TRISTANIA – I konstant utvikling

Dessverre ble dette intervjuet en anelse amputert. Jeg trodde jeg hadde mer enn nok ledig plass på opptakeren min, men ca midtveis i intervjuet måtte jeg innse at der tok jeg kraftig feil. Kombinasjonen alt for mange spørsmål og en svært snakkesalig Anders H. Hidle gjorde at opptaket stoppet da jeg hadde unnagjort ca 2/3 av spørsmålene. Imidlertid tok jeg pennen fatt mot slutten, men i forfjamselsen glemte jeg å stille flere av spørsmålene jeg hadde forberedt. Likevel tror jeg at jeg har fått med det viktigste når det gjelder bandets nye skive, Illumination, turneliv og litt attåt.

ET: Du kan jo begynne med å si noen ord om deres nye skive, Illumination. Hvordan låter den i forhold til deres forrige album, Ashes? Hva har dere gjort annerledes denne gangen?
Anders: De to platene er ganske ulike, det er ingen tvil om det. Vi bestemmer oss aldri på forhånd om at denne gangen skal vi skal gjøre noe annerledes, eller at vi for eksempel nå skal gå i en annen retning. For at vi skal bli fornøyde selv er det viktig at dette er en prosess som skjer helt naturlig. Slik var det også denne gang. Vi begynte å lage musikk, og etter hvert som låtene tok form, så vi hvilken retning det gikk i. Ashes var en veldig mørk, naken og nedstrippet plate. Illumination er en naturlig fortsettelse, men likevel kan den ses på som en motreaksjon til Ashes på samme måte som Ashes var det til World of Glass. Vi har på en måte alltid hatt som et varemerke at vi forandrer oss veldig mye fra plate til plate samtidig som vi mener vi har klart å holde på essensen av det som er Tristania. Der Ashes var nede og innadvent er Illumination mye mer rett i trynet og inneholder langt mer energi enn Ashes.
Denne gangen har vi har prøvd ut mange nye ting, og lekt rundt med nye elementer og ideer slik at Illumination inneholder en del ting som skiller seg ganske radikalt ut i forhold til hva vi tidligere har gjort. På for eksempel ”Sacrilege” har Østen (Bergøy, vokal) brukt en helt ny form for vokal der han nesten hører ut som Ozzy, hehe

ET: Jeg stusset litt på vokalen på akkurat den låten for det høres absolutt ikke ut som Østen…
Anders: Hehe, nei det er faktisk han som synger der. ”Sacrilege” er et ganske eksperimentelt spor som vi opprinnelig hadde tenkt å ha med som bonus på den limiterte utgaven av Illumination. Etter hvert fant vi imidlertid ut at låten var så bra at vi måtte ha den med på platen.

ET: Faktisk var ”Sacrilege” en av de låtene jeg bet meg mest merke i første gang jeg hørte platen. Meget bra låt.
Anders: Ja nettopp. Det er det mange andre som har sagt også. Det er alltid kjekt å kunne overraske.

ET: På Illumination har dere har beveget dere bort fra den tradisjonelle goth metallen, og jeg føler at låtene på Illumination låter mer moderne, er enklere strukturert og mer refrengbaserte enn hva dere tidligere har gjort.
Anders: Ja, dette er nok den skiva vi har gjort som låter mest moderne. Vi hadde to separate uker med preproduksjon her hjemme sammen med Waldemar (Sorychta, som har produsert platen) hvor vi jobbet veldig mye med strukturen i låtene. Målet var at vi skulle fokusere på gode og interessante arrangementer og ikke dvele for lenge med ting. Vi ville at det hele tiden skulle skje noe nytt slik at låtene inneholdt både progresjon og dynamikk. Jeg syns selv at mye av skivas styrke ligger i veldig gjennomarbeidet og gode arrangementer, i tillegg til at låtene selvfølgelig er gode.

ET: Mer rett på sak på en måte.
Anders: Ja absolutt. Det kler på en måte låtene også fordi de inneholder mye energi og ”trøkk”, og da er det litt greit å gå rett på sak.

ET: Jeg føler at dere også har beveget dere mer bort fra metallen og i en rocka retning, mer mot goth rock. Da tenker jeg spesielt på det at låtene har blitt mer refrengbasert.
Anders: Ja, det er nok riktig. Men jeg vil selv beskrive platen som ei metal plate, mer enn ei goth rock plate, men jeg ser helt klart at dette med låtstrukturen med klare refrenger ikke akkurat er typisk metal for å si det sånn. For min del er det imidlertid ikke så viktig hva folk kaller musikken vår. De som lytter til musikken får selv gjøre seg opp en mening. Vi har alltid hatt som mål at musikken skal inneholde mye variasjon. Vi hører selv mye på metal, men vi hører også på mye annen musikk og liker å blande inn elementer som ikke har noe å gjøre med det ”typiske” Tristania soundet. Jeg føler det er mer spennende å blande inn elementer fra totalt ulike sjangere enn å være så veldig sjangerspesifikk.

ET: Og det fungerer, for all del. Selv begynte jeg å høre på Tristania allerede da dere gav ut Widow’s Weeds, og det er en plate jeg setter svært høyt den dag i dag. Imidlertid har jeg ikke hatt spesielt stor sans for det dere har gjort etter Beyond the Veil, og spesielt World Of Glass er et album jeg finner veldig svakt. Førsteinntrykket jeg fikk av Illumination var heller ikke spesielt bra, men etter en god del runder fikk jeg veldig stor sans for platen.
Anders: Kjekt å høre. World Of Glass er nok en plate du enten liker, eller ikke liker. Men jeg føler at Illumination er en skive som trenger mer tid, men når du først kommer inn så sitter den også.

ET: Har dere bevisst kuttet ned på den ekstreme vokalen?
Anders: Nei, slik som ingenting annet ved vår diskografi har vært bevisst. Det er godt mulig at vi gjør det stikk motsatte på neste skive, altså at det blir mer growlevokal igjen. Tidligere har vi ofte skrevet ferdig hele låter (musikalsk), og så har vi begynt å jobbe med det vokale og testet ut forskjellige typer vokal og brukt det vi syns passet best. Denne gang ble imidlertid mange av vokalmelodiene skrevet samtidig med gitarriff og det var ikke før vi var nesten ferdige at vi la merke til at vi nesten ikke hadde growling på platen. Vi prøvde faktisk å bytte ut den melodiøse vokalen med growling flere steder, men vi følte ganske enkelt at det ikke passet inn og at vi snarere svekket låtene i stede for å styrke dem ved å legge på mer growling.

ET: Det merkelige er at jeg faktisk ikke savner growlingen. Det hadde ikke passet inn slik låtene er laget.
Anders: Nei, jeg trur ikke det. Vi fant på en måte ut at growling i seg selv er ikke noen målenhet i forhold til hvor heavy et parti høres ut. For å ta et eksempel så er ”Sacrilege” en av de mest intense og hardeste låtene vi noensinne har skrevet, men den inneholder ikke et ord growling.

ET: Det er Vorph fra Samael som tar seg av det lille som er av growlingen på skiva. Hvordan kom dere i kontakt med han, og hvorfor akkurat han?
Anders: Kjetil, den forrige vokalisten vår, bestemte seg for å slutte etter turnen for Ashes. Han følte rett og slett at han ikke hadde tid til å holde på med musikk på dette nivået. Jeg har selv growlet en del live, som backing vokalist, helt siden starten i tillegg til at jeg gjorde noen ting på både Ashes og World Of Glass. Vi fant derfor ut at jeg og den nye andre gitaristen vår (Svein Terje Solvang) skulle ta oss av growling live, slik at vi trenger å ta inn noen erstatter for Kjetil. Imidlertid var det kun et par måneder igjen til innspilling da Kjetil sluttet, og jeg var mer enn opptatt med å skrive og arrangere låtene slik at jeg ikke fikk tid til å øve og finpusse growlingen min. Derfor følte jeg meg ikke komfortabel med å gjøre jobben, og vi bestemte oss for å finne en annen vokalist som kunne gjøre jobben for denne platen. Vorph var vårt førstevalg og siden Waldemar har jobbet med Samael så gikk det veldig greit å få han til å ta jobben.

ET: Var det egentlig nødvendig å få en såpass kjent person til å gjøre så lite vokal? Han gjør jo ingenting som hvilken som helst annen vokalist ikke kunne gjort.
Anders: På platen er det kun tre låter med growling, men vi har spilt inn ytterligere to låter med Vorphs vokal som vil komme som bonusspor på den limiterte utgaven av platen. Vi tok kontakt med Vorph før vi visste hvor mye han skulle synge, og som nevnt tidligere ble det mindre growling på albumet enn hva vi hadde regnet med. Vi ba spesifikt om at Vorph skulle bruke den brutale vokalen han brukte på to de første Samael skivene, og ikke den mer melodiøse vokalen han bruker nå. Vi ble veldig fornøyde og det var fett å høre han synge slik igjen.

ET: Dere har også kuttet kraftig ned på bruken av kor.
Anders: I forkant av Ashes følte vi på en måte at vi hadde gjort det vi kunne med disse store og pompøse korpartiene, vi følte ganske enkelt at vi ikke kunne gjøre så mye mer interessant ut av dette elementet. Det vi bruker av kor nå begrenser seg til Østen og Vibeke, og ikke et stort kor som tar all oppmerksomheten.

ET: Hvordan var det å jobbe med en så kjent produsent som Waldemar Sorychta?
Anders: Jo, det fungerte veldig bra, og gav absolutt mersmak for oss. Han er jo en produsent som har gjort mange av mine og Einar (Moen, Synth) sine favorittplater som for eksempel Samaels Ceremony of Opposites eller Wolfheart av Moonspell og det er klart at vi har bitt oss merke i han. Faktisk har vi diskutert muligheten om å bruke han som produsent tidligere. Blant annet husker jeg at vi vurderte å bruke han på Beyond The Veil i 1999, men av ulike grunner ble det ikke noe av. Men det skjedde i alle fall nå, og mens vi holdt på å skrive disse låtene innså vi at de trengte en mektig produksjon som støttet de mektige låtene. Jeg trur for eksempel at det hadde blitt helt feil å bruke Waldemar på Ashes fordi hans typiske produksjon og det soundet vi ville ha på platen ville dratt i ulike retninger, men til låtmaterialet på Illumination var han perfekt.
Dette var forresten første gang vi brukte en produsent med stor P, en produsent som per definisjon også blandet seg inn i det kreative. Tidligere, på de tre første platene med Terje Refsnes i Soundsuite Studio og med Ashes i Toproom Studio med Børge Finstad har vi co-produsert platene sammen med en tekniker. Da var det fremdeles vi som hadde det overordnede produsentansvaret, men denne gangen overlot vi alt til produsenten, noe som var veldig befriende for oss slik at vi kunne fokusere 100 prosent på musikken.
Jeg må innrømme at vi var skeptiske da Waldemar kom til Norge for første gang i anledning preproduksjonene. Vi visste at han var en glimrende produsent, men det betydde nødvendigvis ikke at vi ville komme til å jobbe bra sammen. Det ble på en måte en test for begge parter da han kom til Norge. Imidlertid fant vi fort ut at vi kom til å få et veldig bra samarbeid sammen. Allerede under den første låten kom han med en idé som vi faktisk hadde pratet om noen dager i forveien og selv syns var aldeles glimrende. Det ble en god pekepinn på at vi hadde den samme visjonen om hvordan platen skulle bli. Vi hadde et veldig produktivt og fruktbart samarbeid, og vi ønsker helt klart å jobbe med han i fremtiden også.

ET: Det var aldri snakk om å gå tilbake til Soundsuite?
Anders: Nei, det ville blitt helt feil, på samme måte som Waldemars produksjon ikke ville passet til Ashes. Vi har hatt en musikalsk utvikling som gjør at Terjes produksjon ikke ville passet til det soundet vi har nå. Det ville vært å gå et skritt tilbake. Misforstå meg ikke, Terje er en veldig dyktig produsent, men hans produksjon ville ikke passet til dette albumet. Låtmaterialet og produsent ville dratt i to ulike retninger. Slik vi låter nå, er Waldemar den perfekte produsenten for oss.

ET: Er det fortsatt du og Einar som skriver all musikk?
Anders: Ja, det er fortsatt vi to som står for det musikalske. Imidlertid har Østen blitt mer og mer involvert kreativt når det kommer til vokalen. Han skriver mesteparten av tekstene, og han har blitt mer og mer direkte involvert i selve utformingen av vokallinjer og utformingen av vokalideer. 

ET: Bortsett fra at Morten Veland (tidl gitarist/vokalist og låtskriver) forlot bandet i 2000, har dere hatt en meget stabil lineup helt siden starten. Hvordan er kjemien innad i bandet?
Anders: Jo, kjemien er fortsatt meget bra den. Vi har egentlig blitt spart for de verste intrigene, noe som sannsynligvis kommer av at vi var en vennegjeng som dannet bandet i 1996. Vi er fremdeles gode venner som tilbringer mye tid sammen, også utenom bandet.

ET: Har dere fremdeles kontakt med Morten?
Anders: Jada, det er ikke noe vondt blod mellom oss lengre. Det skulle egentlig bare mangle siden det er så mange år siden han forlot bandet. Vi har fortsatt kontakt, og treffes rett som det er på konserter og andre arrangementer, det er alltid hyggelig det.

ET: Hvordan er det å være på et selskap som SPV i forhold til Napalm?
Anders: Det er en stor forskjell, der er det ingen tvil om. Vi er veldig fornøyde med SPV og vi merker at de har mye mer ressurser til rådighet, både finansielt og promoteringsmessig. Vi merket det allerede når vi skulle ut på turne i etterkant av Ashes og havnet sammen med blant annet Nightwish. Nå er jeg ikke noen stor fan av bandet selv, men det er ingen tvil om at det er et stort band som trekker mye folk, og det var en gedigen mulighet for oss å få spille support for dem.
I anledning prelistening session for Illumination fløy SPV inn ca 15 journalister fra heile Europa til Stavanger for å høre gjennom platen, dette er noe som aldri hadde funnet sted om vi fremdeles hadde vært på Napalm Records.

ET: Hvor mange plater har dere skrevet kontrakt for?
Anders: To. Ashes og Illumination, men SPV har opsjon på en til. I praksis vil det si at dersom Illumination lever opp til deres forventninger rent salgsmessig, kommer SPV også til å gi ut den neste skiva vår, men dersom de taper penger på oss så må vi sannsynligvis finne oss et annet selskap.

ET: Har dere planlagt noe turnering i forbindelse med Illumination?
Anders: Ja, vi har mange planer, men puslespillet er langt fra ferdig. Vi jobber med mange tilbud, men det gjenstår fortsatt en del planlegging. Planen er imidlertid at vi skal ut på minimum en, men sannsynligvis to forholdsvis store Europa turneer, i tillegg til en turne i Latin-Amerika og en i USA. I Europa blir det sannsynligvis som headliner, men vi er også åpne for å spille support dersom det er for det rette bandet. I USA er det derimot en forutsetning at vi spiller support, og da bør det helst være for et band som har en fanskare som vi også kan identifisere oss med. Det er enda ikke klart hvilke band det blir, men Type O Negative skal sannsynligvis ut på turne i mars/april og da er det ikke helt utenkelig at vi henger oss på. Men som sagt så er det ingenting som er sikkert enda.

ET: Dere har jo vært innom Latin-Amerika flere ganger tidligere. Hvordan har det vært?
Anders: Fansen der nede er jo ekstremt dedikerte, så det er helt spesielt å få spille der. Vi var i Mexico for første gang i 1999 og det var en helt spesiell opplevelse. Konserten var helt fantastisk, publikum tok helt av og det var en veldig takknemmelig jobb å få spille for dem. Men under signing sessionen etterpå var det tilløp til hysteri, det føltes helt merkelig og vi ble faktisk litt ille berørt. Menneskene der nede ser på band fra Skandinavia som noe av det mest eksotiske de kan tenke seg. Faktisk har metal, og spesielt de mest symfoniske metal bandene blitt ganske store der nede etter hvert, så Latin-Amerika har helt klart blitt et veldig viktig marked også for oss. Vi gleder oss alltid til å reise ned til Latin-Amerika og det er alltid moro å få spille for et så takknemmelig publikum.

ET: Hva var det som gjorde at Einar ikke ble med på turneen i etterkant av Ashes?
Anders: Einar har faktisk ikke vært med på turne på flere år. Han har en veldig krevende jobb som tar mye tid, i tillegg til at han ble far i fjor, derfor kommer han heller ikke til å være med på turneen for Illumination. Imidlertid kommer han sannsynligvis til å være med på enkelte store festivaler hvor det er store scener og det hadde vært kjekt å ha med live synth. 

ET: Det er vel på tide at også dere gir ut en DVD snart?
Anders: Vi har snakket om å få til en DVD lenge, men vi vil gjøre det skikkelig når vi først gjør det og derfor kommer vi til å vente til vi har et skikkelig budsjett og kan lage en gjennomført DVD. Det er nok av band som gir ut kjipe DVD-er som nærmest kan ses på som et hån mot formatet. Vi har tenkt litt på å gjøre noe i anledning bandets ti års jubileum som er neste år, men vi har ingen konkrete planer foreløpig. Men når det først gjøres, skal det være skikkelig med optimal lyd og bilde, promovideoer, intervjuer, backstage fotage etc. Ikke noe hastverksprodukt.

ET: Hvordan ser du i dag på skiver som Widow’s Weeds og Beyond the Veil? Dagens Tristania har ikke så mye til felles med disse.
Anders: Som jeg nevnte tidligere så er dette skiver som er veldig annerledes i forhold til hvordan dagens Tristania låter. Alle platene vi har laget er veldig forskjellige, men de representerer alle et skritt i bandets evolusjon og jeg trur at fansen likevel vil finne en rød tråd som går gjennom alle platene våre. Til tross for at vi har forandret oss mye siden starten, har vi mange elementer som fortsatt går igjen slik at en fremdeles hører at det er samme bandet som står bak musikken.
Widow's Weeds er et album som var veldig tro mot goth metal sjangeren, og er en plate som ofte blir trukket frem som en klassiker innenfor sjangeren. På Beyond The Veil gikk vi i en mer ekstrem retning med mer brutale partier og noe black metal, i tillegg til at vi eksperimenterte mer. Jeg ble også mer involvert i låtskrivingen, og sammen med Einar laget vi låter som Heretique og Opus Relinque som skilte seg forholdsvis sterkt ut fra de øvrige låtene. Begge disse skivene er en naturlig del av bandets utvikling og jeg er stolt over begge platene.

ET: Hva med World of Glass? Var det en vanskelig plate å lage? Følte dere at dere hadde noe å bevise i og med at dere hadde mistet en av låtskriverne?
Anders: Egentlig ikke. Allerede før Morten forlot bandet hadde jeg og Einar lagd store deler av platen. Morten forlot bandet fordi vi hadde ulikt syn på hvilken retning bandet skulle gå i, og dette hører en ganske klart dersom en hører på World of Glass og Sirenias første skive. Vi følte egentlig ikke at vi hadde noe å bevise, og hele bandet var veldig beviste på retningen vi gikk i.