ØYA OPEN 2010 – Trondheim – Familien

Mongo Ninja

Du skjønte raskt hva du ville få da Mongo Ninja dro i gang "March of the S.O.D." som intro. Introen er hentet fra en av verdens heftigste thrash metal plater og sånt liker man. Det ga lovnader om en morsom og intens thrash metal konsert, og det ble det. MongoNinja med Kristoffer Schau i spissen vet hvordan de skal dra med seg publikum, men det var til liten nytte gitt. Sjelden har jeg sett et Trondheimspublikum så tafatt som akkurat under denne konserten. Med unntak fra noen ytterst få sjeler helt fremme ved scenen, stod alle rett opp og ned og ga null respons til bandet. Unntakene var noen få som nikket taktfast med hodet i takt med musikken. Ellers var det som å være i en begravelse.
Oppe på scenen derimot var det ingen begravelse. Mongo Ninja herjet vilt og serverte knallåt etter knallåt. Vi fikk for eksempel "Broken Cock", "Kids with Tits" og "Dead to Me" og flere av tekstene fikk i det minste en del i begravelsesfølget til å smile. Selv var jeg kjempefornøyd med å få oppleve dette, for norsk thrash er i skuddet, fortsatt. Mongo Ninja rules.

 

Obliteration

Åssen i helvete har Obliteration blitt et så bra liveband uten at jeg har fått det med meg? Det er det største spørsmålstegnet jeg har gitt meg selv etter konserten de presterte på Familien torsdag 24. juni 2010. Jeg husker jeg så dem for drøyt 5 år siden på Inferno nede på John Dee og jeg ble ikke videre imponert den gang. I kveld ble jeg nesten stum av beundring. Det Kolbotn gutta presterte foran et til dels kjedelig, men langt fra edruelig trøndersk publikum, det var imponerende. De spilte skjorta av alt og alle og beviste tidlig i settet at her var det snakk om et fornøyelig og imponerende band som knuste all tvil om hvor gode de egentlig er. Det er så herlig å oppleve et band som, selv om de er stygg-gode når de spiller raskt, også spiller seige tunge partier som fører deg enkelt og lett tilbake til de glade 80 åra. Det var old school, og akkurat så passe old school som en hver fan av old school metal drømmer om, muligens også et par hakk over det. Obliteration kunne spilt trusa av Sissel Kyrkjebø selv om Robbie Williams hadde vært i samme rommet. De var så gode at Oddvar Brå ville lagt skiene på hylla før fylte 18 og Wayne Gretzky hadde garantert vurdert golf i stedet for ishockey. De hørtes ut som en salig blanding av Death, Autopsy, Possessed, Celtic Frost og Cynic. Jeg vet det er store navn, men Obliteration fortjener det. Norge har virkelig et band i stort format i Obliteration som verden bør få høre om.

 

Djerv

Helt rettferdig er det ikke å sette Djerv til å spille etter Mongo Ninja og Obliteration og en god del av publikum trakk bort fra scenen. En god del som hadde stått litt legre bak trakk fremover nå, så det var slettes ikke lite folk på gulvet også under Djerv sin konsert. Undertegnede valgte som mange å trekke ut i bakgården i noen minutter før kvelden Familiebesøk tok slutt. Jeg får si som kollega Olve gjorde etter Oslo-konserten; kos dere med bilda fra konserten.