MUSE – Trondheim – Trondheim, Dødens Dal

 

UKA var allerede godt i gang når det ble klart for den klart største kvelden under årets UKA. Og ikke var det bare Muse i Dødens Dal, men ett par steinkast unna på Samfundet var det også Immortal. Og ikke nok med det, man kunne jo også få med seg begge konsertene om det var ønskelig, og det var det jo selvfølgelig for undertegnede. UKA i seg selv har fått en hel del pepper både i fra publikum og beboere rundt området av forskjellige grunner, og det skulle ikke være helt uproblematisk for oss her i redaksjonen (eller rettere sagt; meg) med tanke på pass og den slags, men det er en helt annen historie, og allerede mer eller mindre glemt når man står inne i teltet i Dødens Dal som rommer 7000 mennesker, og som selvfølgelig var helt utsolgt denne kvelden.

 

Det var helt tydelig at dette var en spesiell kveld for mange, det var flere hundre meter med kø før dørene ble åpnet, og når de endelig ble åpnet så gikk det ett jubelbrus langs køen.

 

Det var et ganske så ukjent norsk band i fra Bærum som hadde fått den ærefulle oppgaven å varme opp for Muse. Inglow er navnet de har tatt over seg, og det var ikke den helt store "gløden" av gutta på scenen. Her har de en ypperlig sjanse til å vise seg frem for 7000 mennesker, der store deler av dem er studenter fra rundt om hele landet, og ikke minst en hel del presse, også utnytter de sjansen så dårlig, det er en smule skuffende. Men gjengen hadde vel ikke mer å gi oss da…

 

Alle i bandet ble veldig stillestående, og det var så og si kun vokalist Martin Diesen som beveget seg bort fra sin "spot" på scenen. Musikalsk så hadde vel bandet dessverre enda mindre å bidra med. Hvis man tar det amerikanske emo-core bandet The Used, stripper bort de aggressive delene, tar vekk den ganske gode brølevokalen og bytter ut de herlig emosjonelle partiene med kjedelig og platte halv-emo partier. Ja, da har man Inglow. Mildt sagt ble jeg ikke videre imponert. Det var dog et par låter der bassisten prøvde å krydre musikken med litt brøling, men dette kunne han lik så godt bare ha kuttet ut først som sist, for det gjorde bare det hele verre. Publikum var dog generøse og ga de da noe applaus, noe mer enn det de strengt tatt fortjente, men så var det da uansett Muse alle ventet på.

Og når Muse entret scenen eksploderte det både på scenen og blant publikum. Og det er ingen underdrivelse når jeg påstår at Muse stiller opp med den største sceneproduksjonen som har vært satt opp her i Trondheim, det var massivt og imponerende. Med flere skjermer som både spiller film snutter som kler låtene, strofer i fra låtene som blir spilt, og selvfølgelig live-feed av hva som skjer på scenen, flere røykkanoner og et lysshow uten like! Det er selvfølgelig lett å la seg imponere av slik massiv sceneproduksjon, men det som er virkelig imponerende er at de tre gutta på scenen klarer å skape en helt enorm stemning og underholde oss til de grader selv når det er veldig få eller ingen effekter på scenen. Matthew Bellamy (vokal/gitar/piano) klarer jo for eksempel å skape en god effekt bare med å kaste en neve konfetti over seg selv. Og når på toppen av det hele blir dette pakket inn i en krystallklar lyd det er sjeldent man får oppleve på noen konsert, så er det ikke mye å legge fingeren på gitt.

 

Helt i fra første, «Knights of Cydonia», til siste låt, «Take a Bow», er det allsang og full dans fra publikum, alle og en hver er i ekstase og det er lett å bli revet med.

Muse har ett rykte som ett av verdens beste live band, og entertainere, og de klarer helt klart å leve opp til ryktet sitt. Muse var på scenen i en god en og en halv time, og det fantes ikke ett eneste dødt øyeblikk. Vi fikk levert låter i fra deres nyeste skive «Black Holes and Revelations», men også en god del låter fra deres tidligere album, som for meg bød på de største høydepunktene.

 
Men etter konserten var kvelden enda ung, og etter at Muse hadde skint en hel masse lys på den mørke trønderhøsten, var det klart for ett scene skifte og en tur ned på Samfundet for å se att Immortal slukte dette lyset for å gjøre det enda mørkere enn noensinne.