – Decisions

    Så var The Blackout Argument endelig i land med sin første fullengder, og etter å ha hørt og anmeldt begge EPene deres var jeg ikke akkurat i hundre når jeg mottok denne. Jeg syntes de hadde feil utviklingskurve på sine tidligere utgivelser og regnet med at de hadde gjentatt seg selv til døde og tatt…

  • SUM 41 – Underclass Hero

    Når jeg legger inn denne på iTunes spretter det opp tørre fakta om skiva som blir klassifisert som pop, nok sagt? I motsetning til Gorgoroth som lager musikk kun for å spre sine tekster/sitt budskap/sitt ståsted lager Sum 41 tekster som er kvalmende politisk korrekte der de spiller på pubertal angst og hvor dumt det…

  • MALEFICE – Entities

    Malefice er rykende ferskt britisk band som fremfører "kommersiell" thrash/death metall med klare amerikanske røtter. Jeg tror ikke jeg er helt på jordet om jeg trekker paralleller til band som Chimaira, Machine Head og Lamb Of God. Men her og der hører en at britene også har latt seg inspirere av den Gøteborgske varianten av…

  • HEMLOCK – Bleed the dream

    For de som ikke får nok av "tough guy" image, tunge breakdowns og gjengrop refrenger, er nok Hemlock sitt siste verk en eneste lang orgasme. Jeg vil derimot påstå at dersom du har hørt du en eneste Hatebreed skive, vet du allerede hvordan dette låter. "Bleed the dream" er nemlig like spennende som å se…

  • THARAPHITA – Primeval Force

    Tharaphita er et Estonisk pagan/black-metal band, som kan minne litt om Enslaved blandet med en liten dråpe Finntroll. Musikken som spilles på Primeval Force er av ganske høy kvalitet. God stemning, masser av tøffe partier og en tilsvarende vokal (dog ikke noe spesielt). Produksjonen er rett igjennom strøken den også. De blander gjerne inn litt…