EXELOUME – Et lite mellommåltid

EXELOUME – Et lite mellommåltid

Trønderske EXELOUME har rukket å skaffe seg en fin fanbase etter debutalbum "Fairytale of Perversion" og en del utvalgte konserter. De slapp tidligere i år en EP kalt "Return of the Nephilim", en EP jeg selv synes var litt annerledes enn debuten og dermed ble primus motor Tom Wahl kalt inn på teppet for et lite intervju.

Exeloume har nettopp sluppet en ny fire spors EP. Folk flest vil helst ha fullengder, så hvorfor EP?

Vel, denne EP’en må sees på som et lite mellommåltid. Exeloume jobber sakte, og kommer nok aldri til å bli et band som spytter ut skiver i høyt tempo. Derfor tenkte vi rett og slett å gi folket en liten godbit å kose seg med frem til neste skive. De som vil, har muligheten til å høre noe nytt, samtidig som vi viser at det fremdeles er liv i oss.

Exeloume_Return.jpg

Hva kan dere si om denne EP-en? Er den en forsmak på neste fullengder?

It is what it is. En EP med fire nye låter, og ingen av de tenkter vi å spille inn på nytt på neste fullengder. Vi har ikke jobbet spesielt annerledes med disse låtene enn på debuten, og vi vil vel heller ikke gjøre noen helomvendinger på neste fullengder. Men vi er heldigvis ikke bundet av en spesiell sjanger, og kan derfor leke oss som vi lyster også fremover.

Tempoet er skrudd opp bittelitt og ting er kanskje mindre progressivt om det var på debuten i tillegg til at det er mer death metal preg over låtene. Er det en naturlig utvikling?

Det er litt vanskelig å se sitt eget arbeid utenfra så det er vanskelig å svare på, noen anmeldere har endog antydet at de synes disse låtene er MER progressive enn debuten uten at det er noe vi har filosofert noe særlig på selv. En EP på fire spor er selvsagt enklere å analysere i dybden, for oss gir formatet samtidig langt mindre rom for variasjon. Forrige skive hadde i mine ører flere rene death metal-låter (f.eks ‘Hellhole’ og ‘Our Poisonous Creation’), og det vil det nok bli på neste skive også. Som tidligere nevnt så har vi ikke jobbet noe bevisst annerledes med disse låtene, men at vi har beveget oss mer mot death metal denne gangen er kanskje sant. Øystein la stemmen noe dypere denne gangen, den knirkete vokalstilen sliter veldig på stemmebåndene hans live. På neste skive med plass til flere låter vil det iallefall bli langt mer variasjon i materialet, så får snittet vise hvor vi skal plasseres i sjanger-helvete.

Personlig lager jeg musikk på nøyaktig samme måte nå som jeg gjorde  i band som Mist Enticer, Maelström eller Killing for Company. Det som gir låtene personlighet er folkene som fremfører musikken, og i Exeloume jobber jeg med suverene musikere som kan ta det enkelste parti og løfte det til himmels.

Exeloume_1.jpg

Repka har også tegnet dette coveret. Føler dere at dere nesten må fortsette med hans coverart når dere først begynte med det eller er det andre årsaker til at han er involvert på denne utgivelsen også?

Vi er fornøyd med Repka, så hvorfor skulle vi bruke noen andre? Han er enkel å jobbe med og vi digger resultatet. Sjansen er nok veldig stor for at det blir han neste gang også, ja. Ikke oss det står på, iallefall.

Debuten «Fairytale of Perversion» ble for det meste skamrost i metalmedia. Hvordan taklet dere det?

Blåste alle pengene på kokain, og dro "vet du ikke hvem jeg er, eller?" i køa på Rema 1000?! Neida, det taklet vi helt fint. Men det var veldig gøy med tanke på alt arbeid, svette, penger, blod og tårer som ble lagt ned i arbeidet med debuten. Istedet for å spille inn demoer og sende rundt, gjorde vi ferdig hele skiva akkurat slik vi ville ha den, uten tanke på kostnader, det er klart at hvis det hadde gått til helsike så hadde vi kanskje mistet litt gnisten. Det er ikke noe en fattig rocker kan gjøre så mange ganger, men det gikk greit å få ut plata. Vi fikk jobbet med Repka, Andy LaRoque, Dan Swanö, dratt på norgesturnè og spilt på noen festivaler. Og i baklomma har vi ca 50-60 gode anmeldelser. Ikke verst for en gjeng gamliser. At vi også får positive tilbakemelding fra fans rundt om i hele verden er selvsagt også kjempegøy.

Hvordan er det å begynne å jobbe med et nytt album med tanke på de forventningene som settes etter et debutalbum som «Fairytale of Perversion»?

Forventninger er det bare å drite i, ikke har vi merket noe av det heller. Vi kommer til å jobbe i vårt tempo (ikke det kjappeste, som nevnt). Ei heller kommer vi til å gjøre noe radikale endringer, jeg satser på at både Øystein og Andrè legger noen fete låter på bordet også denne gangen. Så får vi satse på at summen av felles arbeid blir noe som fenger folk også på den vanskelige andreplata. Vi spiller en snever sjanger, og har ingen planer om å ende opp i Melodi Grand Prix.

Exeloume_11_2.jpg

Setter dere press på dere selv?

Vi har spilt over evne siden starten, og etterhvert som vi mestrer noe drar vi musikken enda et hakk videre. Det kan være til tider frustrerende, men når det løsner er det belønning nok. Men utover det har vel mottoet vårt vært "alt er lov og full pupp". Ikke noe ‘less is more’ her i gården, nei.

Når kan man vente seg en ny fullengder fra Exeloume?

Ikke vent, er mitt beste råd. Forhåpentligvis har vi nok låtmaterialet til å få spilt inn en skive i løpet av 2014. Forhåpentligvis ute høsten 2014/våren 2015. Men før vi starter med ny plate, har vi et annet prosjekt vi skal bruke tid på frem mot høsten. Det ligger iallefall 3-4 nye låter og venter i skuffa, og innen det blir tid for å øve inn nytt materialet så skal det være nok å ta av.

Er det ellers noe som er verd å nevne i forbindelse med Exeloume? Er lineupen fin og stabil?

Ingen forandringer i line-up’en, nei. Men alle mann har vel nok å holde fingra i; være seg jobb, hus, kvinnfolk, unger, familie eller andre band. Voksen nå, hehe.

https://www.facebook.com/exeloume