OPETH – Trondheim – Samfundet

Joviale musikknerder fra Sverige.

Storsalen var fullsatt da Opeth gikk på scenen rundt klokka 22 onsdag kveld.
Den første halvtimen av konserten opplevde jeg som noe behersket, både fra band og publikums side. Mulig dette hadde å gjøre med at konserten var lagt til en ukedag og ikke helg.  Jeg kjente til og med kjedsomheten begynte å krype innover meg et øyeblikk, men det varte ikke lenger enn at Opeth greide å røske meg våken i tide.
Opeth drar deg inn i et univers med virtuos traktering av instrumenter, og et låtmateriale som er på høyde med velkomponert symfoni.
Opeths musikalske preferanser henviser til brutal metal, progressiv 70-talls rock a´ la King Crimson, og Emerson Lake and Palmer.  Fusionjazz, intime ballader; ja til og med litt funk greide de å klemme inn!
En kan jo tro at med en slik overflod av musikalske preferanser, så kan det hele drukne seg sjøl i glossy overlesset pompøsitet, men Opeth greier å balansere dette. De behersker sin egen sjanger.  De balanserer de musikalske elementene med spissfindig dynamikk hele konserten igjennom.
Når det angår performance så er Opeths sceneopptreden befriende avslappet.
Blottet for jålete mankekasting og effektmakeri, fremstår de som en gjeng med joviale musikknerder fra Sverige, som rett og slett lever og ånder for musikken sin. Med musikken i høysetet skaper de liveopplevelser som overgår de fleste.
Dette er andre gang jeg ser en Opeth konsert. Jeg ble frelst på den første, men etter denne ble jeg overbevist!