I forbindelse med et tidligere intervju med ATHEIST vokalist Kelly Shaefer, ble også dette ATHEIST intervjuet med mannen tatt. Her blir det snakket om Cynic, Death og mye mer. Sannheten rundt "Elements" kommer også fram i tillegg til mulige ATHEIST konserter i 2008.
Love them or hate them. The Australian band Alchemist is ready to conquer the world with a lethal combination of aggression and psychedelic fury. To learn more about their new album "tripsis", I contacted vocalist and guitarist Adam Agius.
With their latest album, with the already classic title "The Red Album", Baroness has released one of the most fascinating albums of the year. Full of admiration of the bands unique blend of heaviness and experimentation, yours truly contacted the band via e-mail. Bassist Summer Welch was the one answering my questions.
Belgiske Enthroned's sjuende album er også mitt første møte med bandet. Jeg har kjent til bandets eksistens relativt lenge, men aldri brydd meg med å sjekke ut musikken deres nærmere. Jeg har nemlig levd i troen at bandets diskografi er en eneste lang oppvisning av middelmådighet. "Tetra karcist" er i motsetning til hva jeg trodde…
Stønn!! Maken til sovemedisin som Violence Unleashed's første album skal man lete lenge etter. Bandet består av en gjeng tyskere som for enhver pris vil bli det nye Cannibal Corpse, og måten de har tenkt å bli det på, er å etterligne sine helter så mye som overhodet mulig. Det vil si, det er selvsagt…
Svenskene i Bestial Mockery er svært så opptatte av verdens undergang, antikrist og motorsager. Dessverre er den møllspiste og klisjebefengte tematikken bare enda et sikkert tegn på at vi her har med mennesker å gjøre, som ikke har andre ambisjoner enn å drikke hjemmebrent og spille middelmådig metal. Skjønt musikalsk er vel bandet nesten like…
For de som ikke får nok av "tough guy" image, tunge breakdowns og gjengrop refrenger, er nok Hemlock sitt siste verk en eneste lang orgasme. Jeg vil derimot påstå at dersom du har hørt du en eneste Hatebreed skive, vet du allerede hvordan dette låter. "Bleed the dream" er nemlig like spennende som å se…
Amerikanske Coliseum er et nytt bekjentskap for mitt vedkommende, men du verden for et positivt bekjentskap det er. Coliseum er for det første et veldig bra band, og for det andre spiller de en form for musikk som passer meg, og min smak helt utmerket. Louisville bandet har gitt ut to skiver tidligere, og dersom…
Man vet hva man får når man legger en ny skive med High On Fire på skivetallerkenen, men det er overhodet ikke negativt ment. Matt Pike's testosteronstinne menn tviholder fortsatt på sin lett gjenkjennelige stil, og leverer kvalitet så det holder. I dagens metalscene er det langt mellom band som innehar et distinkt sound, men…
Nominon's historie strekker seg helt tilbake til 1993, og etter utallige medlemsbytter og masse slit i den dypeste undergrunnen, er bandet nå klare med sin tredje fullengder. "Terra Necrosis" består av ti låter med death metal slik den ble spilt i Sverige på det tidlige nittitall. Produksjonen oser Sunlight studio lang vei, og musikken er…
Dekapitator har på en måte alle forutsetninger i orden for å lykkes med å lage et bra thrash metal album. Bandet har sitt utspring i San Franciscos ikke ukjente Bay Area, et område som er enhver thrash metal fans mekka. Bandets medlemmer er rutinerte karer, med erfaring fra band som har flere plateutgivelser under beltespennen,…
Det klassiske thrash metal bandet Sabbat har i det siste turnert i Europa. Bandet som etter min mening står bak to av tidenes aller beste thrash metal album, nemlig "history of a time to come" og "dreamweaver", spilte lørdag 25. August for første gang i Norge, i forbindelse med årets Hole In The Sky festival. Og for en konsert det ble. Like etter at Sabbat hadde levert en forrykende god konsert, og mer eller mindre lagt både publikum og konsertlokale i ruiner, gikk jeg for å ta en prat med herrene Andy Sneap og Martin Walkyier. Det skulle vise seg å være et par blide og pratsomme herrer jeg fikk treffe denne kvelden.
Trance er etter min mening den verste formen for musikk som eksisterer, selv dansebandmusikk blir rene fornøyelsen i forhold. Jeg liker heller ikke Children Of Bodom, deres ekle tyskermetal, med skrikende vokal, og synth onani gir meg absolutt ingen ting. I Japan derimot, er Children Of Bodom svært så populære, og at det dukker opp…
Det amerikanske doom metal bandet Solitude Aeturnus (heretter SA) ga ut sitt første album så langt tilbake som i 1990, og diskografien deres består i dag av seks fullengdere. Før jeg fikk denne DVD-en i hende, hadde jeg kun kjennskap til bandet to første album, som for øvrig er flotte plater begge to. Derfor ble…
Hva får du dersom du blander en dæsj Eyehategod med en real dose Neurosis, og tilsetter en knivsodd black metal? Svaret er Unearthly Trance, et band som med sitt tredje album er farlig nære en innertier. "The trident" er på ingen måte en fersk utgivelse, faktisk ble den sluppet så langt tilbake som i første…
Belgia er ikke akkurat kjent for sine death metal band, men det har Suhrim lyst til å forandre på. Ut i fra hva jeg kan se ga disse karene ut sin første demo allerede i 1991, så det er ikke jyplinger vi har med å gjøre her. Man skulle kanskje tro at et band med…
Kanadiske Ion Dissonance overbeviste med sitt forrige album. "Breathing is irrelevant" var en malstrøm av tekniske, dissonante riff, sære takter og blytunge breakdowns. Ut i fra beskrivelsen vil nok mange skjønne at Ion Dissonance er kraftig inspirert av Dillinger Escape Plan. Heldigvis er Ion Dissonance et av få band innen denne sjangeren som har lyktes…
Jeg har hørt mye bra om Despised Icon, men har fram til nå ikke fått hørt bandet med egne ører, følgelig var jeg ganske spent på bandet nye album. Dessverre lever "the ills of moderen man" ikke helt opp til forventningene, jeg hadde vel ærlig talt ikke akkurat ventet meg noe mesterverk, men dette er…
Ingenting gleder meg mer enn å oppdage nye fantastiske metalband. I 2005 var det Municipal Waste som stod for det årets beste album, i form av "hazardous mutation", og Municipal Waste ble med det et av mine favorittband. Når oppfølgeren nylig dukket opp i posten var det med klamme og nervøse hender jeg satte på…
Det begynner å bli en stund siden ”of fracture and failure” ble sluppet på markedet, men en sen anmeldelse er bedre enn ingen anmeldelse, spesielt siden det virker som Ulcerate ikke har fått all verdens oppmerksomhet rundt sitt siste album. Dette tror jeg er første gangen jeg stifter bekjentskap med et band fra New Zealand,…
