FROST (Satyricon & 1349) – Sta og riv ruskende gal
- by Rune
- Posted on 28-08-2009
Da vi startet denne trommeintervjuserien, var Frost (Satyricon & 1349) et av de første navnene vi fikk på blokka. Av diverse årsaker har det ikke passet å få gjort dette intervjuet med Frost, men nå er det endelig i boks og her er nok et bidrag i The Blast Beast Series flere har ventet på.
Hva er det som driver deg som trommis?
Pasjon for musikk og spesielt for sjangeren black metal, og det å ha funnet en arena hvor jeg kan realisere et voldsomt potensiale.
Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de 3?
På det stadiet av den musikalske utviklingen hvor jeg befinner meg nå er selve hovedpoenget å ikke se så spesifikt og sneversynt på enkeltelementer, men heller se sin musikalske oppgave i en større sammenheng hvor de tre nevnte og ofte flere andre elementer må kombineres for at det skal funke. En korrekt rytmeløsning kan eksempelvis være en teknisk og kjapp takt som også er groovy, hvor bortfall av en av kvalitetene vil ødelegge hele løsningen. Man skal ikke sette presisjon opp mot groove, teknikalitet opp mot hurtighet osv., men se at alle disse egenskapene er deler av det musikalske arsenalet en trommeslager innen mitt felt behøver å mestre og å kombinere fritt, evt. tilegne seg.
Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?
Det er ingen enkelt trommeslager som har inspirert meg i spesiell grad; pr. i dag har jeg veldig sans for 70-tallets hardrock-trommeslagere så vel som for Fenriz' sjelfulle og stilistisk perfekte trommespill (anno tidlig 90-tall) og Hellhammer's innovative løsninger og fremføringer (perfekt eksemplifisert på "De Mysteriis Dom. Sathanas").
Når du bedriver egenøving, synes du systematisk framgang eller full improvisasjon er best?
Systematisk jobbing med spesielle rutiner er den beste måten å oppnå fremgang på, og vil i lengden også være det som best setter en musiker i stand til å kunne improvisere godt.
Har du forresten noen tips eller "kjerneøvelser" som du liker og har gitt deg mye framgang i spillingen din?
Å øve på det man ikke allerede er god på er viktig, og det har jeg blitt mye flinkere til å gjøre de senere årene. Jeg har også gått veldig mye tilbake til grunnleggende øvelser, som å finne riktig slagteknikk, og presisjonsøvelser.
Hva er viktig for deg når man øver inn nye låter/riff med bandet ditt og har du noe spesielt du gjør eller lytter etter?
Det er essensielt å underbygge ideen bak grunntemaet med trommespillet, og å se til at det blir fin flyt i musikken. Utover det forsøker jeg å vurdere om det finnes rom for trommene til å løfte temaene ytterligere, eller om "less is more".
Hva mener du er de største utfordringene til extreme trommiser (eller trommiser generelt) og hva kan man best gjøre for å takle dem?
En klar majoritet av trommeslagerne innenfor ekstremmetall-sjangeren fokuserer på teknikalitet og hurtighet. Det later til at altfor mange overser at komplekst spill som oftest er både masete og kjedelig å høre på, og begrenser formidlingsevnen i musikken totalt sett. Mange kunne hatt godt av å nøyere vurdere sin egen rolle i en større helhet.
Håndledd eller fingre? Hel opp eller ned? Og hvorfor?
Jeg kombinerer håndledd- og fingerbevegelser, men jeg gjør faktisk ganske store bevegelser med hele armen/skulderen når jeg spiller. Hel opp. Jeg føler det er denne måten å spille på som passer meg og min stil; valg av teknikk er alltid svært individuelt. Det er litt som å velge å male med bred eller tynn pensel, eller kanskje bruke begge deler.
For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med.
Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?
Med unntak av en periode hvor jeg faktisk øvde for mye og for ensidig og etter hvert pådro meg skader og opplevde tilbakegang, synes jeg all øving har vært verdt innsatsen. Har ingen tanker om å slutte som trommeslager. Tromming er pr. i dag en uløselig del av min identitet.
Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?
Jeg har stort sett min oppmerksomhet rettet enten mot det som foregår på scenen eller det som foregår i min egen verden bak trommene. Men allikevel pleier jeg å få med meg en god del av det som skjer blant publikum, og jeg merker atmosfæren i lokalet.
Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?
Det koster litt å kjøpe et fullt ustyrt trommesett, men man starter jo med det enkle og rimelige, og går opp i omfang og kvalitet etter hvert. Enhver som ønsker å bli god innen sitt felt må være tålmodig, fokusert og hardt arbeidende. Det kan komme godt med å være sta og riv, ruskende gal også (jf. egen erfaring).
Også litt om utstyr:
Hvilken type skarptype og konfigurasjon liker du best? 12", 13" eller 14"? Og type? Tre, Stål, Messing eller Bronse?
14", tre (valnøtt eller bubinga). 13" Messing kan også funke…
Hvilken type pedal[er] bruker du?
Og hvilke "settings" har du funnet ut er best for deg?
Jeg bruker et par relativt avanserte pedaler av merket Trick (håndbygde pedaler i titan og aluminium). Har ganske høy motstand og lavt pedalbrett (hvilket er utradisjonelt for metal-trommeslagere).
Som alltid er vår avslutning at du skal få lov til å velge nestemann i denne serien om trommeslagere. Velg en trommis og forklar hvorfor han fortjener (!) det?
Jeg lar Jan Axel Blomberg overta pinnen; han er en dyktig trommeslager som i kraft av å mestre mange ulike stilarter har bedre pedagogiske egenskaper enn de fleste trommiser i min sjanger. Jeg vet også at han gjerne deler sine musikalske innsikter med andre.
Jan Axel Blomberg aka Hellhammer har allerede deltatt i denne serien og hans bidrag finner du her .
http://www.myspace.com/satyricon
http://www.myspace.com/1349official