AMON AMARTH – Oslo – Betong
- Posted on 19-05-2011
For å ta det opplagte lydmessige som kan kritiseres, så led både Amon Amarth og The Black Dahlia Murder samme skjebne denne kvelden. Vokal, trommer, bass og gitar soloer kom alt frem tydelig i miksen. Rytmegitarene var litt for lavt skrudd gjennom hele konserten. For meg, som kjenner begge bands repertoar ut og inn, baklengs og opp ned i søvne m.m. så var ikke lav rytmegitar verdens undergang. For konsertgjengere med mindre kjennskap til musikken fremtonet den seg nok som noe udistinkt. Siden jeg selv har jobbet som konserttekniker i Oslo kjenner jeg godt til Betong og lokalenes usymmetri, noe som er en konstant hodepine for lydteknikere. Men jeg har da hørt konge lyd på Betong også, så det er vel egentlig ingen unnskyldning.
Over til bandenes utførelse. The Black Dahlia Murder kliner som vanlig til med et knippe av sine ypperste hits. The Funeral Thirst, What a Horrible Night to Have a Curse, Statutory Ape, og I Will Return for å nevne noen. Konserten er i bunn og grunn en eneste lang orgie av høydepunkt uten ett kjedelig øyeblikk. Sangene utføres med kirurgisk presisjon, som tydelig kan sees til tross for litt ullene gitarer. Vokalisten er som alltid i toppform og får publikum med seg fra første tone. Det er lite å klage på fra bandets side. Er du fan bør du kjenne din besøkstid. TBDM har til gode å skuffe meg, både på plate og i livesammenheng. Teknisk utførelse, intensitet og stemning, disse gutta feier de fleste andre av banen.
Etter en slik kraftsalve skulle man nesten tro at Amon Amarth ville bli et antiklimaks, men den gang ei. Bandene er uansett så forskjellig at det vanskelig kan sammenlignes. I stedet bør man bare nyte de for hva de er, og være glad for at det ypperste fra to verdener stiller til dyst denne kvelden. Amon Amarth er den episke krigsmetallens ubestridte konger, noe de beviser nok en gang denne kvelden. Når det gjelder teknisk utførelse er gutta bedre enn noensinne. Maskineriet går støtt som ett vikingskip i full fart frem på tokt. Rytmeseksjonen er stødig og melodiene sitter som skudd. Stemningen er på topp når Hegg drar med seg publikum i kamprop og allsang. Det var neppe noen som gikk hjem skuffet denne kvelden. Her var det kvalitet fra ende til annen. Litt lav riffing stoppet ikke meg fra å digge dette fra start til slutt.