VULTURE INDUSTRIES – The Dystopia Journals

Dette er vel den skiva jeg, sammen med Manes sin siste og nye Limbonic Art samt Ulver har gledd meg mest til i år. Helt siden bandets The Enemy Within demo (2004) har de vært blandt mine favorittband og ventetiden har vært lang (egentlig ikke, men når man gleder seg veldig har tiden det med å bli slik), dog veldig forkortet takket være at jeg er blitt oppdatert med lyder jevnlig fra bandets vokalist og synthist, Bjørnar (takk!). Men ENDELIG er den her, The Dystopia Journals, en progressiv avante-garde metall reise du ikke kommer til å glemme. Men du får det ikke lett, Vulture Industries utfordrer dine musikalske sanser! Kan for øvrig nevne at de også stiller med kanskje årets kuleste coverart der Helge Jordal har bidratt, knalle fett er det i allefall!

Fra første tone låter dette akkurat så fett som jeg håpet! Pills Of Conformity heter låten som åpner ballet og den gir deg så absolutt en pekepinn på hvor bandet tar deg med. Det er progressivt, velspilt og så absolutt knakende bra! Bjørnars stemme er en av de bedre inne metallen, både hva angår hans rene vokal og screamingen/growlinga. Han bruker stemmen sin utrolig variert og bra og fortjener så absolutt ros! Bare sjekk ut den negerjazzvokalen han har på Blood Don`t Flow Streamlined, jeg får frysninger hver gang (ja, politisk ukorrekt ordbruk, men kommer ikke på noe annet). Gjennom hele skiva blir høydepunktet for min del stemmen og måten den brukes på, ord kan ikke beskrive som det så fint heter.

Musikalsk leverer de jævlig mye bra for å si det mildt, det er en glede fra begynnelse til slutt. De kommer med gitarsoloer som både er gode og meget pene. De har tunge og harde konsise riff som sparker balle. Psykideliske synthganger og partier, frekke overganger og i det hele tatt, Vulture Industries har det meste i musikken sin, i allefall sånn som jeg liker det! Glemte jeg aggressivitet nå? Joda, de har det også, så ta det med ro, du får det også. Jeg kunne ramset opp tusen ting jeg liker med plata, alt fra lydbilder til lyd, riff, partier, synthting og den slags, men slikt noe er kjedelig å lese (skulle du være interessert så send en mail), dette er enkelt og greit en av årets beste plater, det er bare sånn det er det! 

Spennende er et ord jeg synes er passende til The Dystopia Journals, du har ikke peiling på hva neste låt bringer, spesielt med tanke på hvor fet den kan være. Og når det kommer til nettopp det, en helhet og det å bevare spenningen gjennom hele skiva så har de så absolutt klart det! Når du har hørt gjennom skiva sitter du bare å hungrer etter mer, i allefall har jeg det slik, Vulture Industries har truffet en nerve som ikke er truffet på lange.

Og når bandet i tillegg har tatt med min favorittlåt, Soulcage, kan jeg ikke annet en bukke, sende over gratulasjoner og ønske bandet lykke til videre. Hvordan gutta har tenkt de skal overgå dette aner jeg ikke, men de har en helvetes jobb forann seg!

Nå håper jeg bare de kommer seg ut og opp på scena for dette skulle jeg mer enn gjerne sett live, det må jo bare være grisefett. Men inntil videre skal jeg kose meg med The Dystopia Journals samt demoene, de blir nemlig jevnlig spilt, begge to. Vulture Industries er nemlig ikke noe annet enn et norsk vidunder!!!

2007 er Vulture Industries sitt år!!!!!!!