DAISY’S DEAD – Trondheim – Fru Lundgreen

Beinhard er et band vi har fulgt en stund her i Eternal Terror og de er omtalt både histen og pisten. For en stund siden gikk gutta til det skrittet og skiftet navn til Daisy's Dead. Mer om årsaken til navnebyttet får du vite i et kommende intervju med hele bandet. Akkurat nå skal det handle om konserten gutta gjorde på Fru Lundgreen i Trondheim 2. februar, som var min første med Daisy's Dead. Spenningen var der om dette ville låte likedan som før eller om det var endringer også i det musikalske. Men først skulle man få oppleve et band som kalte seg for Whomo og det de sto for.

 

Whomo var for meg et helt nytt bekjentskap, jeg har faktisk ikke hørt om dem en gang tidligere. Men nå stod de på scenen og serverte de fremmøtte en salig blanding av sjangere. Hovedvekten lå rundt den amerikanske college rocken, men det var innslag av jazz, funk, metal og punk i tillegg til den mest unødvendige coverlåta jeg har hørt. Gutta spilte energisk og ga de fremmøtte det de kunne. Likevel ble dette mer som et koldtbord fullt av retter du enten ikke liker eller ikke vet hva er, men som du allikevel må smake på. Nå skal ikke Whomos navn og rykte svartmales helt, for det var mye i en del av låtene deres som virkelig svingte og det låt bra, men dere bør nok finne ut hvor dere vil ligge musikalsk før dere spiller noen flere konserter.
Litt tilbake til coverlåta; En Nirvana aktig cover av "No Limit" (2 Unlimited) fra midten på 90 tallet var akkurat det jeg trengte i livet mitt akkurat nå. Jeg håper dere aldri spiller den igjen, for fy søren.

 

Etter en ytterst kort pause stod det som en gang var Beinhard, nå Daisy's Dead på scenen og allerede fra første tone var det her klart at her skulle det lukte svidd. Dongeri vester og solbriller var byttet ut med gullskjorte og penklær og det var tydelig at navnebyttet ikke var eneste endringen. Gutta pøste på med sin energiske blanding av det som kan sies å være en blanding av tidlig AC/DC (med Bon Scott) og Rose Tattoo. Et norsk Australia fenomen altså og selv om musikken også var noe endret etter navnebyttet, så har de beholdt grunnstammen i musikken sin og det handler fortsatt om god heftig rock'n roll.

At gutta er samspilte, hersker det ingen tvil om for de har tross alt spilt sammen siden de begynte for første gangen i band. Samspillet, spillegleden og gleden over responsen fra publikum smitter over fra bandet til publikum og det hele utvikler seg til en riktig så trivelig konsertkveld på Fru Lundgreen. At scenen på Fru Lundgreen uten tvil er Trondheims og kanskje Norges mest intime for tiden, var også med på å gjøre dette til en festaften.

Jo da, selv om undertegnede har sett forgjengeren Beinhard mange ganger live, så fortsetter gutta å imponere undertegnede, også som Daisy's Dead. Neste gang de blir å se på en scene, blir under Trondheim Rock Festival. Der vil scenen være 10 ganger så stor, minst, og det skal bli spennende å se hvordan gutta takler den oppgaven.