THE UNSEEN – Oslo – Garage

Etter å ha stått i kø på E18 i nesten en time grunnet en gammel manns ønske om å kjøre bil, så var det deilig å nå fram til Oslo Garage for å gjøre meg klar til tre band. To jeg ikke kjente til og et smått legendarisk band fra statene.

Første band ut var det norske hardcore/punkrock bandet Høygir. Jeg hadde aldri hørt om Høygir før denne kvelden, så jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente. "Sailor Joe" (som vokalisten kalles) kom ut i sin standard matrosdrakt og begynte å skrike ut ordene som til slutt samlet seg til å bli en sang med betydningsfull tekst. "Sailor Joe" og resten av bandet blir litt for masete for meg og musikken var helt ok men ikke noe å rope hurra for. Publikum viste seg veldig skeptiske til Høygir, men mot slutten når Høygir var på sitt beste så var de to som hadde stått foran hele tiden ikke alene lenger. Da var folk endelig med. Mot slutten, så hørte jeg også et stort potensielle i "Sailor Joe" hvor jeg raskt kjente likhetstrekkene mellom han og en sliten, halv sovende Joe Strummer (The Clash). Som sagt, en helt grei konsert.

Neste band ut var norske Raging Fugitives, I likhet med Høygir var dette et band jeg aldri hadde hørt noen ting av, og når jeg så at bassisten og vokalisten så ut som 15 år gamle gutter visste jeg ikke om jeg skulle glede meg eller grue meg for å høre Raging Fugitives live. Unggutta satte seg fort i respekt hos de frammøte med knallhard hardcore musikk. De viste en glede i det de gjorde og vokalisten hoppa helt opp i taket når han var som ivrigst. Resten av bandet var til stedet og gjorde det de kunne for å glede folket, men det var den ivrige vokalisten som hadde mest å by på. Den samme ivrige vokalisten tok flere pauser under konserten grunnet det han selv kalte en dårlig kondis grunnet for mye alkohol, hvor flere av de frammøte da ropte ut "slutt å drikk da", som da fikk tilbake et stort glis fra vokalisten.
Musikken var knallhard hardcore med store likhetstrekk til Comeback Kid. Personlig høydepunkt var My biggest mistake.

Siste band ut var det bandet de fleste av de snaue 40 fremmøte var der for å se. The Unseen fra Boston i USA har helt siden starten i 1993 levert hardcore/punk som det virkelig stilles respekt av. Musikalsk ligner det mest på en hardere versjon av Anti-Flag. Bandet, som var på sitt første Norgesbesøk denne kvelden, er et av de større hardcorebandet som har fått anerkjennelse for det de har gjort, også utenfor hardcoremiljøet. The Unseen starta kvelden med Live in fear, og etter det var det en stor hitparade for fans av The Unseen. Vokalist Mark Unseen virka glad for å være der han var, han lot gladlig de mest ivrige synge, både back-up på refreng, men også hele vers helt alene, dette var noe publikum benytta muligheten til å gjøre. Under konserten var det totalt anarki både på og utenfor scenen. Folk hoppa på hverandre, jeg så flere som sparka folk i hodet (neppe med vilje), og jeg var også heldig nok til å få en hel person over meg før han falt rett ned i betonggulvet som venta. Til tross for detta passa folk på hverandre, når noen datt ned så fikk de hjelp til å komme opp. Tilbake til musikken, her er The Unseen sin setliste fra søndagens konsert:

1)     Live in Fear

2)     Break Away

3)     Weapons of mass deception

4)     Explode

5)     Social Damage

6)     What are you gonna do?

7)     Force fed

8)     False Hope

9)     So sick of you

10) Torn and Shattered

11) So this is freedom

12) The end is near

13) Are we getting there?

14) Right before your eyes

15) On the other side

16) Scream out

17) Left for dead

18) Paint to black (Rolling Stones Cover)

Det var en perfekt blanding av nye og gamle sanger, hvor jeg fant min personlige favoritt False Hope godt planta inne i setlista. En knallgod konsert av The Unseen som jeg vil huske i lang tid framover og jeg vil nok se The Unseen en gang til i framtiden.