ION DISSONANCE – Minus the herd

Kanadiske Ion Dissonance overbeviste med sitt forrige album. "Breathing is irrelevant" var en malstrøm av tekniske, dissonante riff, sære takter og blytunge breakdowns. Ut i fra beskrivelsen vil nok mange skjønne at Ion Dissonance er kraftig inspirert av Dillinger Escape Plan. Heldigvis er Ion Dissonance et av få band innen denne sjangeren som har lyktes med å skape et visst særpreg, samtidig som de evner å sette sammen sine musikalske krumspring til gode låter. Mange lignende band virker å kun være opptatt av å lage særest mulig musikk, uten tanke på om det blir noe hørbart ut av det.

 "Minus the herd" er altså oppfølgeren til "breathing is irrelevant", og jeg var ganske spent på om gutta kunne greie å følge opp den lovende forgjengeren. Heldigvis skuffer ikke Ion Dissonance. Ikke bare opprettholder de den høye standarden på musikken, de overgår seg selv denne gangen. "Minus the herd" er helt klart deres beste album så langt, selv om det ikke har skjedd noen store forandringer siden forrige album. Det er fortsatt teknisk og sært, men musikken virker noen hakk mer gjennomtenkt denne gangen. "Minus the herd" er mer variert, og har flere riff og partier av høy klasse, og er i forhold til det forrige albumet noe lettere å forstå seg på. Per i dag fremstår Ion Dissonance som den manglende lenken mellom Dillinger Escape Plan og Meshuggah, og i mitt musikalske univers kan aldri det bli noen negativ beskrivelse.

Dillinger Escape Plan står fortsatt på toppen av pallen, men med "minus the herd" har Ion Dissonance kapret sølvmedaljen.