TRIOSPHERE – Trondheim – Trondheim, Blæst

Endelig var det klart for releasepartyet for debutskiva til TRIOSPHERE. Onwards skulle feires hjemme i Trondheim men jeg må si at jeg var en smule skeptisk til om det skulle dukke opp mye folk på konserten. Metalfolk i Trondheim er ikke akkurat kjent for å komme på denne typen metalkonserter og klokken 23:00 var det ikke mange sjelene som hadde dukket opp. Det så mørkt ut, men så var det som om noen slo på en bryter. Folket strømmet på og det ble riktig så folksomt inne på Blæst da de endelig åpnet dørene oppe. De var en salig blanding av Trondheimsfolk og tilreisende fans og alt lå til rette for en bra konsert. På toppen av det hele så hadde Blæst utrolig nok satt ned prisen på pilsen, og denne kvelden kostet den faktisk under femtilappen. Kanskje det hjalp med den utblåsningen jeg hadde i Blitzkrieg 4 omtalen min, hehe.

 

Før jeg skal skrive et eneste ord om Triosphere og det de presterte, så må jeg få lov til å skryte av lyden også denne kvelden. Det er ytterst sjelden man får oppleve så bra lyd som det vi fikk under denne konserten. Den var god så og si uansett hvor du befant deg i lokalet, og slikt varmer. Så en ekstra pluss der til lydmannen.

 

Som oppvarming fikk vi en akustisk låt av Petter Selliseth og den ble meget godt mottatt. Petter er kjent fra band som Misplaced Neighbourhood og Pictorial Wand og var også mannen som drev Rockin de siste årene. Petter har en meget behagelig stemme som passer akkurat denne typen musikk godt, men selv om dette var en noget uvanlig åpning på denne konserten med Triosphere, fikk Petter velfortjent applaus og oppmerksomhet fra publikum, og samtidig fikk han dratt inn folket som stod/satt ute. Ergo, jobb utført, og det kun i løpet av denne ene låta han serverte oss.

 

Noe må jeg klage på denne gangen også, og det må bli den ventepausen som deretter oppstod; den var unødvendig. Alt var lagt til rette for at Triosphere skulle entre scenen rett etter at Petter Selliseth var ferdig, men så skjedde ikke. Det gikk noen minutter, riktignok ikke mange, før kveldens hedersgjester entret scenen og kveldens store fest kunne begynne. Dermed ble det til at enkelte tok seg en tur ut igjen i stedet for å vente på Triosphere.

 

Det store spørsmålstegnet man gikk og bar på i forkant av denne releasekonserten, det var om låtene fra Onwards ville funke bra live eller veldig bra live. Man hadde en viss formening om at de ville funke, men hvor bra; det gjenstod å høre. Det viste seg ganske raskt at vi hadde ingenting å bekymre oss over. Alt satt perfekt og Marcus, Tor Ole, Ida og det vi fikk se av en bortgjemt Ørjan, strålte allerede fra første tone av. Publikum var også med hele tiden og jeg tror alle inne på Blæst denne kvelden storkoste seg ved å høre glimrende heavy metal bli servert fra scenen mens de nøt sine ”under 50-lappen” kr forholdsvis rimelige halvlitere.

 

Triosphere spilte låtene på Onwards nesten i samme rekkefølge som på skiva. Det var ett par unntak på slutten, som for øvrig ikke var det dummeste de har gjort. Å ta Sunriser helt til slutt var perfekt. Det er vel få andre låter på Onwards som passer bedre som avslutningslåt enn hva tilfellet er med Sunriser.

 

Den nest siste låta de spilte for oss, var en glimrende cover av Wild Child (WASP), og her gjorde Ida noe med stemmen sin. Hun gikk ned ett par hakk i toneleiet og vips så hadde vi en Blackie Lawless med pupper på scenen. Når Ida gjør slikt med stemmen sin, da blir det så likt med originalen at det nesten er skremmende.

 

For å fortsette å skryte av denne stemmen til Ida; den er ytterst kraftfull og du hører når hun tar i litt ekstra at stemmen ganske enkelt blir høyere i volum. Det er smått sykt som hun synger og når låtene på Onwards i tillegg er såpass melodiøse, der Ida gjør veldig mye av det melodiøse, da blir det bare fryd og gammen å stå og se på.

 

Spilleglede var et uttrykk som virkelig fikk en ny mening denne kvelden.

Ida strålte seg igjennom konserten og resten av bandet, ja også inkludert Ida, det gnistret av dem, hele tiden. Marcus Silver var som alltid over alt på scenen. Nede i knestående (ække sikker på denne), oppe sammen med Ørjan ved trommene og ellers der hvor det er plass. Det var veldig morsomt å se dem og når tonene vi fikk servert fra Triosphere satt som støpt, jo da kan man ikke klage så mye gitt. Detta var gøy å få oppleve; takk til Triosphere som gjorde dette til en flott konsertopplevelse og takk til lydmannen som gjorde den ekstra flott, dere ruler alle sammen.

 

 

Setliste:

 

Onwards Part I

Onwards Part II

Trinity

Lament

Spitfire

Onwards Part III

Wild Side (Mötley Crüe)

The Silver Lining

Gunnin’ For Glory

Twilight

Wild Child (WASP)

Sunriser