BRUTAL ASSAULT 2010 – Dag 1 – Tsjekkia

En tre timers togreise fra Praha og en tre kilometer spasertur fra byen Jaroměř, ligger Josefov Festning hvor Brutal Assault Festival (heretter BA) arrangeres for femtende gang i år. For de av dere som ikke kjenner til BA er det en festival med hovedvekt på ekstrem metall. Ikke et eneste power metal skrik var å høre på tre dager, så for den gjengse infernogjenger burde dette høres ganske appellerende ut. I tillegg var prisene veldig gunstige for oss nordmenn. Hele festivalen kostet en drøy femhundrelapp om bestilt i god tid, syv hundre om kjøpt i døra. Øl ligger rund 10-15 kroner halvliter’n, det samme gjør et realt måltid. Når lineup’n i tillegg er knallsterk viser BA seg å være en sterk konkurrent til en hvilken som helst av de allerede etablerte europeiske metallfestivalene. Utvalget av band var også variert innen det som kan kalles ekstrem metall. Alt fra black, death, folk, doom, hardcore og progressivt ble presentert for de rundt 15 000 oppmøtte.

Det første blikket faller på da jeg har entret festivalområdet rundt klokka 14:00 på torsdagen, er en bleikfeit langhåra metalhead som ligger og snorker rett ved siden av lydteltet mens musikken dundrer i bakgrunnen. Her er tydeligvis stemningen på topp fra første stund. Hovedsakelig er det tsjekkere, polakker og tyskere som er å finne blant publikum, men et titalls nordmenn og svensker treffer jeg også på i løpet av festivalens tre dager. Sceneområdet er stilt opp med to identiske scener rett ved siden av hverandre. Planen er at hvert band skal avløse det neste umiddelbart etter forrige bands slutt. Med unntak av et par tilfeller følges planen til punkt og prikke. Der det er endringer i planen blir dette raskt informert om over hele festivalen. Fra et publikums perspektiv går programmet knirkefritt.

Første band jeg får med meg denne torsdagen er norske Trail of Tears. De fyrer av gårde med hovedsakelig sanger fra sine 3 siste album. Sett bort ifra noen tekniske problemer, gjør de en hederlig innsats. Lyden er bra, utførelsen er ok og de som har møtt opp virker å være godt fornøyde med det de fikk.

Neste band ut er The Black Dahlia Murder. Litt synd er det at disse gutta spilte så tidlig på dagen, for oppmøte er større enn de fleste andre band som spilte i dagslys. Bandet er tente og tar av med sin tekniske deathcore fra første strofe. Med sine tilgodesette 35 minutter kunne ikke TBDM ha valgt ut en bedre setliste. "Everything Went Black" åpner ballet. Deretter kommer kremlåtene som perler på en snor. "Elder Misanthropy", "Statutory Ape", "Necropolis", What A horrible Night To Have A Curse", "Funeral Thirst", "Miasma", "Deathmask Divine" & "I Will Return". Selv med deres relativt tidlige spilletid går TBDM også av med prisen for festivalens største mest brutale moshpit. En av festivalens beste opptredener var allerede en realitet. Det eneste lille minus er at gitarlyden var litt lav til tider. Men helt klart mer en godkjent.

Umiddelbart etter TBDM går av scenen, drar synkoperingsmesterne Gojira i gang. Lyden her er upåklagelig. Trøkket og stemningen er til å ta og føle på. Musikken er som lagd for å spilles live, og det vises virkelig denne kvelden. Personlig kunne jeg godt tenkt meg noen låter fra de to første albumene, men fremførelsen står allikevel fjellstøtt. Vokalist Duplantier forsøker å organisere en "wall of death" midtveis i konserten, men når 90 % av publikum ikke forstår et kvekk engelsk, blir forsøket mislykket. Konserten derimot, var helt klart vellykket. Muligens torsdagens beste konsert.

Første band ut etter mørkets frembrudd er Sepultura, og for første gang under festivalen er publikum fulltallig. Når bandet i tillegg drar frem klassikere som "Chaos A. D.", "Ratamahatta", "Arise" og "Roots Bloody Roots", er det lite som kan gå galt. Noe det heller ikke gjorde.

Sepultura etterfølges direkte av Fear Factory som drar i gang med sin lett industrielle metal. Lyden er knall, utførelsen er knall, publikum er med, men personlig blir jeg litt kjedet av gjentakelse og boyband clean vokal på en del låter. Men helt klart en favoritt bland publikum.

Neste band ut er Children of Bodom. Plassen er full, publikum er med og det er hyggelig å høre igjen noe av deres eldre materiale. Men som jeg har erfart tidligere, så lider CoB som oftest av dårlig lyd, noe som også gjaldt kveldens fremførelse. Gitarene kommer alt for dårlig frem. Under soloene skrus de opp, men da skulle jeg ønske de hadde blitt skrudd ned, siden gitarspillet til Laiho i beste fall fremstår som skranglete. Når kontakten med publikum i tillegg foregår på skranglete engelsk med mange påtatte "fuck" og "shit" i hver setning, blir det hele en relativt flau seanse.

Men flauere skal det bli da Gorgoroth stiller for stinn brakke. Greit nok at de skal fremstå som onde og derfor avstår fra den typiske peptalken med publikum. Det faller allikevel helt igjennom når lyden er så til de grader ubrukelig som det er denne kvelden. Det eneste hørbare er trommer og lett hvesing fra Pest. Gitaristene kunne like gjerne ha blitt hjemme. Når vokalen i tillegg ble i bakgrunnen ble jeg stående å se på den epileptiske headbangingen til vokalist pest, som med jevne mellomrom ble avløst av påtatt "onde positurer". Denne kvelden viste Gorgoroth seg virkelig ikke fra sin sterkeste side. Skuffende.