BRUTAL ASSAULT 2010 – Dag 3 – Tsjekkia

Første band jeg får med meg fra festivalens siste dag er Bal Sagoth. Etter å ha hørt en del lusen lyd til nå fra black metal relaterte band fryktet jeg det verste. Men fra første tone ble denne frykten glemt, da "Atlantis Ascendants" strømmet ut av høytalerne med glimrende lyd. Bandet dro en låt fra hver skive bortsett fra debuten. Så det burde være noe for hver og en fans av bandet, enten man digger det gamle eller nye. Nevnte "Atlantis Ascendants", "The Empyrial Lexicon" og "Starfire Upon the Ice-Veiled Throne of Ultima Thule" satt spesielt bra hos undertegnede. Bra gjennomført, men bandet hadde helt klart tjent på å spille etter mørkets frembrudd. Uansett var konserten helt klart blant topp 10 på festivalen.

De finske folkmetalerne i Moonsorrow var neste band ut. Til å være finsk folk metal er nok Moonsorrow det bandet med minst ompa ompa takter. Nettopp derfor sitter de ganske bra i øret på undertegnede. Med et sound som heller mer mot stemningsfull, småsymfonisk black metal, leverer Moonsorrow en ganske så brukbar konsert. Publikum tar dog mest av under de få ompa partiene som var. Som helhet leverte Moonsorrow en helt kurant konsert.

Neste band på planen var Diablo Swing Orchestra. Fra første tone er det klart at her dreier det seg om en kuriositet i BA sammenheng. Med en blanding av metall, jazz, blues, salsa og opera skiller DSO seg markant ut fra det meste på festivalen. De av dere som rynker på nesa av kvinnelig opera vokal bør ikke skue hunden på hårene. Det er ikke Nightwish takter det er snakk om her. Bandet fremstår som funky, heavy og ekstremt engasjerte på scenen. Publikum er litt tilbakeholdne i starten, men bandets engasjement smitter voldsomt. Det ligger en uforløst moshpit og ulmer blant publikum som virkelig tar av under konsertens siste låter. Da bandet går av scenen blir de, som eneste band under festivalen, krevd tilbake av et unisont "we want more" rungende fra publikum. Tidsplanen måtte dessverre følges men bandet fikk da kommet seg ut på scenen nok en gang for stående ovasjoner. Dette var uten tvil blant de to tre beste konsertene under hele festivalen.

Etter mørkets frembrudd den siste festivaldagen er det de atonale, synkoperte brutalistene i Meshugga som trøkker til foran ett fullsatt BA-publikum. De 15 000 fremmøtte tar av bra fra starten av og holder den trenden konserten igjennom, til tross for vokalist Jens Kidman’s noe labre kontakt med publikum. Lyden er rå, sangene fremføres med kirurgisk presisjon, og stemningen var på topp. Muligens festivalens største fremmøte til nå.

Det vil si, før de ble avløst av Hypocrisy, som helt klart var et høydepunkt for mange. Stemningen når nye høyder da 15 000 mennesker tar av til "Eraser", "Roswell 47" og "Fire In The Sky". Tägtgren er som vanlig i en klasse for seg selv når det kommer til vokale prestasjoner. Hans variasjon mellom black metal skrik of death metal brøl er uovertruffen også denne kvelden. Lyden er ypperlig, sangvalget spenner fra hele bandets diskografi og fremførelsen er så bra som man kan forvente seg av et band av Hypocrisy‘s kaliber. Helt klart en verdig avslutning på festivalen for undertegnedes del.

Alt i alt har festivalen vært blant det beste jeg har vært på. Både gjennomføring, lineup og fasiliteter er blant det ypperste jeg har opplevd i festival sammenheng. For andre reportere kan det være vært å merke seg at for pressen var ikke festivalen optimalt lagt opp. For publikum derimot, er det ikke mye mer man kan forvente av en ekstremmetal festival. En del band gikk jeg dessverre glipp av p.g.a. rot med pressetider og intervjuer. Der i blant Ragnarok, Sarke, Watain, Agnostic Front & My Dying Bride. Bortsett fra dette var undertegnede, I likhet med alle oppmøtte, meget godt fornøyd med årets Brutal Assault Festival.