SEVENTH WONDER – Oslo – Elm Street

SEVENTH WONDER – Oslo – Elm Street

Lørdag 21. august gjorde de svenske progmetallerne Seventh Wonder et forrykende show på Elm Street. Med seg hadde de et lokalt band ved navn After Eternity, som faktisk holdt sin aller første konsert. Selv om det var en liten scene så ble dette en konsert med liv og trøkk.

After Eternity sin debutkonsert var veldig godt gjennomført og meget vellykket. Det var lite som kunne tilsi at dette faktisk var deres første konsert. Nå var det nok ikke første gangen hver og en av dem opptrådte, men uansett hadde nok bandet lagt i en del timer i øving. Under konserten så var det ingen synlig nervøsitet som ødela for noe av fremførelsen. I begynnelsen så ble de så klart noe anonyme på scenen, men utover konserten ble de varmere i trøya og turte å se litt mer på publikum. Så bandet ble på mange måter bare bedre utover konserten på alle måter.

Musikken deres lignet på de to banda de selv skriver på sin myspace at de er influert av, nemlig Dream Theater og Circus Maximus. (Keyboardisten, Espen Storø, er forøvrig et tidligere medlem av sistnevnte band). De holdt det gående ganske lenge, i vært fall med tanke på at dette var deres første konsert. Det er alltid et spørsmål om vokalister vil holde hele konserten ut, og dette klarte deres vokalist, Erik Salminen, uten problemer. Det er bare å ønske dette bandet lykke til videre.

Seventh Wonder entret scenen med en intro som muligens er fra deres kommende album(?). Bandet hadde publikum med seg fra første stund. Så ut til at veldig mange virkelig gledet seg til å få med seg dette. Bandet virka nesten overrasket over den veldige reaksjonen fra publikum, dette resulterte i at de ble enda bedre å se på scenen.

Konserten starta de med låta Unbreakable fra deres seneste album, Mercy Falls, publikum sang med og det ble trøkk fra første stund. De kjørte på videre med et par til låter fra seneste skiva, og på låta Tears for a father var det allsang fra start til slutt. Videre fortsatte de med noen låter fra andre albumet, Waiting in the wings, også ei låt fra det kommende albumet. Så altfor tidlig avslutta de med  the Black Parade, men kom heldigvis tilbake på scenen og tok låta the Edge of my Blade fra Waiting in the wings.

At gutta i Seventh Wonder hadde det artig var det ikke vanskelig å se, de smilte og lo og så ut til å ha det veldig moro fra første til siste stund. Deres komplekse musikk blir fremført på en strålende måte, og hver og en av dem gjør en veldig god jobb. Man kan heller ikke bli noe annet en imponert over måten Andreas Blomquist håndterer bassen på, en ting er å høre det på plate, men å se det er enda mer imponerende. I det hele tatt er alt det unisone de gjør utrolig kult å se og høre, for det som spilles av vanskelige melodier og løp på keyboard spilles like gjerne på bass og gitar samtidig. Dette fungerer også like bra live som på plate, gitaristen, Johan Liefvendahl, spilte faktisk mer spennende live enn han gjør på skivene. Låta de spilte fra det kommende albumet fungerte veldig bra, her fikk de med seg publikum på refrenget også. Generelt fungerte alle sangene veldig godt, eneste var at refrenget på Banish the Wicked ble litt tafatt, men ellers var alt som det skulle.

Forhåpentligvis kommer Seventh Wonder raskt tilbake til Norge igjen, for det blir satt stor pris på deres konserter. De er jo av de mer spennende progmetallerne som har kommet de seinere åra, så man får håpe at de fort får større suksess så de kan levere oss flere flotte album og konserter.