DESPERADO – Trondheim – Blæst

Hardcorebandet Desperado fra Trondheim avsluttet sin eksistens med konsert på Blæst i Trondheim og Garage i Oslo kvelden før. De hadde funnet ut at nok var nok og erklærte seg selv som død etter disse 2 konsertene. Hvordan det gikk i Oslo, vet jeg lite om, men jeg troppet opp på Blæst for å få med meg gravølet sammen med bandet, fans og andre nysgjerrige som hadde klart å skaffe seg billett til denne lenge i forveien utsolgte konserten. Det ble en fuktig, merkelig og folksom opplevelse som ikke satte de helt store sporene hos undertegnede.

I timene før konserten fikk man se bandets kommende DVD på storskjerm, og det så ut til å være en morsom turnedagbok de har satt sammen. Det var klipp fra uttallige konserter rundt omkring i Europa med masse backstage- og private opptak og er en flott dokumentarfilm om Desperados historie.

Konsertstart ble noe utsatt da bandet ville vente med å begynne til alle var kommet seg inn, og med trege trøndere i køen ble derfor konsertstart utsatt til nærmere kvart på tolv.

Det var helt fullt inne da gutta gikk på scenen. De fleste så ut til å kose seg, men for undertegnede ble det ikke helt det store. Desperado er et band jeg ikke har det helt store forholdet til, sjangeren deres faller egentlig utenfor det jeg normalt hører på. Dessuten ble det for mye mas og kjas og tull og tøv på scenen til at dette egentlig kan kalles en drivende god konsert. Alt som heter konsertfeeling manglet og dette ble mer en aften med mye rart ispedd låtmateriale fra bandets alle utgivelser. Men, når det er sagt, gutta spilte bra, de hadde det gøy, de var aktive og aggressive i spillestilen og de fleste i salen hadde det som sagt koselig og morsomt foran scenen. De fikk oppleve bandet både med og uten originalmedlem Eivind Vangen på gitar og det var både kult og merkelig på en gang. De fikk også oppleve at bandets vokalist Thomas Ryjord stagedive mens han sang, og det i alle fall 2 ganger. Den obligatoriske moshpiten foran scenen var der men det virket som om det ikke helt tok av. Videre fikk vi en annonsert røyk- og drikkepause midt i settet. Dessverre for bandet trakk jeg ut i denne pausen og grunnet et lite ønske om å leke sild i tønne den siste lille timen, valgte jeg å oppholde meg litt i utkanten av den verste folkemengden og gikk dermed glipp av mye av det som foregikk på scenen.

Etter konserten ble undertegnede invitert backstage og man håpet på en liten uttalelse fra bandet sånn helt på tampen, men så snart jeg var oppe i andre etasje, ble jeg jaget ned igjen sammen med resten av de som bandet fant uønsket, og de var det mange av der oppe. Vel, Desperado er nå historie og da sier vi god natt.