HOVE 2011 – Dag 1 – Tromøya
- by Oyvind Rabben Dahl & Kenneth Sporsheim
- Posted on 13-09-2011
Blood Command har fått æren av å åpne Hovefestivalens 5-årsjubileum, og det skal sies at det absolutt var en verdig åpning. Mange hadde møtt opp tidlig for å få med seg åpningen og mange strømmet til etter hvert. Moshpitene tar tidlig form, og de har en energisk kjerne av fans foran scenen. Vokalist Silje Tombre Minner til tider om 70-tallets X-Ray Spex, og de får god respons fra publikum. Før Blood Command forlater scenen få vi selvfølgelig høre hiten On And On Chameleon.
Jimmy Eat World er dagens andre band, og vokalist Jim Adkins åpner med å gratulere Hovefestivalen med sitt 5 års jubileum, på norsk. Festivalfolket strømmer til, og nå er festivalen for alvor i gang. Jimmy Eat World åpner bra, men når dessverre aldri helt opp. Singelen "My Best Theory" fra albumet "Invented" blir en delvis skuffelse, og herfra går det dessverre bare nedover. De har en hit i låta "Pain" og det virker som om det er denne de fleste venter på. Det som skulle vært et høydepunkt i konserten ble på ingen måter det, men de redder showet mot slutten med låta "The Middle".
Når Jimmy Eat World går av Hovescenen står Wolves Like Us klare på Amfiscenen. Ting har gått i rekordfart for denne gjengen fra Oslo for tida. De har siden oppstarten for kort tid siden stått på samme scene som Gallows, Kvelertak og Purified In Blood, og 24. Juni i år slapp de debutplata si, "Late Love". Det er bra oppmøte i amfiet, med tanke på tidspunkt på dagen, og Wolves Like Us serverer en herlig konsert for de frammøtte.
All Time Low følger i sporet til Jimmy Eat World med Amerikansk pop-punk. Bandet lager liv og klarere det Jimmy Eat World slet med: å få med publikum. All Time Low er kveldens første band som virkelig klarer kommunikasjonen med publikum og bandet vet å spille på at de er et "fjortisband" Vitser om både sex og pupper sitter løst, og hele hovefestivalen ble til og med invitert på en masseorgie etter konserten. Høydepunktet blir hiten "I Feel Like Dancin´" fra årets album "Dirty Work".
30 Seconds To Mars går på scenen til Carmina Burana fra 1936 av Carl Orff. En majestetisk og nesten klisjeaktig entre, men det funker. Det koker foran scenen , og det er allsang fra første linje når Jared Leto og resten av 30 Seconds To Mars setter i gang. Det vises at Jared er en showman, og dette redder i starten hele konserten. Han stopper låtene innimellom for å få folk til å hoppe og skrike, og man skulle ikke tro at dette skulle løfte konserten, men det er akkurat det det gjør. Når publikum gir mer, vises dette også på bandet, og når vi kommer til tittelsporet fra forrige album "This Is War", løfter stemninga seg enda noen hakk. På låta "Closer To The Edge" drar Jared Leto med seg fire fans på scenen og det regner konfetti før de avslutter med låta "Kings And Queens" med et 30-talls fans på scenen.
Linkin Park avslutter kvelden på Hovescenen, og det var litt av et show vi skulle være vitner til. Linkin Park har riktignok sett sine beste dager, og det er mye av det gamle materialet vi får høre. Vi får også en del nytt, også fra det aktuelle albumet "A Thousand Suns". Godt over 10 000 har møtt opp for å få med seg Linkin Park, men mange forlater området til fordel for campen i løpet av settet.
"Numb" og "Breaking The Habit" får vi omtrent midt i settet, til stor jubel fra de frammøtte. Låter som "In The End" "Faint" og "One Step Closer" sørger for en pangavslutning på en godt gjennomført konsert.
Chase & Status avslutter festivalens første dag, og etter det fortsetter de rekordmange festivaldeltakerne festen på campen før det er klart for Hovefestivalens dag 2.