GREEN DAY – Oslo – Oslo Spektrum

Green Day, punk-rocken’s store sønner gjestet Oslo Spektrum i går kveld- selv om denne januar-kvelden var mild og varm sørget de for en brennhet kveld med fyr og flamme.

Green Day har holdt koken siden 1987 og kan skilte med intet mindre enn en karriere med topp-hits, opp og nedturer, rehab og Broadway musikal – vi tar imot med armene åpne da de kommer med sitt nye album "Rvolution Radio".

Det åpnes med Queen – "Bohemian Rhapsody" – med lukkede gardiner. Bandet var enda ikke å se på scenen, alt publikum kunne skimte var en rosa, meget beruset, påskehare – også kjent som "Drunk bunny"- som en kontrast til hva som skulle komme, som var alt annet enn søtt og rosa.

Publikum tenner da det dras i gang med theme sporet fra The good, the bad and the ugly- gardinene løftes og publikum bryter ut i ekstase. Et nesten fullsatt Oslo spektrum er i full jubel i det punk-rocken’s store sønner entrer scene og drar i gang "Do you know the enemy". Det ble ikke spart på fyrverkeri- det er helt sikkert at gutta er i hus, ikke engang de som har rumpene nede på setene får lov til det- her skal vi nyte punk-rocken og energien maksimalt, på oppfordring fra frontfigur Billie Joe Armstrong.

En meget heldig jente med sprakende grønt hår blir dratt opp fra publikum og får være med å synge. Det hele avsluttes med et kyss på kinnet og stagedive! Vi leker ikke punk, gjør vi det?

"Tonight it is about freedom"- de legger ikke skjul på at her skal man glemme alle bekymringer og nyte kvelden i rockens navn- selvfølgelig skal vi det! Men i disse dager er det ikke å komme forbi litt opprørsk politikk- spesielt da Green Day er kjent for sitt politiske engasjement – "Donald Trump is not my president!!!" Armstrong har sinne på agendaen- med det Amerikanske flagget på gitaren i sort hvitt, markerer han som mange andre selebre ansikter sitt politiske standpunkt. Han oppfordrer publikum til å ikke legge ut "selfier" på sosiale media- men ei heller benytte sin stemme. Publikum hadde sannelig stemme da samtlige ropte "Fuck Trump!"

Men la oss legge politikken noe til side. Green Day spiller opp til en emosjonell, kraftfull og absolutt passende fremføring av "Buleward of broken dreams" Publikum synger første verset i allsang før Armstrong erklærer "Jeg elsker deg" på klingende Norsk- vi er solgt!

Det graves dypt nede i bak-boka i dag, de finner frem gamle klassikere som "Longview" som må nevnes som en høydare. Det er fantastisk hvordan en låt fra 1993 med Irske toner kan dra i gang kalde Nordmenn på denne måten.

"How many of those old school fans is out there? This one is for you!" De spiller "2,000 Light Years Away"- for gamle fansa. Massivt brøl som runger i veggene- det er gøy å se at et band av dette kalibret kan gjøre krav på ryktet som et av de bedre live bandene som er i dag- det er fortjent! Deretter følger en velkjent klassiker "When I come around".

"Minority" med band intro er også nevneverdig. Denne er noe mer mainstream enn den aller eldste delen av katalogen – men dette er det Green Day ble kjent for – å bringe punken ut til massene. Lyden i Oslo Spektrum kan treffe på den gale siden, men i går kveld lå vokalen tydelig godt fremme i lydbildet samtidig som resten av bandet var skarpt og tydelig.

Green Day spiller ofte cover av andre band, i går kveld gjorde de "Knowledge" av Operation Ivy- der en heldig gutt med navn Oliver som får beholde gitaren etter en solo sammen med Armstrong. Det er imponerende å se et band så i kontakt med sine fans og publikum fra ende til slutt. Det spares ikke på flammekastere, man kjenner varmen slår, publikum koker- fantastisk å se at bandet holder temperaturen oppe – Armstrong har energi som minner om Mick Jagger der han løper frem og tilbake.

Da det nærmet seg slutten går de over i en lang seanse av covre-låter som går over i hverandre. "Shout" originalt fra Isley Brothers som går over i "Careless whisper" av nylig avdøde George Michal. Deretter er vi på igjen av Shout. Dette er soul på punk vis. Kraftigere, hardere og mer rebelsk. Over i "Bright side of life"- som om vi ikke koser oss nok med denne gullrekka. "Tusen takk, jeg elsker deg" fra Armstrong. Over i "Satisfaction" fra Rolling Stones og "Hey Jude" fra Beatles, mens Armstrong ligger på scenen og publikum runger som Beatles mania anno 1962.

Det var tid for å runde av showet med "Jesus of suberbia" som avsluttes til rungende applaus. Billie Joe Armstrong tar fatt på den akustiske gitaren for å gi oss to avsluttende perler- "Ordinary World" og "Good Riddence (Time of your life)" og ja, det var nok mange blant publikum som hadde sin Time of their lives i går kveld.