MAX MIDSUN – Trondheim – Trondheim, Blæst

Bilder av Rune.

Så var tiden inne for Max Midsun’s release konsert. Blæst var stedet og halloween var tidspunktet. Bandet har nettopp kommet tilbake fra en mini turne med Keep Of Kalessin og Imbalance, så låtene burde sitte bra og opptreden burde være polert.

Desverre måtte vi først lide oss gjennom noe som lignet på stoner-rock i form av Third Kind.
Musikken passet bra som oppvarming og kvaliteten var til dels grei, desverre ble alt ødelagt av vokalisten som burde vært fritatt alle mikrofonprivilegene sine til evig tid! Han kunne knapt bære sin egen stemme og i alle fall ikke bandet. Kort fortalt satte han STONER på plass i stoner rock og alt annet kom i andre rekke!

Playlist:
Who cares?
 
Så var det tid for Max Midsun, og jeg skal ikke påstå at de har ett mer edruelig forhold til rusmidler, men de har i så fall en mye høyere toleranse og/eller sunn fornuft så det påvirket ikke konserten deres. Siden albumet deres kom akkurat i tide til konserten og promo ikke kom i tide ble det begrenset mulighet til å sette seg inn i materialet og eneste gjennomlytting ble foretatt på en uformell listening session i forkant av konserten. Etter en rask gjennomlytting + et forhåndsinntrykk som hellet mot Kyuss ble jeg overrasket over hvor hardt de sparket i gang fra start, men de satte etterhvert et tempo som jeg kjente meg igjen i og vokalen til Kim startet å skinne! Det var god plass under konserten så jeg kunne fritt spankulere rundt og mente at lyden var god nok over hele linja, så jeg ble stående i et hjørne med en pils og bare observere det som foregikk på scenen. Bassgangen til Isaac kom skikkelig til sin rett etter litt skruing på pulten og Lars på the drums fikk selvtillitten i orden etter to-tre låter og derifra begynte jeg å bli frelst. Eneste jeg hadde forventet så mye mer av var backing vocal fra gitarist Rune. For det første var den sjelden i bruk og for det andre tok en lettere påvirket Manifest vokalist ved navn Stian seg opp på scenen og overkjørte den i alt for stor grad. Jeg kan ikke ungå å kommentere Kim igjen siden han var en Gud på scenen og mitt eneste fokuspunkt siden musikken var mer eller mindre ukjent. Med sitt sleske smil, enkle fakter og fortreffelige stemme trollbandt han meg totalt. Max Midsun balanserer mellom det enkle og det brutale så ikke forvent noe storslagent sceneshow. Sjangeren de opererer innen leder skjelden til de store faktene på scenen, men Rune prøvde litt hopping og banging for å få liv i de få som hadde tatt turen, men hovedvekten av fokuset havnet på Kim som var den eneste uten tøyler på scenen. Nå er det allerede nevnt at jeg ikke kjenner låtene godt nok og at det var release party, men på skiva som jeg snart skal sette meg inn i håper jeg på mye sterkere preg av gammel stoner rock og kraftigere lyd på gitarene. 

The Veldig Interne Setlist:

Rocke Låta
Pain
Bænge Låta
Nye Låta
Magda
The Blood
Feeding Frenzy
Max Midsun
Ballada
Suffering
Liberator