CANNIBAL CORPSE – Trondheim – Trondheim, Rosendal Scene

Det var duket for kanskje årets konsert i det som er musikkørkenen Trondheim. Det legendariske amerikanske deathmetal bandet Cannibal Corpse gjestet byen i forbindelse med sin Skandinavia-turne. Med seg på turneen hadde bandet med seg svenske Spawn Of Possession, og som en liten bonus for Trondhjemmerne gjestet Sanctification nok en gang byen, også de svenske. 

Sanctification var først ute denne kvelden, og leverte varene så det holdt for et litt glissent oppmøte. De spiller en form for lynkjapp amerikansk deathmetal som treffer undertegnede midt i hjertet. Det var rått og intenst hele greia, og med en levende dynamo bak trommene. Seriøst, jeg ble skikkelig imponert av det Sanctifications trommis leverte i dette settet. Her snakker vi tempo og teknikk! Vokalisten fremsto med sin veldige kroppsbygning og brutale stemme som en du aller helst ikke vil møte i en mørk bakgate en sen kveld, og gitaristene jobbet hardt ut fra det jeg fikk med meg. Lyden var helt ok, spesielt med ørepropper. Bandet var noe stillestående på scenen, men totalt sett så var det en meget god (om noe kort) opptreden fra Sanctifiaction. Undertegnede ble i alle fall frelst, og skal skaffe seg bandets skive; ”Misanthropic Salvation”, så snart som mulig. Sjekk den ut du også.

Så var det tid for å få med seg kveldens andre svenske band; Spawn Of Possession. Jeg hadde aldri hørt noe av bandet tidligere, men hadde fått med meg at det var snakk om teknisk og brutal deathmetal. Men dette var ikke teknisk deathmetal. Det var VELDIG teknisk deathmetal! Det var interessant å se hvordan fingrene på gitaristene harvet opp og ned på gitarhalsene, mens musikerne i seg selv stod helt stille. Vokalisten gjorde sitt beste for å få liv i publikum, og en liten moshpit dukket da også opp etter hvert. SOP leverte et veldig bra sett, men i og med at jeg ikke hadde hørt bandets repertoar tidligere, ble det til tider litt kaotisk. Det skjer så utrolig mye i ei SOP-låt, og det gikk meg litt over hodet til tider. Lyden var ok, og det virket som om bandet likte seg der oppe.

Cannibal Corpse. Jeg har vært fan av dette bandet siden 1991, da jeg 12 år gammel hørte slik musikk for første gang. På en måte så har jeg Cannibal Corpse å takke for at jeg i det hele tatt hører på ekstrem metal, så det kom neppe som en bombe for min familie at DETTE var noe jeg ikke skulle gå glipp av!
Hva skal jeg så si? Jo, dette er det største jeg har opplevd på konsert noensinne. Salen var mer eller mindre fullpakket, og til stor jubel kom de kannibalske likene ut på scenen og blåste vekk all tvil man måtte ha. De startet med klassikeren ”Shredded Humans” fra skiva Eaten Back To Life”, og derfra og ut var det en ren parademarsj i topplåter. Det var intenst og rått, og publikum var helt i hundre. Dessverre så var det tydelig at ikke alle i salen var der for musikken sin skyld. Flere ølglass ble kastet rundt omkring, på andre publikummere og ikke minst på bandet selv. Noe Fisher-himself selvfølgelig ikke likte. Dette er en jævla u-kultur som bør rives opp med roten. Med det mener jeg at dersom dere på en konsert ser noen gjøre slikt, så si fra til vaktene med en gang eller bank livskiten ut av denne personen dersom han/hun ikke viser vilje til å gi seg.
Bandets nye gitarist, Jeremy Turner, viste seg å funke bra oppe på scenen, og dersom han nå skulle få en permanent plass i bandet, kan man sikkert vente seg noe bra senere. Lyden var jevnt over godkjent, men ikke spesielt imponerende. Selv med gode øreplugger syntes jeg det låt litt grumsete, men når man kjenner låtmaterialet så godt som jeg gjør, så gjorde ikke det så veldig mye. Dette med øreplugger er forresten noe jeg vil oppfordre flere til å bruke.
Folk flest så ut til å storkose seg, og når bandet fremførte min personlige favoritt ”Devoured By Vermin”, var det min tur til å gå bananas. Fett som f! Bandet avsluttet som vanlig med klassikeren ”Hammer Smashed Face”, og etter endt konsert kom bandmedlemmene frem og hilste på de som stod igjen fremme ved scenen. Tøft, og det viser hvor ”down to earth” dette bandet egentlig er. Tror nok de fleste i salen gikk hjem med et smil om munnen denne kvelden, det gjorde i alle fall jeg.