IMMOLATION – Oslo – Betong

Det er sen mars, og på majorstua er det duket for en real dødsmetallfest. Sickening Horror er første band på scecnen, og imponerer mer enn forventet. Det er bare 3 mann på scenen, men det hele trøkker godt, og musikken fenger. Endel spreke krumspring uten at det hele blir en flinkisfest gjør at jeg trekker godt på smilebåndene. Koser meg spesielt mye når bassisten kjører igang med sine sprell, og blir glad for at at det fortsatt fins kreative bassister der ute. Trekker litt for framførelse, da jeg føler at bandet bærer preg av å være noe ferske, virker litt urutinerte på scenen rett og slett. Lyden er ok, og oppmøtet er allerede greit.

Neste orkester opp er Goatwhore, og nå er vi i tøffasdødsthrash-land. Bandet framstår som en total motsetning til bandet før for meg, i det at de er morsomme å se på, men ikke spesielt interessante å høre på. Alt går rett fram, og hørt det før-faktoren er skyhøy. Men bandet koser seg på scenen, spiller tight, så de greier fint å underholde. Kjempekudos for alle piggene!

Nummer tre av de fire som spiller ikveld er Melechesh. Jeg har hørt litt på bandet tidligere, men ikke falt helt for greia. Syns ikke det var en dårlig beskrivelse når det ble kalt «Nile i pling-plong-versjon». Bandet kjører ihvertfall godt på midtøstenmystikk-temaet sine når de kjører igang en 20 minutter lang intro og fyrer opp røkelse for å skape stemning. Får inntrykket av temmelig profesjonelle folk jevnt over, men det strekker seg ikke lengre enn til musikken. Kjedelig, middels gjennomført, og dagens desidert kjipeste vokal. Det er vel en smakssak, men Melechesh står utvilsomt igjen som kveldens tapere for meg. Ekstraminus for lite kreativ tromming!

Vel, kvelden strekker seg mot slutten, og (ENDELIG) kommer Immolation på scenen. Vanskelig å være subjektiv i forhold til et band som er så forbanna forjævlig fett, så driter egentlig en lang faen i å prøve.. Bandet KNUSER, rett og slett. Jeg sliter enda med å komme på én konsert jeg har kost meg mer på enn her. Kan vel godt innrømme at setlisten egentlig var ganske kjedelig i forhold til hvordan det kunne (burde) vært, men føler at det understreker kvaliteten, når det hele likevel oppleves så bra som det gjorde. Kan si med sikkerhet at jeg aldri har gått til en konsert med så enorme forventninger, og likevel får enda mer jeg har turt håpe på. Ross Dolan er rett og slett helt sjef bak mikrofonen, og tidenes feteste dødsmetallvokal er faktisk akkurat like fet live. Og det mens mannen står og fingrer bassen sin som om han aldri hadde gjort annet, imponerende! Vigna skal også ha erke-cred for å spille presist som faen, men likevel slenge rundt på gitaren på et vis jeg aldri har sett maken til. Føler jeg ikke fikk med meg all verdens av Bill Taylor, men det er nok ene og alene Vigna's skyld, med så mye energi som han utviste på scenen. Har store problemer med forstå at mannen bare har gitaren liggende i skapet utenom når han skriver til skive eller før turné. Tromminga er det egentlig lite å si om, har du hørt Immolation på skive skjønner du hva det går i, og det var ikke et fnugg dårligere live. Tror aldri jeg har vært nærmere katarsis enn da bandet kom tilbake på scenen og spilte Harnessing Ruin.

Enkelt og greit en SJUKT fet konsert. Jeg håper virkelig at alle hjerter gledet seg, da det nok blir lenge til vi får besøk av slikt fintfolk igjen….