NASHVILLE PUSSY – Rockefeller

Nashville Pussy fra Georgia har holdt det gående siden 1996 og ble dannet utifra storebroren Nine Pound Hammer. Bandet beskriver selv musikken sin som om AC/DC skulle kline med Motorhead mens Lynyrd Skynyrd ser på, og treffer igrunn spikeren ganske bra på hodet.

Sist de spilte i Oslo i 2008 gjestet de storstua på Chateau Neuf foran et heller tynt oppmøte, så at de skulle spille på John Dee i anledning lokalets 15 års-jubileum hørtes ut som en god plan.

Med seg som oppvarming hadde de Bob Wayne & The Outlaw Carnies. Bob startet med å spille i diverse Punk- og Metallband, og dro disse influensene med seg i sin Outlaw Country karriere, når han etter hvert ble tatt inn i varmen av selveste Hank Williams III (Som for øvrig gjorde en cover av BW’s "Workin’ Man" på skiva Damn Right, Rebell Proud skiva).

Musikken er som sagt en rufsete form for Outlaw Country, med en historiefortelling som kunne fått både Johnny Cash og Waylon Jennings til å nikke godkjennende, og røttene fra Metal og Punk kan stadig høres i drivkraften og attityden.

BW er fortiden ute på veien for å promotere nye skiva "’Till The Wheels Fall Off" som er ute på People Like You Records, og liret av seg låter som "Ghost Town", "Blood To Dust", "Everything’s Legal In Alabama", "Workin’ Man", "Mack" og "Road Bound".

Skuffende oppmøte på Bob Wayne, virket som de fleste prioriterte vorspiel mens disse spilte, deres tap da de helt klart vant kvelden for min del. Oppmøtet tok seg betydelig opp i tide til da Nashville Pussy gikk på scenen, og John Dee ble nokså fullt.

Scenen kledde dem utrolig godt, og tiltross for at publikum kunne vist litt mer respons, virket det som om bandet storkoste seg. Ikke mitt favorittband innen denne sjangeren, foretrekker klart band som Nine Pound Hammer og Black Blood Vermillion når man først skal sammenligne, men bandets utstråling og showmanship har man lite å utsette på. Spesielt gitarist Ruyter Suys er utrolig kul å se på!