BARE EGIL BAND – Oslo – Rockefeller

Egil har etter over 20 år som kanskje Norges mest absurde artist blitt en aldri så liten nasjonalskatt, og flere låter fra debutskiva fra 96,  Absolutt Ikke Bare Egil Band, vil jeg tro har planta seg på de fleste hjernebarker som kan skryte av å være min generasjon (jeg gikk for øvrig i 2. klassen på barneskolen når skiva kom ut, og den skiva var THE SHIT blant mine gjevnaldrende på den tida).

Jeg hadde ikke sett han før, og hoppet på vogna når jeg fikk sjansen, selv om jeg har fint lite kunnskap til de senere skivene (Oppfølgeren kom først 10 år etter, og det har kommet ytterligere 4 siden).

Til å være noen som, så vidt jeg har skjønt, spiller "overalt hele tiden" (les:hyppig) var det meget godt oppmøte på Rockefeller. Akkurat passe fullt til at man kan røre på seg og slipper å vente i baren, sånn som det skal være.

Utelukkende Egil leverte som forventet, en god blanding av nytt og gammelt materiale hvor det gamle var det jeg satte mest pris på da det var det jeg kjente best til, og det virket det ikke som jeg var alene om, for allsangen satt løst på låter som "Kjærlighet Mellom Muslinger", "Hæh?!", "Sangen om å være forelsket", "Brigg" og høydepunktet for min del, "Tagging". Tull og tøys over en lav Sko, og stor trivsel. Joggu tok han ikke noen låter på oppfordring også, thumbs up!

I motsetning til mange  er jeg stor fan av småprating mellom låter på konserter, synes det er fryktelig koselig i de fleste tilfeller, men er det noe jeg har å utsette er at det her ble litt mye av det gode. Men til og med Egil kan nok bli litt sliten av å spille gitar så lenge, og mtp den noe stive billettprisen, så må man vel gi publikum det lille ekstra. Ooh, snap!