KAMELOT – Trondheim – Blæst

Kamelot skulle entre scenen klokken 22.00, men disse tidspunktene stemmer jo aldri. Så da vi ankom Blæst ca 21.45 så var det fremdeles full trykk på oppvarmingsbandet Triosphere. Kamelot og Triosphere er slettes ingen ny kombo, de har varmet opp for dem mange ganger tidligere. Jeg har derimot aldri sett Triosphere live før, men Trondheimsbandet rocket da absolutt, og de hadde publikum med seg. De spilte en del fra sitt første album, men også en del sanger fra den nye skiva «The Road Less Travelled». Bra oppvarming.

Kamelot entret scenen 23.00. Det skulle raskt vise seg at Khan og Kamelot var i storform, det virker som om de liker seg i Norge. De kjørte raskt på med tittel-sangen fra sin siste plate Ghost opera, en sang som egentlig oppsummerer den platen greit med drivende symfonisk metal. De følger opp med nok en sang fra Ghost opera, Eden echo, en sang jeg selv setter som en av de sterkeste på den skiva. Første gang jeg hører den live, og jeg liker det jeg hører. Eneste negative er at vokalen forsvinner litt der jeg står, men til gjengjeld har jeg herlig innyn til Casey Grillo og hans herjing på trommene.

Jeg må også legge til at Kamelot har med seg Elize fra det svenske bandet Amaranthe, til å kore og synge den kvinnelige vokalen på sangene. Flott stemme, flott dame. Låt nummer 3 er en spennende sak, visstnok første singel fra den kommende plata «Poetry for the poisoned». En skive som skal være i samme gate som Black halo bare en del mørkere. Litt vanskelig å få fatt på sangen i å med at vokalen forsvinner litt, men den har absolutt potensial.

Deretter durer showet videre med sanger fra Epica, Black halo og Ghost opera, der stemningen stiger mange hakk når slageren Center of the universe braker løs. Khan ser også ut til å være i slag der han flørter med publikum og slår spøker mellom sangene. Under sangene er han i sin egen verden, men beveger seg likevel over hele den lille scenen slik at alle får en del av opplevelsen.En obligatorisk instrumental, så Khan får hvilt stemmen litt, blir senere fulgt opp av en keyboard solo som fader over i en obligatorisk sang på enhver Kamelot konsert. Salen eksploderer, det ser ut som om alle elsker The haunting. Jeg klandrer dem ikke, sangen fra The black halo er også en av mine favoritter. Herlig samspill mellom Khan og Elize, der de flørter seg gjennom sangen.

Så er det tid for litt snakking igjen, nok en gang blir det introdusert en sang fra den nye skiva, Hunters season. Nok en gang litt vanskelig å få helt tak på sangen, men den høres utvilsomt tung og fengende ut. Jeg har bestemt meg, jeg gleder meg til skiva kommer. Resten av salen ser også ut til å like det de hører. Konserten svinger videre med Rule the world fra Ghost opera, før det er «the unbeliveable beast on the drums» tur til å imponere litt. Trommesolo. Jeg blir ganske imponert, han kan å spille trommer.

Så eksploderer salen igjen. Kamelots kanskje største hit, og kveldens første sang fra platen Karma, Forever buldrer ut fra høytalerne. Dette skal vise seg å bli konsertens store øyeblikk, der jeg tror det er flere enn meg som i ettertid sitter igjen med tanken «what the f***», og et bredt smil om munnen. Sangen går som vanlig den, publikum synger med på de kjente tonene komponert av Grieg. Ingenting er utenom det vanlige når Khan skal ha med oss på å synge. Han synger først, så skal vi gjenta. Standard greie som alltid blir gjort på Forever. Ohhhh oh oh ohhhhh synger Khan, og publikum gjentar. Vi henger greit med de første gangene, før Khan bestemmer seg for å vise at han faktisk er en bedre vokalist enn de aller fleste i salen. Om det overhodet var noen som klarte å følge, så ble de overdøvd av alle oss andre som bommer totalt. Men ut av kakafonien av stemmer bryter det ut; Ohhhhhhh ROSENBORG!!! Det blir ganske stille på scenen og blant publikum, før Khan utbryter, «en gang til!» Han får ønsket sitt oppfylt. Men han stopper ikke der, han utbryter like så godt: «nå tar vi hele sangen!». Og dermed er det absurde igang, der står vi på Kamelot konsert og hele salen synger at Rosenborg er Trondhjems fotballag. Det blir ikke mindre morsomt når Casey spiller med på trommer og Sean på bass. Alle ler og rister på hodet, skal tro hva bandets  amerikanske medlemmer tenker om det som skjer. Intimkonsert er morsomt.

Så er det slutt. Eller, nei. Det er bare den standard «gå av scenen, og la publikum rope på mer» oppskriften. Og det funker denne gangen også. Bandet kommer tuslende inn, og ganske så snart er det fullt trykk igjen. Up tempo sangen Karma blir etterfulgt av den nydelige balladen Anthem, der hele salen nok en gang synger med. Konserten avsluttes med en annen hit og publikumsfavoritt fra Black halo, nemlig March of Mephisto. En bra avslutning på en bra konsert, der de har fått med litt av det beste fra fire foregående album, samt fristet litt med to nye sanger. Khan takker for følget, og folket begynner å bryte opp. Resten av bandet stikker raskt back stage, mens Khan trasker litt rundt blant publikum. Han slår av en prat med mange, skriver autografer og poserer på bilder, han tar seg godt av sitt norske publikum.

http://www.myspace.com/kamelot