Author: Vidar

Tidligere i år tok det lille franske metalselskapet EQUILIBRE MUSIC kontakt med oss her i Eternal Terror og ønsket å sende oss et par smakebiter på ett av sine band. Begge disse skivene var med et fransk band kalt DIRGE og ganske umiddelbart etter å ha mottatt promoene, ble et intervju planlagt og avtalt. Litt tid har gått siden den gang, men nå kan du lese om dette franske bandet som altså kaller seg DIRGE. Det er Stéfane L, den ene av bandets to gitarister som har stått for svarene.

Et av de aller første intervjuene som ble gjort her i Eternal Terror, var med death metal bandet BLOOD RED THRONE. Det var for snart 7 år siden og siden Eternal Terror Webzine opphører sin eksistens i disse dager, fant vi ut at det var passende og ha et siste intervju akkurat med BLOOD RED THRONE. Det er originalmedlem Død som har stått for svarene denne gangen.

Svenske Darkwater legger seg med debutskiva "Calling The Earth To Witness" (teit tittel for øvrig) fint på en linje mellom eminente Dream Theater og Evergrey. Altså snakker vi om en lett blanding av melodiøs metal og progmetal. Det høres jo spennende ut, men har du hørt din del av nevnte band, er det ikke mye…

Jeg har hørt om JK mange ganger, men aldri hørt musikken. Kanskje like greit, for dette var skrale saker må jeg si. Grindpunk er visstnok basisen for JK, men skrivet på promoen påstår at dette er "popgrind". Det kan egentlig være det samme, for det er ikke mye bra å spore her uansett. Egentlig synes…

Franske Dirge er et nytt bekjentskap for undertegnede. Heldigvis er det et bekjentskap som har gitt mersmak, som du kanskje skjønner ut fra karakteren jeg har gitt. Atmosfærisk sludge metal er vel den sjangeren som best beskriver bandet, og man kan sammenligne dem med band som Isis og Neurosis. Mao er det tunge saker dette…

Tech-death er ikke helt min store greie. Jeg mener, jeg er stor fan av band som for eksempel Suffocation og Nile m.fl., men dette er også band som klarer å gi lytteren noe mer enn en ren oppvisning i teknikk og brutalitet. Dette er band som har et slags fokus i musikken sin, med tøffe…

"Come Death" er Blood Red Thrones fjerde fullengder siden oppstarten i '98, og er forhåpentligvis det albumet som endelig skal "breake" bandet. De var vel ikke så altfor heldig med promoteringen på forrige skive, la oss håpe det ordner seg nå. Jeg skal innrømme at jeg tidligere ikke har vært noen særlig stor fan av…

"By divine law, go, ye cursed, into the eternal fire!" Det er få, om noen, utgivelser jeg har sett slik frem til de siste to årene som Deathspell Omegas "Fas – Ite, Maledicti, in Ignem Aeternum". Og derfor er sjansen for en gedigen skuffelse tilsvarende stor. Og selv om skiva lett er en av årets…

På tampen av et særdeles innholdsrikt år sett med metal-øyne, maner de produktive kreftene i Slagmaur nok en gang til strid med det som kanskje er deres mest gjennomførte skive hittil. Bandet har som kjent tidligere gitt ut tre demoer, en tape og debutskiva.  "Skrekk Lich Kunstler" er bandets andre fullengder, etter debuten "Svin". Og…

Tsjekkiske UPRISE spiller grindcore av den kjappere varianten og siden bandets selvtitulerte debutalbum er ute og anmeldt her i Eternal Terror, ble det til at vi også sendte noen spørsmål ned til den tsjekkiske republikken.

Svenskenes flaggskip innen melodiøs deathmetal har holdt det gående noen år nå, to år til nå så feirer de 20-års jubileum faktisk, itj værst! Og "Fiction" er deres åttende fullengder hittil. Dette er ei relativt bra skive, fylt opp med melodiøs deathmetal hvor det meste er veldig bra saker. Likevel klarer jeg ikke å la…

Fransk blackmetal er noe av det feteste som produseres nå for tida, og det har vært slik i noen år nå. Band som Deathspell Omega, Arkhon Infaustus og Peste Noire m.fl. gir ut det ene mesterverket etter det andre, så det var med stor begeistring jeg mottok denne skiva fra dette ukjente bandet. Dessverre for…

Det er en ganske imponerende layout på denne doble samleskiva fra Det Germanske Folket. Formet som en lp 7" i ditto gatefold-pappcover, med tilhørende booklet på 12 sider i svart/hvitt. Booklet'n er dog ganske så kjedelig, da det kun er en oppramsing av de ulike banda som deltar, med logoer og ditto informasjon. I tillegg…

Under mitt lille påskebesøk i Oslo i år oppdaget jeg et band som kalte seg KRAANIUM og jeg falt pladask for bandet under deres konsert på Club Maiden. Demo ble anskaffet og det påfølgende intervjuet ble avtalt. Nedenfor kan du lese litt om hva KRAANIUM handler om.

Dette tyske bandet er for meg et ubeskrevet kapittel, og helhetsinntrykket jeg sitter igjen med er heller ikke av det aller beste. Basisen er hissig og kjapp blackmetal i stil med Dark Funeral. Det går fort unna i svingene her, med skrikevokal og diskant så det holder. Problemet er først og fremst den særdeles nekro…

April er ett finsk band på Spinefarm og deres debutplate Tidelines er produsert av Tero Kinnunen, viden kjent for sin jobb med Nightwish. Det er ikke helt lett å skulle plassere April (teit navn for øvrig) i noen spesiell sjanger, men basisen er altså metalcore med elementer fra både alternative rock og pop (ballader? Hva…

Denne omtalen kommer kanskje litt sent. Og det er egentlig kanskje like greit, for dette har ikke vært ei enkel skive å skulle skrive noen velvalgte ord om. Akercocke er kanskje Englands fremste extreme metalband, noe de nok en gang beviser i form av et mesterlig album med den noget slitte (?) tittelen "Antichrist". Deres…

Ny måned, ny Slagmaur utgivelse. Dette er selvsagt en liten overdrivelse, men faktum er nå engang slik at Slagmaur har hatt en utgivelseskurve det siste halvåret/året som ikke ligner grisen. "Svin", "Skrekk", "Helvette-tapen", "Domfeldt", og snart kommer "Skrekk Lich Kunstler". Hørte jeg noen nevne ordet produktiv? Svin er som dere vakre lesere kanskje har fått…

Liveskiver er vanligvis ikke noe jeg velger å legge mitt øre til. Det blir som oftest et blekt minne av en eller annen konsert jeg aldri bevitnet. Live-dvd'er er en annen ting, men heller ikke dette kan matche virkeligheten (selvfølgelig). Dessuten er liveskiver veldig ofte belønnet med dårlig lyd, noe som heller ikke gjør opplevelsen…

Det er ikke ofte man får i hende skiver fra de baltiske landene, i dette tilfellet Estland. Begge band, både Bestia og Urt, fremfører en slags mid-tempo pagan-blackmetal med melodiøse riff og tekster på sitt landsmål. Det er ikke spesielt dårlig det vi får servert av låter her, men heller ikke spesielt bra. Det blir…