JETHRO TULL – Oslo – Sentrum Scene
- Posted on 03-09-2010
Ved ankomst Sentrum Scene for å bivåne Jethro Tull blir jeg møtt av en kø som strakk seg over tre kvartaler. Heldigvis gikk det relativt raskt og komme seg inn, hvor nok en overraskelse ventet. Hele publikumsområde var dekket av stoler, det var førstemann til mølla, og konserten skulle holdes i to akter med pause imellom. Etter å ha inntatt en pinnestol hvor ventingen tok en times tid, er det like før jeg døser av da lysene og bakgrunnsmusikken dempes. De neste to timene var over før jeg rakk å si… ikke planlegg bruk av toalettet på en konsert der alle sitter ned frem til en planlagt pause.
Da bandet entrer scenen er det tverrfløyten som står i sentrum, der primus motor og grunnlegger av bandet, Ian Anderson, spretter frem og tilbake på scenen i ånden av den hoffnarren han er. (Selvfølgelig ment som kompliment i Jethro Tull sammenheng.) Anderson spiller fløyte i kjente positurer, hopper frem og tilbake på scenen, og fremstår meget viril for å være den aldrende rockeren han er. Han fremsto ikke som en dag eldre enn en 50 åring, det skal han ha. I tillegg viser Andersen seg å være en entertainer av rang. Det var ikke ett opphold mellom sangene hvor han ikke lurte fram latter hos publikum med sine små anekdoter fra Jethro Tull historien, og om livet generelt på 60 og 70 tallet. Sang etter sang ventet jeg på hvordan han skulle introdusere neste sang.
Det betyr ikke at musikken ikke var i sentrum. Med eller uten standup var det et solid Tull som spilte denne kvelden. Musikken ble prikkfritt fremført. Bass og trommer sto fjellstøtt som fundament. Originalmedlem Martin Barre’s gitarspill var av en klasse som kunne fått en hver metalgitarist til å måpe. Synthspiller og Tull fersking O’hara tok seg av trekkspill og lett perkusjon, mens multikunstner Anderson selv, sto for vokal, ukulele, tverrfløyte, munnspill og tamburin. Alt fremført like lekende lett og entusiastisk som Jethro Tull høres ut på plate.
Lyden var perfekt, låtutvalget spant fra hele bandets karriere, med utvalgte høydepunkt spart til slutt. Når bandet dro i gang Aqualung som siste låt i settet, for deretter å kjøre Locomotive Breath som ekstranummer, avsluttet de årets konsert på Sentrum Scene med ett bang. Jeg har rett og slett ikke en eneste ting å utsette på denne konserten. Er du fan av Jethro Tull, men gikk glipp av kveldens konsert, anbefales det på det varmeste at du benytter muligheten neste gang sjansen byr seg.