TRINACRIA – Trondheim – Trondheim, Blæst

Trinacria består av noise duoen Fe-mail og (deler av) Enslaved. Selv hadde jeg en dundrende hodepine og brygget på en sterk forkjølelse, så jeg var betenksom på om det var verdt turen til Blæst, spesielt siden jeg hadde hørt at det ikke var mange som ble videre imponert over det de gjorde under årets Inferno. Men det tok ikke mange sekunder med dem på scenen før jeg ble skammelig klar over at uansett hva jeg hadde hørt, så var dette helt klart noe det hadde vært dumt å gå glipp av.

Der dundrende noise og elektronica danner basisen i låtene like ofte som tung gitar, var det mye spennende å spore fra gjengen på scenen. Og når Grutle entrer scenen for å legge på en grim vokal på det hele er det like før håret reiser seg på kroppen. Det er uendelige landskap gjengen har danner med musikken sin, og når det samtidig går dystre visuelle effekter på lerret bak scenen er det en fantastisk stemning som blir skapt. Selv om de aller fleste av de oppmøtte virket litt lamslått og undrende over hva det var som foregikk, så løsnet det hele mer og mer utover i den timen Trinacria hadde sammen med oss. Musikalsk er dette noe som nesten ikke kan beskrives, det må rett og slett oppleves, tungt og drivende, nærmest på kanten til doom, med en hel masse noise og electronica.

På den aller siste låten kom de to kvinnemenneskene frem på scenekanten sammen med Grutle, og leverte det som helt klart var den mest komplette "låten" for kvelden. Her var det ikke like mye som lignet på improvisasjon som det til tider var tidligere, ikke at det gjorde de til noe dårligere låter, bare at den siste var en del mer tilgjengelig for publikum. Og det var tydelig at Grutle koset seg på scenen uten å være "hemmet" av bassen sin.

Om dette er slutten på visa for Trinacria som tross alt bare var et bestillingsverk av Inferno i regi av Rikskonsertene vil tiden vise, men jeg ser helt klart frem til å høre mer fra denne gjengen.