INSENSE – Mer og mer Insense

INSENSE har nettopp sluppet singel og video, ny singel slippes i morgen og nytt album slippes i slutten av måneden. Med så mye aktivitet måtte vi finne tid og plass for et intervju med vokalist Tommy Hjelm.

Dere har nettopp sluppet single og ny video og det kommer nytt album snart. Det må vi snakke litt om. La oss begynne med det siste først; den nye skiva. Været har vært for bra til at jeg har fått hørt så mye på den så langt, men jeg har i det minste funnet ut at den inneholder 14 gode varierte låter. Så jeg overlater beskrivelsen av skiva til vokalist Tommy Hjelm.

Den nye skiva følger opp trenden vi har hatt på de to foregående – et fokus på strukturerte låter, med solide linjer og desperat aggresjon. Denne gangen har vi prøvd å være enda ærligere enn tidligere og kanskje innsett at "vi har ikke noe å tape uansett, så vi bare lager det vi vil". Jeg synes vi begynner å låte mer og mer Insense.

Skriving og innspilling og sånt, gikk det greit? Gjorde dere noe annerledes denne gangen?

Nja, vi har fortsatt med "riffpoolen" vår, altså at vi hver for oss spiller inn riff hjemme og publiserer dem til en folder vi alle har tilgang til. Når det dukker opp fete riff jobber vi med dem på lokalet. Innspillingsmessig har vi atter prøvd å holde kostnadene nede, ved å gjøre opptak der vi har kontroll på omgivelsene selv. Vi spilte inn trommene på et tidligere studio i Sandvika og gjorde all gitar og bass på kontoret. Vokalen ble gjort delvis på øvingslokalet og delvis hos Daniel Bergstrand. Han har også mikset skiva hos seg. Jeg var veldig hypp på å lage ei litt tjukkere skive denne gangen. Vi har tenkt store trommer og masse bassgitar, vi har vært svært restriktive med å rette opp spillefeil og sånn, og det gjør at skiva låter mer levende enn den generiske metallen der ute, som låter klinisk og sjelløs i mine ører.

Det blir releasekonsert på John Dee 23. mai og bortsett fra den og et lite besøk på Tribute 10. mai har ikke jeg klart å finne noen flere kommende konserter med dere. Er det noe mer planlagt?

Vi skal også en tur til Bergen i release-helga. Det jobbes med flere gigger og turneer til høsten, men jeg skal være ærlig og innrømme at det går trått å booke konserter. Vi har aldri vært lettsolgt i Norge, så det er vel prisen å betale for å være utenfor trenden.

Dere kjørte en konkurranse for å velge ut supportband til releasekonserten og der fikk dere inn mange bidrag. Fortell.

Ja, shit. Det kom vel inn over 60 bidrag før vi stengte slusene. Vi har hørt oss gjennom alle bidragene og det var mye forskjellig. Om jeg skal pirke på noe, må jeg si det var litt trist at det ikke var så mye annet enn metal. Sånn er det vel. Metalband spiller med metalband. Synes det hadde vært tøft om det dukka opp et band som var helt utafor, men som hadde gjort konserten enda mer sprikende. Jeg kan dog love at det kommer et fett band, vi har gode alternativer å velge mellom.

Dere har turnert en god del siden forrige skiva kom, blant annet med In Flames, Ghost, Trivium og the man himself; Devin Townsend. Fikk dere pratet noe med bandene under turneene?

Det blir jo til at man prater litt sammen om løst og fast. Det avhenger i stor grad av om man bor på samme buss, henger i samme garderobe, spiser på de samme stedene og interesserer seg for de samme tinga. Vi delte buss med Ghost i en måned og da blir man jo godt kjent. Trivelige folk. Skulle ønske jeg visste hvem som var crew og hvem som var band. Men  Insense-gjengen blir ikke veldig starstruck av natur og vi er veldig klar over hvor lei alle kjendisene må være av kvisete hangarounds som vil snakke nerdeprat om ubetydelige detaljer de har funnet på obskure skiver bakover i tid. Devin-turen ble kjempetrivelig nettopp fordi bandene hadde et avslappet forhold til hverandre. De er selvfølgelig helt uinteressert i et bittelite band fra Norge og vi vet bedre enn å sitte på fanget deres og runke. Vi skiltes som venner og det blir sikkert hyggelig å møte dem igjen.

Dere har laget video av låta «Meandering». Før i tiden var det store budsjetter og glitter og stas når man spilte inn videoer, og hvis videoene ble vist på MTV så var målet nådd liksom. Hvordan er det egentlig i dag? Det er jo naturlig nok promoteringsbiten, men er det noe mer?

Videoer har blitt kjempeviktig, men ikke nødvendigvis pga flashverdien. Heller fordi kids bruker youtube som oppslagsverk. Du ser band i dag som lager rene lyricsvideoer bare for å ha noe å tilby kidsa. Vi gjør akkurat det samme med neste single, faktisk. Meandering ble tatt opp på øvingslokalet med svart molton i tak og vegger, ei kameraskinne og et standard digitalt fotoapparat. Prisen var gjentjenester til regissøren, som for øvrig er en god venn av oss. Sånn har det blitt. Snart står vi i hvite smokinger  og spiller svisker i bryllupet hans. Neida. Joda.

Hva kan dere si om selve låta? Hvorfor ble den valgt ut som første single?

De:Evolution har ingen tydelig hit. Det er enten positivt eller negativt, avhengig av hvordan du ser det. Det er positivt om alle låtene holder et jevnt høyt nivå, og det er negativt om alle låtene er så dårlige at ingen av dem er hits. Jeg tror vi landa på Meandering pga mellompartiet for å være ærlig. Vi er ganske delte på hvilke låter som er de beste. Hver av oss har sin egen favoritt. Denne låta var vel alle faktisk glad i, så da ble det den. De to neste singlene var det verre med. Hehe.

Det blir singleutgivelse nummer to fra den kommende skiva nå i begynnelsen av mai.

Lethargy er vår andre single og kommer ut 2. mai. Dette er kanskje min favorittlåt på skiva. Den er ganske kommersielt lettsvelgt – tydelig vers og refreng, spiselig bridge – det er nok derfor den endte opp som andresingle. Jeg vet de andre gutta har andre favoritter, men jevnt over er vi enige i dette valget. Jeg synes det litt moro at Ola har skrevet teksten til Lethargy. Normalt har jeg vært litt skeptisk til å slippe tekstbiten, men jeg synes denne ble fet. Tredjesinglen, som kommer nærmere release, er faktisk heller ikke min tekst. Denne gangen er det Truls som har levert. Det blir nok mer av det framover.

Dere spilte under årets Trondheim Metalfest. Jeg var innom og gløttet litt på dere og det så ut til at det var god stemning der inne. Hvordan var det for dere?

Det var kjempestas. Deilig å spille på en ordentlig scene i Trondheim igjen. Tror det var mange festivalgjengere som kjenner til oss og hadde lyst til å kanskje se oss for første gang. Håper det frister til gjentakelse. Dessuten tok vi toget til Trondheim. Aller første gang jeg har reist miljøvennlig til spillejobb. Det var helt midt på treet. Alt utstyret måtte allikevel fraktes med bil så vinninga gikk nok opp i spinninga der.

Scenen på Rockheim er bygd for lyd- og lysopplevelser for både tilskuere og band. Var det så bra som de sier det er?

Jeg synes akustikken var super. Scenen var også helt tipp topp. Jeg fikk aldri sett noe band fra publikumsplass så jeg vet ikke hvordan det låt, men for oss var det topp.

Jeg så dere live i Trondheim en gang for lenge siden. Det må ha vært ca 2002, 2003 eller der omkring. Dere var fryktelig mye sintere den gang enn hva dere er nå. Hva har skjedd med aggressiviteten?

Haha, moro at du spør. Vi spilte nettopp en gig i Kvinesdal hvor vi dro fram noen gamle låter fra Soothing Torture (andre skiva) og vi ble overrasket over hvor sinte vi var. Jeg har helt ærlig ikke fått med meg at vi har blitt snillere. Altså, jeg vet jo at vi har dratt inn elementer som er rundere i kanten, men jevnt over trodde jeg aggresjonen var like knallhard som før. Delvis har vi nok blitt eldre, du snakker jo om en konsert fra 11 år tilbake, delvis har vi begynt å fokusere litt mer på spilleferdighetene enn å sparke hverandre og hive hverandre i gulvet. Jeg tror det er like greit.

Insense feirer 15 år i år og det er på sin plass med en liten gratulasjon. Skal det feires på noen måte?

Hehe, hysj! Vi er som ei gammel kjerring når det gjelder de greiene der. Jeg synes ikke vi kan feire noe når vi ikke egentlig har utrettet stort. Kanskje overdrevent bittert fra min side der, men jeg vil mye heller feire mål vi har nådd enn å feire hvor lenge vi har famla i mørket. Men takk, uansett!

Mimring må til når man har holdt på i 15 år. Finnes det noe absolutt høydepunkt så langt i Insenses karriere?

Jada det gjør det. Alt fra vår første platekontrakt i 2002 til å spille ishaller i Skandinavia, møte helter og bli behandlet som en, treffe ihugga Insense-fans og lese flatterende anmeldelser om skiver og livejobber. Personlig tror jeg høydepunktene mine skjer i det daglige, i bilen på vei til og fra spillejobb, eller backstage, under middagen, eller på bussen. Vi er en liten gjeng med gode venner som har det veldig gøy sammen på tur. Selv etter 15 år og timevis i trange, gamle Hiacer klarer vi å få det å vente til å bli moro. Det er noe jeg tror mange ville misunt oss. Jeg ser så mange band som har det så døvt sammen og da tenker jeg ofte "hvorfor gidder de?". Men det gjør oss også litt kjedelige. Vi har ikke noe behov for å mingle fordi det er så gøy og sitte med en øl og gjøgle sammen. Beklager det.

Er det noen konserter/spillejobber som dere vil trekke fram som spesielt gode?

Har noen jeg husker som bra. Vi har spilt på Brixton Academy i London som support for Trivium. Den giggen ble jeg fridd til under gigen. Det skjer ikke så ofte så jeg mistet framdriften litt. Da vi spilte med In Flames i Gøteborg opplevde jeg at 1500 svensker sang "Ja, må han leva" på bursdagen min. Stas. Her hjemme tror jeg Hovefestivalen 2011 var en høydare. Og en liten personlig seier, hvor man ser at bandet sitt trekker flere folk enn antatt større amerikanske kollegaer. Vi er jo bitte små i den store sammenhengen så man får ta de seirene man kan.

Hva med dårlige erfaringer på den fronten? Finnes det noen eksempler der som dere vil dra frem?

Vi hadde en seks uker lang sove-på-gulvet-turne i 2006 hvor vi spilte flere steder, for eksempel i Liepaja i Latvia der vi var oppriktig redde for å bli banka opp av noen lokale skrikhalser, eller da vi dukka opp på en eller annen pub i England hvor vi måtte skru så lavt at vi til slutt kunne prate over gitarlyden. Endte opp med at vi dro. Den siste skemmens gig for meg personlig var London i 2013  med Demon Hunter. På vei fra Brüssel til London hadde jeg klart å bli dausjuk med feber og noen som opplevdes som en murstein av slim i halsen. Som vokalist er det ikke spesielt stas. Jeg gikk på scenen uten stemme og for første gang i karrieren brøt jeg en av mine egne regler og ba om unnskyldning for vokalen. Jeg måtte nærmest rappe meg gjennom settet. Heldigvis var publikumet fantastiske med oss. Skulle gjerne gjort den konserten igjen, uten slimproppen.

Hva med venues? Har dere noen spesielt gode og/eller dårlige minner der?

Har vært borti noen rare steder, de rareste i UK. I Aberdeen spilte vi på en scene som hadde et sånn sikkerhetsspjeld som man normalt drar ned foran butikkvinduer når butikken stenger. Føltes som vi sto på utstilling da det gikk opp. Lydteknikeren hadde lagt et system der han kunne justere volumet på gitarkabinettet rett fra mikseren. Var helt forferdelig å spille på det. I Glasgow spilte vi på et sted hvor scenen var en gesims tre meter over gulvet, ca 1,5 meter dyp og med et én meter høyt gjerde foran. I tillegg sto det 4-5 skotter og slang dritt til oss under hele gigen. I Polen spilte vi på et sted der vi kunne velge mellom å ha en mikrofon til bakcing vokal eller å putte den i basstromma. Lydmannen vår, hadde altså to kanaler å stille på, den andre var hovedvokalen. Mye tøys rundt om i Europa om du bare leter langt nok ned i bøtta.

Utviklingen til bandet, hva kan dere si der?

Vi har blitt eldre. Hehe. Jeg tror vi har blitt modigere. Vi tør å gjøre de tingene vi ikke hadde baller til å gjøre før. Som vokalist må jeg jo si at jeg synes det er flaut å høre på kanskje spesielt Soothing Torture. Det er rett og slett dårlig vokal. Det er så masete at det mister helt energien. Skulle gjerne spilt inn den skiva en gang til. Er en del bra låter som hadde hatt godt av en overhaling. På de nye skivene høres det i hvert fall ut som jeg kan synge av og til.

Flere av medlemmene er med i andre band som Beaten to Death og Circus Maximus. Erfaringer fra de bandene, er det noe dere tar med dere inn i Insense når ny musikk skal kreeres?

Nja, det går heller andre veien. Jeg vet at både Beaten og Circus har riff på sine respektive siste skiver som ble refusert av Insense. Og det rare er at riffene som ikke funka i Insense, låter dritbra i de andre banda.

Som nevnt har dere nå spilt sammen i 15 år. Er dere like gode venner nå som i starten? Blir det mye «kjekling og krangling» eller er alt bare fryd og gammen?

Vi er like gode venner ennå. Det koster for mye tid og penger å spille i et så lite band som Insense. Hadde det ikke vært gøy, hadde vi vært oppløst for lenge siden.

 

http://www.insense.no/

https://www.facebook.com/maskinarecordings