THE BLEKKMETAL EVENT – Etterpåprat med Jannicke
- by Rune Grande
- Posted on 13-12-2015
THE BLEKKMETAL EVENT ble en stor suksess og da må man hylle den som hylles kan, og da først og fremst Jannicke Wiese-Hansen, primus motor for hele festivalen. Vi har tatt oss en liten prat med Jannicke for å høre hva hun husker best fra de tre dagene i november.
Vel overstått fest(ival). Gikk alt som Jannicke ønsket?
Takker og bukker! Dette gikk over all forventning! Tatovører, band, publikum og andre medvirkende hadde en fet opplevelse og der var mange glis ute og gikk, så ja,- arrangementet gikk strålende!
Man kommer dog ikke utenom hendelsene i Paris den fredagen…. Og mange var preget av det. Vi hadde frivillige fra Frankrike bl.a.- og disse måtte selvsagt taes ekstra hensyn til og vare på under hele helgen. Vi valgte å fortsette eventen alle tre dager, for det følte vi var vårt eneste valg, om enn med enda mer fokus på sikkerhet. Black Metal er krig, og da kjører man på. Man kan ikke la slikt vinne, og de som var berørte hos oss, trengte det også.
Kom det nok folk på festen til Jannicke?
Det ble dessverre ikke helt utsolgt,- hvilket jo var synd, men der var absolutt mye folk og de som var der gliste bredt stort sett konstant, så joda,- vi er nøgd.
Dette var en veldig innholdsrik festival. Hva er Jannicke mest fornøyd med?
Jeg er fornøyd med hele helgen, for å være ærlig….Alt gikk som smurt, maskineriet virket og alle gjorde oppgavene sine 120 %,- så både band, tatovører og andre aktører virket særdeles fornøyd med arrangementet og organisering. Jeg er også veldig fornøyd med at jeg klarte å senke skuldrene nok til å få med meg det meste av konsertene selv 🙂 I tillegg synes jeg det er fantastisk hvor folk stilte opp i hytt og vær for å få til denne helgen….Alt ifra Bergen Backline, Let’s Buzz og de frivillige,- til Christopher Haatuft fra Lysverket, Jørgen Sørheim og Øyvind Vestrheim som kokkelerte backstage. Bl.a. hadde vi pattegris til middag på fredagen!…Luksus! 😉
I tillegg må vel nevnes at der var så mange debuter på BlekkMetal, og det var jo fenomenalt!
– Kristian Gaahl Espedal hadde både sin første egne utstilling her, samt sin debut med sitt nye band Gaahls Wyrd.
– Enslaved spilte en låt de aldri har spilt live før
– The C.L.A.S.P. ritual var jo laget kun for denne anledningen, og der ble bl.a. spilt en Gaahlskagg og en Deathcult låt for første gang…..
– Erlend Erichsen leste høyt fra en bok som han ikke har utgitt ennå
– Trym Torson ( trommis for Emperor,- ex-Enslaved) jobbet for første gang på en tatoveringsmesse her
– Jörg Buttgereit fikk for første gang sett og hørt Taakes versjon av hans film-musikk
– Flere tatovører var for første gang i Norge….
I det hele tatt,- det var mange helt nye happenings pakket inn sammen med det gamle vi ville fokusere på denne helgen.
Fikk Jannicke seg noen nye blekkansamlinger på kroppen?
Ja, jeg fikk meg to nye,- En demon på leggen av Lior Cifer, vel og merke på tirsdagen etter BlekkMetal,- men like fullt i den anledning…Samt en på-sparket håndtatovering av Tim Lehi. Dagfinn fra Karma Tattoo i Haugesund og Tim Lehi fra USA satt side om side og tatoverte,- og siste dagen laget de et symbol for Blekkmetal sammen,- dette tatoverte de på hverandre, og kollegaer løp og fant meg og fortalte det,- dermed fikk jeg meg det merket tatovert også. Jeg har lenge snakket om å få meg tatoveringer på hendene, og dette var jo en perfekt begynnelse 😉 I ukene som har fulgt, har flere av arrangørene fått dette merket tatovert på seg, som minne om en fantastisk helg.
Jeg hadde tilbud fra den enestående Kelly Doty om en tatovering på søndagen, men dessverre fant jeg ikke tid til å ligge stille i flere timer den dagen. Det ble for travelt. veldig synd, for hun er helt utrolig dyktig og jeg hadde så lyst. Men jeg får ta turen over dammen til USA og besøke henne der istedet.
Er Jannicke sliten?
Ja, sliten er jeg absolutt…Det var vel i gjennomsnitt 3-4 timer søvn i døgnet de siste ukene og månedene før BlekkMetal,- og siden jeg aldri har arrangert hverken tattoomesse, kunstutstilling, filmfestival eller metalfestival før, så var det mye som skulle organiseres. Jeg har begynt så smått å lande nå,- og tar meg fri der jeg kan,- og er glad det blir med denne ene gangen, samme hvor gøy det var da det stod på.
(Photo: Andrea Chirulescu)
Dette var en engangsevent og vil vel aldri skje igjen. Har Jannicke noen minneverdige øyeblikk som hun vil dele med oss?
Der er mange øyeblikk….Men det mest intense var nok da Taake åpnet sin konsert med framføring av film-musikken til Der Todesking…. Det var den mest sinnsyke konsertopplevelsen jeg har hatt….Gåsehud, klump i halsen,- sommerfugler…alt som kan blandes sammen av intense følelser på en gang. Musikken fra filmen betyr mye for meg,- og akkurat der og da ble BlekkMetal veldig virkelig. BlekkMetal og alle minner fra fordums år…
Einar Selviks konsert på afterpartyet på Garage søndagskveld var også fantastisk. Det samme var Gaahls duett med Lindy Fay under Gaahls Wyrd konserten….Samt Kampfar, som spilte med Thomas på scenen etter mange år uten ham… I tillegg var Q&A-ene noe for seg selv… Dirge Rep og Harald Fossbergs samtale med Jörg Buttgereit om filmene hans og inspirasjonen…. Finn Bjørn Tønder som snakket om medias opplevelse av tidlige Black Metal år…Pyttens foredrag om innspillinger i Grieghallen etc… Der var så mange magiske øyeblikk….
Jeg føler meg jo som en mor som vil skryte av alle barna sine,- alle bandene var intense i sine konserter…De fleste av dem har jeg sett live før,- men jeg har aldri sett noen av dem spille så bra som de gjorde denne helgen… Samtlige markerte sin tyngde, grunn og plass i historien… Og the C.L.A.S.P. ritual var episk!
Er Jannicke glad det bare blir med denne ene gangen? Eller frister det med gjentakelse?
Hehe, jeg er særdeles glad for at det bare blir denne gangen. Jeg tror ikke denne helgen kunne vært gjenskapt noensinne…. Og nettopp det at det bare var en event og ikke en årlig happening, gjorde det så spesielt, -det gjorde noe med stemningen…Og dessuten er barna mine glade for å ha meg tilbake nå,-ikke minst mentalt tilstedeværende.
The Blekkmetal Event 2015
(Photo: Andrea Chirulescu)
Hvordan har tilbakemeldingene vært fra tatovørene, bandene og festivaldeltagerne underveis og i ettertid?
Vel… Både underveis og i ettertid har tilbakemeldingene vært helt overveldende…Mange hevder aldri ha vært på en bedre festival, evt ikke vært på noe så bra siden Hole in the Sky,- hvilket jeg bare kan ta som et enormt kompliment,- for den festivalen var fantastisk. Tatovørene var storfornøyde og har brukt dager og uker på å lande etter opplevelsen. De følte seg veldig godt ivaretatt, og det var selvsagt veldig viktig for oss.
Jeg er ikke så veldig bevandret i blekkets verden men vet at i metallens verden oppstår det mange nye vennskap under slike festivaler. Bånd knyttes og den evigvoksende metalfamilien vokser seg stadig større. Er det likedan blant tatovørene og blir det da riktig å kalle en event som dette en diger «familiefest»?
Ofte får ikke tatovørene vært så sosiale på messer, for de sitter på sin plass og jobber hele dagen, alle dagene…Etter endt messe er der afterparties og man får preiket og minglet litt,- men gjerne ikke i samme grad som her på BlekkMetal. Vi la jo opp til at tatoverings-messen stengte ca kl 20:00 og at dermed tatovørene skulle få fri på kvelden til nettopp å sosialisere seg og se konserter….Så bånd har absolutt blitt knyttet her. I tillegg ble bandmedlemmer tatovert på messen, og kunstnere, filmregissører og kokker ( Christopher Haatuft fra Lysverket, og Jørgen Sørheim fra Søtt og Salt, samt Øyvind Vestrheim stod for middagene backstage under festivalen) ble gående om hverandre og se hverandres verk. -Man kan definitivt si at bånd ble knyttet på kryss og tvers av de forskjellige gruppene og aktører på BlekkMetal. Og etter glisene på de aller fleste å dømme, kan en diger Familiefest være en treffende beskrivelse… En av musikerne klaget spøkefullt over at det ble nesten for koselig for Black Metal, denne helgen.
Pictures from THE BLEKKMETAL EVENT