KRAKÒW – Stavanger – Stavanger, Checkpoint Charlie

Jeg returnerte til Checkpoint bare ni dager etter mitt første mote med lokalet. Noe av grunnen var at konserten deres med NOmeansno var dritfet og at det var mycket trivelig der, men jeg hadde også hørt mange lovord om Kraków så i all hovedsak var det nyfikenheten som drev meg dit.
Det viste seg at det ikke finnes mange nysgjerrige personer i Stavanger, i alle fall ikke når det gjelder ørkenrock fra Bergen. Lokalet var like tomt som hodet til Pia Haraldsen når jeg ankom, og det ble ikke bedre utover kvelden. Her var det ikke mye fellesskap av typen støtte-opp-om-de-lokale-arrangørene-og-de-små-spennende-bandene å spore. Som trønder velger jeg å tro at Chelsea-RBK som pågikk samtidig kan ha påvirket det elendige oppmøtet, men mye skyldes nok manglende eventyrlyst hos Rogalendinger.

For nesten tom sal gikk Kraków til verket for å presentere sin EP Dusty Roads og tre nye låter de hadde snekret sammen. Med geitehodeskalle omringet av telys fikk jeg inntrykk av at dette kanskje ble litt røffere enn først antatt, men denne gimmicken gjenspeilet ikke musikken til bandet som spiller ørkenrock i grenseland til metal. Riffene ligger i grenseland stonerrock/stonermetal, men bandet er mye mer rock en metal og selv med det dårlige oppmøtet fikk de utrettet mye. Det hele var seigt, maskulint, hardt og relativt enkelt å sette seg inn i mens bandet fremviste sine kunster. Låter som Hell Ain't No Place To Dwell og Riding A Wave Of Pure Innocence sparker balle live og soloene støttes godt opp av rytmeseksjonen noe som gjør at man får inntrykk av Kraków som et meget samkjørt kollektiv der de spyr ut gromlyd med brei benstilling og fandenivoldsk humør. Jeg ble imponert av at de klarte å holde drivet oppe denne kvelden der mange andre band ville ha mistet gnisten og kan ikke si annet enn at mye av musikken fenget meg. Låter som Money, Ghost Rider og Lost Soul har god dynamikk der de jages fremover og viser god variasjon i låtene til bandet.
Det som trekker ned er at det hele blir litt forutsigbart. Selv om de har god variasjon i låtene er stilen og grunntanken stort sett den samme og ni låter blir i alle fall ikke for få i en slik sammenheng. Bandet jobber med sin neste utgivelse og der kommer det nok mange nye idéer frem i dagslys for de som har lyst til å følge med.

Setliste:
Lost Soul
Dusty Roads
The Goat
Riding A Wave Of Pure Innocence
Coronated King
Drifter
Money
Ghost Rider
Hell Ain't No Place To Dwell