STORÅS 07 – Dag 1 – Storås

Etter en form for åpning av festivalen, så var det klart for første band. *Rockettothesky* fikk æren (eller den vanskelige oppgaven) med å starte det hele. Og det ble ikke akkurat noen pang start, både musikalsk(som forventet) og prestasjons-messig. *Rockettothesky* med Jenny Hval i spissen spiller en form for electronica/folk-pop, noe som i og for seg kan funke bra. Men det gikk trått på scenen, veldig få av publikum var videre entusiastiske og når det til og med ble sunget en del falsk i fra Jenny selv, så var det ikke videre mye å rope hurra for. Så da var det mye enklere å tusle rolig bort i fra området mot slutten av settet for å få med seg noe som skulle piske liv i folk ganske mye kraftigere.

*Temper *er et forholdsvis nytt Trondheims-band med medlemmer (og tidligere medlemmer) i fra band som Gallery, Torch og Suzuka. Men bare glem de bandene med en gang, for *Temper* kan ikke, og bør ikke, sammenlignes med dem. *Temper *stiller i en helt egen klasse! Denne gjengen vant Trøndersk Mesterskap i Rock, på sin aller første konsert! Og det er lett å forstå når man ser, og hører, den enorme energien som ligger i bandet. Bandet kan lett sammenlignes med band som Death, Testament og Meshuggah. Det er jo ikke akkurat smågutter jeg sammenligner dem med, men med den enorme spillegleden og given, og ikke minst herlig, teknisk og brutal metall gjengen på scenen leverer så er de hvert hvert eneste lovpris ord. Vokalist Bjørn gjorde en meget god figur og var ofte fremme og pisket i publikum, han sto for øvrig aldri i ro, han var høyt og lavt på scenen(og utenfor scenen) absolutt hele tiden. Må innrømme jeg er meget spent på hva denne gjengen lirker av seg i fremtiden.

Etter en intens konsert med Temper var det bare å beine bort til motsatt ende av festival området for å få med seg psykedeliske kromspring i fra *Cloroform*, jeg har i en årrekke hatt stor sans for både *Cloroform *og Kaada (som fronter bandet)*. *Og det er nok i *Cloroform* herr Kaada får lirket av seg de særeste kombinasjoner av musikalsk-"galskap". *Clorofrom* er en fin liten blanding av jazz, rock, pop og electronica. Og de har en hel rekke med låter som kan få hvem som helst til å smile bredt, eller bare begynne å danse rundt som en gal, jeg holdt meg for
det aller meste til det første denne gangen gitt. *Cloroform,* som de to tidligere bandene jeg hadde sett i dag, fikk heller ikke den helt store responsen i fra publikum, sikkert mye med at det fortsatt var (forholdsvis) tidlig på kvelden enda, og folk hadde vel ikke nok innabords. Men det var selvfølgelig en gjeng helt fremme med scenen som tok helt av, akkurat som det hør og bør!

"Hey you! Lets kiss!!"

*The Fuel* ble neste ut for meg, og dette bandet har jeg allerede skrytt i skyene etter en konsert på Blæst i Trondheim tidligere i år. Men denne gangen ble jeg en smule(ganske mye egentlig) skuffet. Den gløden og enorme energien bandet hadde på Blæst var nesten helt borte, det ble
ganske stillestående og tamt. Mulig det utgjorde en del at dette var en større scene, og at gjengen dermed ikke klarte å gjenskape den samme kontakten med publikum som de hadde på Blæst. Musikalsk sett så klarte da likevel *The Fuel* å komme med ett knippe meget lovende låter, så selv om jeg ble litt skuffet over selve gigen denne kvelden, så ser jeg fortsatt frem til å høre mye mer fra denne leiren.

På vei til neste konsert stakk jeg nesen så vidt innom *Mari Boine* for å få et nærmere blikk på hva dette kvinnemennesket driver med for tiden, la oss bare la det ligge med at det var stemningsfullt, og til tider ganske så vakkert fremført. Men jeg hadde helt andre tanker i hodet på dette tidspunktet, for for min del så var det ingenting på Storåsfestivalen som krasjet med hverandre, bortsett da selvfølgelig i fra Snöras og *Dia Psalma*. Selv om jeg helt klart kunne ha tenkt med å sett Snöras, så var det ganske enkelt å velge *Dia Psalma*. Disse svenske punkerne har holdt det gående i mange år nå, og selv om de nå har vært borte i fra scenen en stund, er de tilbake hottere enn noen sinne! Selv om det var en smule tidlig og utnevne en festival vinner
allerede, så ble det få band som tok meg så mye med storm som det *Dia Psalma* gjorde denne kvelden. *Dia Psalma *kom med dystre profetier og hjerteskjærene "kjærlighets" historier, i det mørke begynner å senke seg over Storås. En perfekt setting for bandet! Skogen i bakgrunnen, og det dunkle mørket senker seg i mens *Dia Psalma* synger en "ballade" om lille Elsa som ble lurt til døden av nøkken, det kan bare ikke bli bedre! Gutta på scenen koste seg virkelig og gikk rundt og smilte store deler av konserten. Vi fikk levert et par nye låter, bla. deres nyeste singel «Som Man Är» og , selvfølgelig, en hel masse gode gamle klassikere.

*Motorpsycho* var neste ut, og jeg var ganske så tømt etter den fantastiske konserten i fra Dia Psalma, men lite visste jeg da at *Motorpsycho* hadde planer om å overkjøre meg totalt! Selv om bandet slet mye med forferdelig dårlig lyd i starten så ble dette ett fyrverkeri av en konsert. Kenneth Kapstad som har steppet inn i bandet for sommeren virket som et fullverdig medlem helt i fra starten av. Og gutta var virkelig i form, som alltid ga gutta i *Moorpyscho* alt i fra start til slutt. Jeg gikk glipp av deres konsert i Trondheim etter utgivelsen av «Black Hole/ Blank Canvas», så det var morsomt å se dem spille disse låtene live. For de funket utrolig bra! Generelt godt å få
*Motorpsycho* tilbake til et mer røffere, skittent format. Pluss at vi fikk levert så og si det aller beste fra *Motorpsychos* ellers så ganske store diskografi. Dette ble uten tvil en konsert jeg sent kommer til å glemme, og absolutt en av de beste på Storåsfestivalen i år!