SIX FEET UNDER – Bergen – Hulen
- by Knut Gigstad
- Posted on 21-09-2013
Six Feet Under og Chris Barnes er kjente navn innefor ekstrem metal. Chris Barnes er kanskje mest kjent for å ha vært vokalist i Cannibal Corpse, men det lover godt når det er satt opp til å bli en ren metal kveld på Hulen. Six Feet under har nemlig med seg fire oppvarmingsband på plakaten – Debauchery, Frantic Amber, Furious Anger og Deathember.
Det er Hulen på en tirsdag og det finnes helt sikkert band som kan trekke publikum ut på en tirsdag, men etter fremmøtet å dømme er ikke Six Feet Under et slikt band. Det er glissent denne kvelden, men det legger ikke noen demper på oppvarmingsbandene. Det kan være noe varierende kvalitet og det er tydelig at for majoriteten av bandene, så er det ikke altfor ofte de er på en scene. Unntakene er Frantic Amber og Debauchery, begge bandene byr på bra et bra liveshow og har scenetekke. Det skader helt sikkert ikke at medlemmene i Frantic Amber er over middels attraktive damer, bortsett fra trommisen som jeg antar er en dude. Debauchery som er rølpete death metal, hvor duen opptrer i slakterforkle og teaterblod. Et medlem i bandet for også kjæresten sin tuppa ut på scenen, hvor hun stripper til vår forlystelse. Man setter jo alltid pris på å se litt pupp, men hun kunne godt drite i å kline seg inn med teaterblod. Det er jo bare en direkte turn off. Musikalsk så synes jeg svenske Deathember imponerte mest. Det eneste som er litt flaut er at de har bibelsitatet fra Pulp Fiction som intro. Hvis du vil kritisere relgion som band så vis ihvertfall at du har gjort noe research og kan plukke opp ei bok.
Den store skuffelsen var Six Feet Under. Det er tirsdag og det er dessverre ikke mange folk tilstede og man kan alltids finne eksempler på hvor bortskjemte folk er, men hvis dette er det du lever av og billetten koster 220 kroner, da spiller du bedre enn oppvarmingsbandene og du prøver å være engasjert. De har ikke engang noe kommunikasjon med publikum før de er ferdig med den femte låten. Med andre ord; Det var en trøtt gjeng og jeg ble særdeles lite imponert over konserten. Jeg er glad jeg ikke betalte for å komme inn, for da hadde jeg faen meg krevd å få pengene tilbake, jeg hadde faen meg tatt dreadsene til Chris Barnes som gissel. De avslutter patetisk med Hammer Smashed Face. Misforstå meg rett, det er en tøff låt, men det bare virker som om de vil av scena så fort som mulig.
Folk må for all del ha salt i maten, men de kan drite å få noen bidrag fra meg.