REBELLION FESTIVALS – Blackpool – England

Etter fjorårets mildt sagt suksessfulle Rebellion-debut for undertegnedes del, var det lite å lure på når det kom til gjentagelse. Vi satte kursen mot Liverpool hvor vi tilbrakte et par dager på grisefylla før vi tok en halvannen times togtur til Blackpool hvor festivalen holdt sted 5-8. August.

Rebellion Festivals er en Punkfestival som holder sted i byen Blackpool, 2010 utgaven er den 14. gangen festivalen arrangeres. Det er en innendørsfestival som finner sted på Winter Gardens, som består av 1 hovedscene (Empress Ballroom) to noe mindre scener som rulleres (Olympia 1 og 2) og en minste scene (The Arena, som for så vidt er stor nok). I tillegg er det Bizarre Bazarr, en scene hvor band som tja.. ikke helt passer helt inn andre steder får slå fra seg. Samt en pub med akustisk scene hvor folk og fe fra forskjellige band utførte akustiske sett (i år kunne man bla få med seg Stza Crack fra Leftover Crack).

TORSDAG

Første festivaldagen var noe beskjeden programmessig, bla fordi Olympia 1 og 2 var stengt denne dagen. Empress Ballroom hadde stort sett kun skareggae relaterte band, mens The Arena hadde masse kult som jeg dessverre ikke fikk med meg. Men det jeg FIKK med meg denne dagen var The Restarts, som hold hoff på Empress. The Restarts er et punkhardcore band med klare Ska-referanser, og var et band jeg angra på at jeg ikke så i fjor. Oppmøtet var bra, og bandet svinga som bare det. En god start på festivalen.

 

FREDAG

Litt for mange bra band på én dag, så noe prioritering måtte til.

Planen var å starte dagen med Blood or Whiskey, men vi kom dessverre for sent til konsertlokalet, så første bandet for min del var Broken Bones. BB er et HardcoreCrossover band som ble startet av Tony "Boes" Roberts etter at han forlot Discharge, og Discharge-influensene er klare. Tøft som faen live, og det sparket hardt fra seg. Bandet spilte på The Arena som jeg synes var den beste scenen på festivalen lydmessig. Jeg skulle visst holde meg på The Arena noen timer til, for her gikk det slag i slag med fete band.

Neste band ut var The Grit, et band vi så vidt ble introdusert for etter fjorårets festival. The Grit spiller en særegen blanding av RockabillyPsychobilly, PunkHardcore og Rock & Roll. Et band man kan både danse, moshe og synge med til, eventuelt ta et slag luft-kontrabass. Et av festivalens beste band rent livemessig, en energi og stemning man skal lete lenge etter. I Came Out The Womb An Angry CUNT!

Frantic Flintstones var neste på programmet, et klassisk Engelsk Psychobilly-band. FF’s Psychobilly er mer laidback og country-spekka enn sine Psyco-kolleger, og passer vel like mye innunder Rockabilly om man skal være nøye på det. Et jævlig kult band som jeg gledet meg til å se, og jeg ble ikke skuffet. Stor moro, med leopardskjorter, cowboyhatter and the likes. Knallband!

Neste band var et av festivalens 2 stor høydepunkter for min del, nemlig Demented Are Go. Også denne gangen Psychobilly, men av den mer hardere, perverterte sorten. Et band jeg har hørt MASSE på de siste månedene, og forventningene var høye. DAG leverte, og det var stygt, ufint og svingende! For et band!

King Kurt var neste Psychobillyband ut, men dem måtte jeg dessverre nedprioritere for å ta turen bort til Empress for å se kveldens stor headliner og mitt andre store høydepunkt, Stiff Little Fingers.

SLF burde være et kjent band for alle som liker Punk, og for så vidt også musikk generelt. Etter oppstarten i 1977 har Belfast-bandet gitt ut 9 studioalbum, og er fortsatt høyst aktive.
SLF skuffet ikke, og stemningen i Empress var på topp med låter som Wasted Life, At The Edge, Barbed Wire Love og selvfølgelig Suspect Device. Allsang, dansing og generelt knall topp stemning. En verdig headliner, få dem gjerne tilbake neste år!

Selv om de headlinerne, aka de største banda avslutta på Empress gikk festen videre på Arena og Olympia. Jeg hadde allerede nedprioritert Argy Bargy for SLF og måtte også velge og vrake på slutten, men var egentlig så mye å lure på og valget falt på Cockney Rejects. CR kan lett få æren av å starte andre-bølgen av Punk på slutten av 70-tallet, samt grunnlegge Oi! Street Punk for alvor. Bandet har for alvor skrevet seg inn i historiebøkene med Punk Anthems som Oi! Oi! Oi!, I’m Not A Fool, Flares ‘n’ Slippers, Bad Man, Join The Rejects… Ja, the list goes on. Dessverre så spilte de på Olympia, som hadde elendig lyd. Dette visste jeg fra i fjor, men denne konserten redefinerte begrepet. Det var bare kaos, og det var umulig å skille mellom låtene. Eneste jeg så vidt kjente igjen gjennom skurretåka var Join The Rejects. Jeg var ikke alene om dette, det var mange som var skuffa. Synd, for Cockney Rejects er et kongeband både live og på skive. Festivalens største skuffelse.

 

LØRDAG

Lørdag hadde også et tett program dog litt mer laidback enn Fredagen. Første band vi ville se var Goldblade, et band vi oppdaget noen måneder før fjorårets festival. Siden konserten i fjor var såpass episk var forventningene igjen skyhøye, men Goldblade er et band som leverer til de grader. Goldblade skiller seg veldig ut, men kan vel beskrives som et PunkRock & Roll band, som henter vel så mye fra Hard Rock, Glam og Oi!. Mange sterke låter, og all-sang melodiene går slag i slag. Sisteskiva "Mutiny" har gått varmt siden i fjor, og anbefales til alle og envher!

På så store festivaler må man nesten regne med at flere band kræsjer,og man må ta vanskelige valg. Etter Goldblade sto valget mellom One Way System og Resistance 77 (veldig kult Street PunkOi!) band), men siden jeg så sistnevnte i fjor valgte jeg å få med meg OWS i år. OWS ga ikke ut mer enn 2 skiver på 80-tallet, men markerte seg for alvor med Punk anthems som "Give Us A Future" og "Jerusalem", og ligger i samme gate som Exploited, GBH and the likes. Bandet har skiftet ut medlemmer opp i gjennom, bla vokalisten og det merkes dessverre. Men til tross for at de spilte på Olympia var lyden god, og publikum hadde det fett. Prøvde å få med meg slutten av Resistance 77 på Arena også, men kom ut idet de siste tonene til siste låta døde ut. Oh well.

Gikk heller tilbake til Olympia for å se Star Fucking Hipsters, et av flere band rundt Leftover CrackChoking Victim-gjengen. SFH spiller mer på melodiøs Ska-Punk enn nevnte hardcore-band, og spilte b.la. for et veloppmøtt Blitz i Oslo 16. mai. En kul konsert med meget bra oppmøte, og med låter som "3000 Miles", Two Cups of Tea", "Design", "The Civilization Show" og Choking Victim’s "500 Channels" blir det ikke kjipt. Også god lyd for å være Olympia.

Jeg stakk litt før SFH gjorde seg ferdig for å få med meg Peter & The Test Tube Babies på The Arena, også et gammelt Oi! Band som jeg så på Elm Street i vinter, og det fristet til gjentagelse. Dessverre var det evig lang kø som strakte seg gjennom halve merch-standen, så det var håpløst idet hele tatt å få kommet seg inn til siste låta. Liten strek i regninga det der, men noen bommerter må man regne med.

Så da var det å sitte på hotellet og pimpe litt vin før neste band som alle gledet seg til, The Oppressed. The Oppressed er et skinhead Oi! Band som holder til på den radikale venstre-siden, med sterke AFA-tilknytninger. Startet konserten med et stort Fuck Off til alle nasser som måtte befinne seg der, og låta "Anti-Fa Hooligan". Jævlig kul konsert, også bra til Olympia å være, og med låter som "Skinhead Times", "Joe Hawkins" og "Skinhead Girl" var det topp stemning!

Jeg holdt meg på Olympia resten av kvelden, og neste band var Hardskin også et band i Oi! Kategorien, men er vel mer som et "køddeband" å regne, i mye større grad enn for eksempel Peter & The Test Tube Babies. Kjip lyd, men bra trøkk og stemning, og mye bra humor mellom låtene. Oi! Not Jobs!

GBH er et band de fleste burde ha hørt, Punks og Metalheads alike. Et viktig band innenfor Engelsk Hardcore Punk, eller UK82 om du vil. De to første GBH skivene er store favoritter her i gården, og det mer Thrash-orienterte av det nyere materialet sklir også lett ned. GBH spilte også dessverre på Olympia og lyden var relativt råtten, så det var en skuffende konsertopplevelse siden forventingene var høye. Men energien fra bandet skal man ikke klage på, de vet helt klart å holde hoff og skape god stemning. Basert på denne konserten vil jeg våge å påstå at bandet er best på skive.

Mens Olympia 1 klarerte scenen for Discharge, var det Abrasive Wheels sin tur på Olympia 2. Men det som var merkelig er at bandet som gikk på scenen var et helt annet band enn da jeg så Abrasive Wheels i fjor. De spilte helt andre låter enn de som er på skiva også. Var lyden veldig råtten og jeg veldig full, eller var det et annet band? Skulle gjerne likt og fått det klart hvem som spilte, haha.

Kveldens siste band for min del var Discharge, og som forventet var det ikke annet enn en helt kurant konsert. Selvsagt fett med låter som "Hear Nothing, See Nothing, Say Nothing", "A Look At Tomorrow" og "The Nightmare Continues", men selv om Rat er en kul og karismatisk vokalist, var det en heller slapp og uinspirert konsert. En lang og hard dag hadde det også vært. Hva med å la noen av de fete, "store" banda spille litt tidligere på dagen? En jevn fordeling hadde vært fint.

 

SØNDAG

Fjerde og siste festivaldag sto for dør, og programmet var litt mer avslappa enn de tidligere dagene. Jeg dro meg tidlig bort til festivalen for å få med meg Citizen Fish som spilte i 2-tida, et skahardcore band med bla Dick Lucas fra Subhumans på vokal. Veldig kult liveband, og oppmøte på Empress var imponerende til å være så tidlig på dagen.

Så som i fjor glemte jeg også i år å få med meg GimpFist, smekk på handa og skjerpings til neste år!

Band må ofte velges og vrakes på festivaler, men når Cro-Mags og Dwarves kræsja prøvde jeg å få med meg litt av hvert, hadde lite eller ingen forhold til banda fra før, så tenkte heller å prøve å få et inntrykk av begge. Cro-Mags spilte på Olympia og jeg så ikke mer enn et par-tre låter før jeg skjønte at dette var umulig å få noe ut av uten å ha satt seg inn i låtene fra før av. Oppmøtet var heller labert mtp at bandet er såpass stort, det skulle vise seg at flesteparten tydeligvis tenkte som meg og hadde tatt turen opp på Empress for å se The Dwarves, noe jeg tror vi alle gjorde lurt i. Kult band og jævlig kult show! Skiver ble handla inn rett etter konserten, og det er et band som kommer til å bli spilt mye her i heimen!

Planen var også å få med seg Funeral Dress, et band jeg faktisk hadde gledet meg lenge til å se, men det gikk dessverre i glemmeboka. Til info, et utrolig kult Street Punk/Oi! Band fra Belgia! Come On Follow og A Way of Life-skivene anbefales på det høyeste! Sånn, da har jeg reklamert litt for å oppveie. SKAL sees neste år!

Bad Religion var kveldens og festivalens store headliner, men er et band jeg aldri har hatt noe særlig forhold til, og etter å ha sett dem på "avstand" på et par festivaler tidligere tok jeg heller og sjekka ut Subhumans på Olympia. Et kult band som har gitt ut en av bedre hardcoreanarchoskivene, "The Day The Country Died" og som gjorde en knall konsert i Oslo i fjor sommer. På Olympia var det ikke mer enn helt greit, og Subhumans er et band som trenger en mindre scene. Og nok en gang, bedre lyd.

 

Oppsummering: Kongefestival! Masse bra band (nesten litt for mange) og utrolig bra stemning! Hotell for neste år ble booket allerede før vi sjekket ut, så tur neste år er i boks. 2011 er ikke bare festivalens 15-års feiring, men 35-års feiring for Punken, så jeg har stor trua på line-up’en. Cock Sparrer er allerede bekreftet som første headliner!