IDA HAUKLAND (Triosphere) – Roper jævlig mye samtidig som jeg spiller

 

 

Ida Haukland er dama som står og kauker i Triosphere. Hun spiller også bass og hun blir nå den andre personen med innovertiss som er med i vår intervjuserie for bassister. Ida begynte å spille bass etter å ha lurt seg inn på pub som 16-åring og uansett hva enkelte mener om det; det er vi mange som er glade for. Hun har mange meninger om mye, hun øver ofte og har hatt den samme bassen i 11 år. Les mer om dette og mye mer i hennes bidrag til The Down Below Series.

Når begynte du å spille bass? Hva/hvem var det som inspirerte til å begynne med basspillinga?

Hehe, jeg begynte å spille bass da jeg var 16 år gammel og at jeg begynte akkurat da var egentlig en tilfeldighet. Jeg hadde startet mitt første band for noen få måneder siden hvor jeg var gitarist og låtskriver. Så en kveld snek en venninne og jeg oss inn på den lokale rockepub'en og forsøkte å tiltrekke oss minst mulig oppmerksomhet. Plutselig kom det to "eldre" (var vel i begynnelsen av 20-åra), høye menn med langt hår og skinnjakker raskt mot meg, og jeg tenkte bare "faen, nå blir jeg pælma ut". Men til min store overraskelse var spørsmålene korte og raske: er det du som spiller gitar i jentebandet? Kunne du tenkt deg å spille bass? Vil du prøve deg sammen med oss?"

Jeg hadde frem til da aldri tatt i en bass men tenkte "visst faen", så da var det bare å lære seg det tvert og har aldri lagt fra meg bassen siden 😉

For de som kjenner undergrunnen i Harstad så var det dette bandet som utvikla seg til Draw the Curtains.

Hvilken rolle mener du bassen bør ha i et band? Primus, AC/DC, eller litt av begge?

Oi..hmm.. Det svaret må jo avhenge helt av hvilken type band det er snakk om. For eksempel hva ville Red Hot Chili Peppers vært uten krumspringene til Flea? Og hva i all verden ville Primus vært uten syke Les Claypool sin bassing? Begge har i mine ører virkelig gitt bassinstrumentet en ny dimensjon, men holy mother; kan du tenke deg en av de i AC/DC?? Bassen skal jo i bunn og grunn legge fundamentet sammen med trommene.

Jo større rolle gitarene spiller jo mindre bør bassen breie seg, og uttrykket "less is more" er vel i stor grad overførbart til bassen sin rolle i rock og heavy metal. MEN man bør aldri la seg fange i sjangerbestemte konvensjoner, det er alltid rom for nyskapninger.

Billy Sheehan må jeg jo få nevne at illustrerer utrolig godt hvordan man kan kombinere sykt tekniske og underholdende ting med plain groovy bassing.

Hva mener du kjennetegner deg som bassist, teknisk og musikalsk?

Vel, man kan vel si at som bassist kjennetegnes jeg vel ved at jeg roper jævlig mye samtidig som jeg spiller, hehe.

Men for å være litt seriøs så har jeg utvikla en forholdsvis klassisk hard rock stil hvor jeg ofte bruker arpeggioer (dette høres jo ekstremt mye mer avansert ut enn hva jeg i realiteten gjør, men musikkteoretisk er det nå det man kaller det) og H (5.) -strengen for å gi litt bevegelse, det første litt i samme stil som Steve Harris.

Jeg var i lang tid veldig ivrig på å skulle følge alle gitarløpene så mye som mulig ettersom jeg i utgangspunktet selv var gitarist og mitt første band som bassist var veldig progressivt. Men Silver har såpass store akkorder og det skjer generelt mye i lydbildet vårt så jeg og trommis Ørjan jobber tett sammen for å legge det riktige fundamentet både i forhold til energi, og for min del tonalitet.

Har du noen form for musikalsk utdanning?

Jeg gikk musikklinja på videregående med gitar som hovedinstrument, og har en bachelor i Musikkteknologi. Et endeløst antall timer på øvingslokalene de siste 12 årene har nå lært meg en ting eller to også.

Har du noen tips for å utvikle og vedlikeholde teknikk og kreativitet?

Helt frem til jeg begynte i Triosphere har jeg bestandig hatt gjennomsnittlig 4 band å styre med samtidig. Som følge av det har jeg nok hatt bandøving 5-6 ganger i uka og i forskjellige sjangere. Dermed må jeg nok si at selv har jeg utviklet og vedlikeholdt min teknikk hovedsaklig på bandøving og dessverre aldri utviklet noen fornuftige øvingsrutiner eller vaner siden jeg brukte så mye tid bare på bandene. I tillegg har jeg bestandig hatt privilegiet av å spille med særdeles dyktige folk slik at jeg virkelig har vært nødt til å henge i for å henge med, kan du si.

Mitt eneste tips som jeg kan gi ut ifra egen erfaring (og ønsketenkning) er at man prøver å legge inn opptil en time hver dag med metronom og så rett og slett å spille mer sammen, særlig med trommisen. Og jeg har bestandig hentet min inspirasjon fra de jeg spiller sammen med så bandet er nok min kjerne i dette svaret uansett.

Har du noen triks i forhold til det å få ekstra tøff lyd eller schwung på et bassriff?

Hmm… En litt grisete vibrato kan alltids gi litt ekstra schwung på et basslick, samme med en godt tima slide eller oktav-sprang, og på markeringer kan det gjøre seg å slå an hele akkorder. Har man et litt "nakent" parti eller kanskje bare har èn gitarist kan en oktaver-pedal (kanskje sammen med litt distortion) gjøre lydbildet mer massivt hvis det trengs.

Helt klassiske og langt ifra originale tricks, det kan utgjøre akkurat det lille ekstra hvor man ønsker det.

Hvordan forbereder du deg til en livespilling?

Vi øver jo forholdsvis mye mer enn vanlig, kanskje tar jeg meg en løpetur mer enn vanlig i uka, men forberedelsene er sånn sett kollektive. Utenom det gjennomgår man jo ubevisst en mental forberedelse de siste dagene før gig'en for at når man skal kunne gi en vel så mye visuell opplevelse som musikalsk når man kommer på scenen.

Foruten det er jeg personlig bestandig latterlig nervøs hver eneste gang før vi går på scenen, og jeg tror det er en nødvendig sinnstilstand for meg før gig'en begynner for at jeg skal levere bra.

Hva med turnélivet, noen tips for å prestere dag etter dag på veien?

Generalregelen for sangere er jo å få nok søvn, og det har ikke jeg opplevd at er vanskelig å få til på tur. Men når det gjelder bassprestasjonen er kicket man får når man hører intro'en rulle og går ut på scenen alt jeg trenger for å prestere likt hver kveld. Man kjenner seg selv best, og hvis det er slik at men henger over dassen hele dagen derpå kan det sikkert være lurt å ta det litt rolig med festinga også.

Drikk generelt mye vann, det er godt for utrolig mye mer enn man tror! For eksempel kan det være en ganske kjip opplevelse om man blir dehydrert i løpet av første låta i settet når man står og svetter på en glohet scene og er all fired up.

Er riktig musikkutstyr viktig for deg og hva slags utstyr/ effekter bruker du evt?

Med tanke på turne og festivalspilling hvor jeg omtrent aldri drasser med meg riggen min av økonomiske (overlast på fly!) og praktiske årsaker, så er jeg den i bandet som er klart minst sårbar i forhold til hvilken amp jeg spiller på, og bruker ingen effekter.

Men som musikere flest må jeg selvfølgelig ha bassen min!

Jeg har hatt den samme i 11 år og tror det hadde vært utrolig trasig å plutselig måtte spille på en fremmed bass pga en slitt streng eller defekt elektronikk i min egen. Men når det er sagt så har jeg holdt på en stund med å få custom – laget en bass fra Amfisound så vi får se "hvilken lest" den blir bygd over.

Hvordan ville drømmeriggen sett ut?

Vet du, det er mye mulig at jeg bare er ignorant, men jeg synes faktisk jeg har drømmeriggen. Ashdown Jon Entwistle signatur amp og 1000w poweramp sammen med et Ashdown kabinett 1×15", 2×10" + tweeter. Det låter jævlig bra, presist og autoritært og har akkurat den flaten jeg er ute etter. Jeg prøvde mange amper og kabinett som bare bestod av 10" uten å få den lyden jeg ville ha. Men da jeg prøvde dette Ashdown kabinettet og sammen med denne ampen var jeg umiddelbart overbevist.

Hvor mange strenger skal bassen ha, og hvorfor?

Haha! Dette og det neste spørsmålet skulle du latt Willy Bendiksen i Jorn svare på!

Vi har hatt et par heftige diskusjoner på nettopp dette. Selv har jeg ingen bestemt oppfatning av at bassen må ha så og så mange strenger. Hvis man skal si at en bassist ikke skal få ha mer enn 4 strenger kunne man samtidig sagt at en gitarist ikke skal få ha effektbokser synes jeg. Flere strenger gir flere muligheter til sound og sprangløsninger. Det er klart at det gir mer trøkk og substans at jeg spiller D på 5.strengen enn på A-strengen. Samtidig kan det nok sies at det er et snev av sannhet i det Gene Simmons engang uttalte; hvis man ikke klarer levere på en 4.-strengs bass bør man revurdere skills'ene sine, hehe.

Jeg selv har bestandig spilt med 5 strenger og har følt at dette har passet meg utrolig bra. I bandene jeg spilte i før Triosphere, ble jeg særlig vant til å bruke 5.-strengen på alle merkelige små krumspring.

Plekter eller fingre? Hvorfor? 

For meg har det falt helt naturlig å spille med fingrene fra dag èn. Det har sikkert en sammenheng med at på den tiden jeg begynte å spille bass, øvde jeg mye klassisk gitar… Jeg føler at jeg får mye mer kontakt med instrumentet mitt og mer presence i tonene, så for meg har det aldri vært og vil aldri bli et alternativ å gå over til plekter annet enn i sammenheng med recording hvor plekter gir en ekstra attakk og presisjon som tidvis er nødvendig for albumformatet.

Noen tips til andre som ønsker å begynne med buldrebass i bøljeband?

Hehe, ring Pelle Parafin og be om timer.

Det er jo virkelig ikke en uproblematisk affære å finne erfarne og tekniske musikere på rappen, men forsøk å få spilt med så mange og så dyktige folk som mulig i begynnelsen, – det kan være en uunnværlig erfaring og utvikling!

Kan du nevne tre bassister innen metall som har en stil du liker, og hva du liker med dem.

1. Rasmus Nora fra Throne of Chaos: utrolig fin melodiføring som fyller ut akkurat passe og gjør låtene litt mer spennende å høre på.

2. Morty Black aka Morten Skaget (ex. TNT): enkelt og greit, han groover helt sykt og har en tone få andre har. Han er virkelig bassist med stor B.

3. James Lomenzo fra Megadeth (ex. Black Label Society): spiller en utrolig bra blanding av teknikk og groove. Tilpasser seg utrolig bra etter den han spiller med, og håndterer alle stiler som om han aldri skulle gjort noe annet.

Hvis du skulle velge tre bassister (ikke nødvendigvis innen metall) som har vært inspirasjoner for deg, hvem ville det vært? Fortell litt om hvordan de har inspirert deg.

Hmm.. jeg må kanskje faktisk begynne med Les Claypool. Det første bassriffet jeg kan huske å virkelig lagt merke til var selvfølgelig det berømte slap-riffet i "My name is Mud". Claypool brukte generelt bassen på en utrolig innovativ måte som inspirerte stort til å teste ut ting man vanligvis ikke ville tenkt på.

Jeg har jo gjennom årene også sett flere jazz-bassister som er helt rå, og Billy Sheehan må selvfølgelig nevnes. Men han har strengt tatt bidratt til mer frustrasjon over å være sjanseløs mot han enn å bli inspirert, haha.

Hvem kunne du tenkt deg å se i denne serien?

Jeg kunne virkelig tenkt meg og lest hva Hr. Skaget ville svart på disse spørsmålene, så min stemme går til han.

 

http://www.myspace.com/triosphere