GRIMFIST – Oslo – Oslo, Club Maiden

Nedlok arrangerer nok en gang kveld for de musikktørste. Og Nedlok arrangerer ikke hva som helst. På plakaten i kveld stod Grimfist, og det mer ukjente Drottnar, som ble kveldens store for min del.

Drottnar har hatt mest å gjøre med østligere deler av Europa, noe som kanskje forklarer deres mer eller mindre kommunistiske visuelle stil. Drottnar startet hardt og brutalt, og sendte meg bakover i salen. For en attitude! Vokalisten banga i slow-motion med hele kroppen, til nesten enhver tid, og resten av bandet så bare skumle ut. Ikke svartmetallskumle, men kommunistskumle. For å få korta på bordet her, jeg mener ikke de er kommunister, men alle var iført sovjetiske uniformer, med matchende hatt. Av den store, russiske flate typen. Noe av det tøffere vokalisten gjorde var å finne fram roperten for så å skrike teksten fram til mikrofonen. Musikkmessig spiller Drottnar en teknisk form for black metal. Dette er faktisk det nærmeste Ansur jeg noen gang har hørt, og det er ikke hver dag. Bortsett fra at dette var mer ekstremt. Lyden satt også som et skudd denne kvelden, noe de begynner å bli kjent for på Club Maiden. Lyset var sin egen greie. Med strobe i nesten ett sett, ble man lett gæren. Noe som passa til musikken, men ble litt ekstremt til tider. Pluss for å dra det helt ut! Drottnar leverte flott, og jeg veit hva jeg skal følge med på mer i tiden som kommer!

Etter en liten pause – og fortsatt gæren i hue etter stroben til Drottnar, var det Grimfist som stod på scena. Grimfist spiller en brutal daumetal, og slår hardt fra seg! Rundt 100 fordervede sjeler hadde funnet veien gjennom dørene til Club Maiden nå, og de fleste hadde samlet seg foran scena. Full trøkk fra start til slutt! Brutal lyd nok en gang, men (heldigvis?) uten et strobehelvete. Grimfist har fått ny vokalist, og lille mannen leverte stort fra seg. Tendensen er at det blir litt monotont i lengden for underskrevenes del, men de oppmøtte syntes ikke å bry seg så mye om det. Spilleglade mennesker på scena, og musikkglade mennesker foran. Dette var uten tvil en kveld av det gode slaget. Uheldigvis var denne dramenseren nok en gang nødt til å trekke inn tøflene før konsertslutt for å rekke tog. Kjedelig, men brutal virkelighet. Jeg slår bare fast en siste ting, vi gleder oss til neste Nedlok!